Begynnelsen til den nye verdens samfunn

1. Hvordan vil den nye verden ha sitt samfunn? Hvordan har opprettelsen av Riket allerede berørt oss?

DEN gamle verden har sitt samfunn eller en bestemt samfunnsordning som dens folk lever under. Den nye verden skal også ha sitt samfunn, og alle dets medlemmer skal leve i harmoni med en rettferdig ordning. Satan Djevelen, som er gud for den nåværende onde tingenes ordning, er den usynlige hersker over den gamle verdens samfunn, men han skal ikke være den nye verdens gud. Hans onde ordning skal bli utslettet av den kommende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpb. 16: 14—16) Jehova, hvis universelle overhøyhet Satan har utfordret, skal være den nye verdens eneste, sanne og levende Gud. Han vil regjere gjennom sin Sønns, Kongen Jesu Kristi, teokratiske regjering. Dette rike vil opprette nye tingenes ordninger, de som Bibelen omtaler som kommende. Ja, selve opprettelsen av Guds rike i himlene ved at Han satte sin Sønn på tronen i 1914, førte til en radikal forandring i virksomheten til Guds åndelige barn som var under den nye pakt. Det har på en vidunderlig måte forandret det budskap de forkynner over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Ja, det har lagt en «ny sang» i deres munn, sangen om Guds rike, som endelig er født etter en venteperiode på mange tusen år. (Åpb. 14: 3; 12: 1—10) De tingenes ordninger vi har levd under i harmoni med den nye pakt, har vært herlige, det må vi innrømme; men de som skal rå i den nye verden vil være mye herligere for hele dens samfunn.

2. Hvorfor vil det bli annerledes der? Hva er beviset?

² Hvorfor skulle den ikke bli annerledes, ja, bedre? Da vil det jo være nye himler og en ny jord. Ødeleggelsen av denne gamle verden med dens djevle-styrte himler og jord vil derfor ikke være noen ulykke. Vi ser fram til det med iver, og gjør som apostelen Peter sier: «Venter på og holder Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo.» (2 Pet. 3: 12, 13, NW) Det rike Jesus Kristus har sammen med sine 144 000 trofaste, seierrike etterfølgere, skal spre sin makt ut over hele denne klode, og skal utgjøre de «nye himler». Til disse åndelige etterfølgere har Jesus sagt: «Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld som ikke med sikkerhet skal få mange ganger så mye i denne tidsperiode, og i den kommende tingenes ordning evig liv.» (Luk. 18: 29, 30, NW; Mark. 10: 30) Matteus’ evangelieberetning omtaler den kommende ordning og kaller den «gjenskapelsen» eller den «nye verden». Det sies der: «I gjenskapelsen [den nye verden], når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, da skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller jordeiendom for mitt navns skyld, skal få mange ganger så mye og skal arve evig liv.» — Matt. 19: 28, 29, NW, fotnote.

3. Hva vil den «nye jord» være?

³ Men hva er så den «nye jord»? Jo, det vil være det menneskelige samfunn, på den samme kloden naturligvis, men organisert etter en ny og rettferdig tingenes ordning under Riket. De fleste av dem som kommer inn i dette samfunn, den «nye jord», må utvilsomt bli oppreist fra de døde for å kunne gjøre det. Som Jesus sa, da han talte om den alminnelige oppstandelse av menneskeslekten: «Barna av denne tingenes ordning gifter seg og blir gitt til ekte, men de som er blitt regnet verdige til å vinne den kommende tingenes ordning og oppstandelsen fra de døde, hverken gifter seg eller blir gitt til ekte. De kan i virkeligheten ikke dø mer, for de er lik englene, og de er Guds barn ved at de er oppstandelsens barn.» — Luk. 20: 34—36, NW.

4. Hvem vil den nye jord begynne med? Hvordan er de fremmede?

⁴ Denne kommende tingenes ordning er imidlertid en ordning Gud bruker sin herliggjorte Sønn Jesus til å lage. (Hebr. 1: 1, 2, NW) Den «nye jord», som Riket skal sette ut i livet, vil begynne med de overlevende fra Harmageddon som har et jordisk håp og er bestemt til å leve på jorden. De er den rette Hyrdes «andre får». En «stor skare» av dem, som stadig øker i tall, lever nå sammen med levningen av medarvingene til Riket som er under den nye pakt. Det er mange av de goder den nye pakts ordning gir, som disse «andre får» kan nyte godt av sammen med den åndelige levning. Våre dagers «andre får» svarer i virkeligheten til de velvillige «fremmede» som levde fredelig og harmonisk innenfor byportene hos fortidens israelitter som var under lovpakten. Sabbatsloven i de ti bud taler profetisk om dem som «den fremmede som er hos deg innen dine porter». Denne gamle lovpakten traff mange foranstaltninger for disse gudfryktige fremmede. På mange områder gjaldt de samme forskrifter for dem som for de naturlige israelittene. (2 Mos. 20: 8—10; 12: 48, 49) Våre dagers skare av «fremmede» som bor innenfor portene til den nye pakts ordning, har fått store velsignelser sammen med den åndelige levning ved å adlyde de samme guddommelige forskrifter.

«FYRSTER PÅ DEN HELE JORD»

5. Hvem har vi i årevis ventet skulle tre fram? Hvorfor?

⁵ Både levningen og den store skare av fremmede eller «andre får» har nå i en del år ventet på at de lovte «fyrster» over den nye jord skulle tre fram. Deres forventning har vært basert på det som sies i Salme 45: 17, som er rettet til den nye verdens konge: «I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.» Tidligere har vi forstått dette slik at det utelukkende gjaldt dem som var vitner for Jehova i fortiden, før Kristus, menn som enten var Jesu Kristi kjødelige forfedre, som Abraham, Isak, Jakob og David, eller som var trofaste profeter og deres medvitner. Rekken av dem går fra Abel til døperen Johannes, og en del av dem har fått sine navn og bedrifter nedskrevet i Hebreerne, 11. kapitel. På grunnlag av Hebreerne 11: 2, 38 pleide Vakttårnets publikasjoner å kalle dem «de gamle verdige».

6. Hvilke barn eller sønner skal Kongen ha? Hvilket spørsmål reiser seg da?

⁶ Da Jesus Kristus var på jorden, døde han ugift og barnløs, men Salme 45: 17 forsikrer oss at han skal ha jordiske barn eller sønner i sin himmelske herlighet som konge, og Esaias 9: 6 taler om hans fødsel og sier at han skal kalles «evig fader, fredsfyrste». Han døde for lydige menneskers liv i den nye verden, og ved at han gir evig liv til slike mennesker, får han mange sønner, sønner av Fredsfyrsten. Han vil være deres evige Far. Dem vi pleide å kalle «de gamle verdige», vil også bli hans sønner ved at han oppreiser dem fra de døde og gir dem liv for deres urokkelige troskap. Spørsmålet blir da: Vil de sønner som han setter til «fyrster på den hele jord», være begrenset til disse trofaste før-kristne vitner for Jehova Gud? Hva er vårt svar nå?

7. Hvordan og hvorfor blir noen begunstiget med det høye kall nå i tiden? Men hvilke andre er nå kommet fram og i hvor stort antall?

⁷ Det folk for Jehovas navn som han har kalt med det høye kall til det himmelske rike, og som han har tatt ut fra folkeslagene ved hjelp av den nye pakt, er nå omtrent fulltallig. Bare en liten levning av dem er nå igjen på jorden. Det er dessuten få av alle dem som nå innvier seg helt til Gud gjennom Kristus, som vitner om at de har fått det høye kall. De få som nå mottar det høye kall, blir øyensynlig begunstiget på denne måten for å erstatte enkelte blant den åndelige levning som kan miste sin anledning til å komme inn i Riket ved at de er utro midt i denne verden. Det høye kall eller det himmelske kall skal derfor snart opphøre, idet det fulle antall av dem som tilhører Rikets skare, til slutt er kjøpt fra menneskene og har bevist seg å være trofaste seiervinnere over Satans verden. Men allerede nå i 1951 er det hundretusenvis av andre som helt og fullt har innvigd seg til Jehova ved Kristus, og som har tatt på seg Jehovas vitners alvorlige tjeneste. Før året 1935 hadde vi i det hele tatt ikke sett denne «store skare» av innvigde «andre får». Hvordan forholder det seg med dem? spør vi nå. — Åpb. 7: 9—17.

8. Hva sa Den nye skapning om dem, i 3. kapitel?

⁸ I 1904 skrev Selskapet Vakttårnets første president sjette bind av Studier i Skriften [Scripture Studies], som fikk navnet «Den nye skapning». I 3. kapitel, som het «Den nve skapnings kall», sa han følgende (øverst på side 157 i den engelske utgave): «Og vi kan være sikre på at alle som innvier seg og ofrer seg helt for Herrens sak etterat den himmelske skare er fulltallig, vil få rike velsignelser av et annet slag av Herren; og at hans velsignelser bare går til slike innvigde, selvoppofrende mennesker. De kan muligens bli regnet med blant de gamle verdige som hadde det oppofrende sinnelag som behager Gud, før det ’høye kall’ begynte å gå.

9. Hva sa The Watchtower for 1. september 1915 om dem?

⁹ Mange år etterat denne boken var kommet ut, sa The Watchtower følgende i sitt nummer for 1. september 1915 [Vagttaarnet for desember 1915], i avsnittene 5 og 6 til en artikkel om «høstarbeidet» (sidene 268, 269): «Det er vår tanke at når denne evangelietidsalders ’dør’ er lukket, vil ikke flere bli avlet av den hellige Ånd til den åndelige natur. Enhver som etter den tid kommer til Gud gjennom innvielse, før gjenopprettelsesarbeidet innstiftes, vil bli godtatt av ham, ikke til det åndelige tilværelsesplan, men til det jordiske plan. De vil komme inn under de samme vilkår som de gamle verdige som ble godtatt av Gud. De gamle verdige kom inn på en tid da intet kall sto åpent for dem — for det høye kall var ennå ikke åpnet, .... Vår tanke er at alle som på slike betingelser helt og fullt vil innvie seg til Herren, til å forlate alt for å følge hans veg, og trofast og lojalt vil leve i samsvar med denne innvielsen, kanskje vil få det privilegium å bli regnet som en lignende klasse som dem som levde før denne evangelietidsalder. Vi ser ingen grunn til at Herren skulle nekte å motta dem som innvier seg etterat evangelietidsalderens høye kall er slutt og før tusenårsriket er begynt fullt ut.»

10. Hva er siden 1920 blitt klart i forbindelse med denne skaren?

¹⁰ I sitt nummer for 15. januar 1920 (sidene 21—28), i en artikkel som het «Fortidens og nåtidens verdige», drøftet The Watchtower spørsmålet om det ville bli en skare «verdige i vår tid», og svarte Nei til dette, på grunnlag av den opplysning og de kjensgjerninger som man den gang hadde. Men det var femten år før det ble åpenbart hvem den «store skare» var, som er vist i et bilde i Åpenbaringen 7: 9—17. Det var mange år før medlemmer av denne store skare av «andre får» begynte å stille seg sammen med den åndelige levning. Det var mange år før man forsto at det var på sin plass at denne store skare innvigde seg helt og fullt til Gud gjennom Kristus. Men som vi nå vet, så har de som tilhører denne voksende store skare, innvigd seg til Gud gjennom Kristus likså fullstendig som den åndelige levning har. I likhet med levningen har de symbolisert denne personlige innvielse ved vanndåpen. Og siden har de prøvd å vise at deres personlige innvielse er ekte ved at de har gjort Guds vilje og har underkastet. seg de plikter som hviler på Jehovas vitner.

11. Hvordan kan de sammenlignes med fortidens trofaste hva deres tro angår?

¹¹ Er de menn og kvinner av samme tro som Abel, Enok, Noah, Abraham og Sara? Ja, og de har gått lenger i tro enn disse vitner fra fortiden. Disse fortidens mennesker så bare fram ved tro mot Kristus, Abrahams Ætt. Men disse nåtidens «andre får» har virkelig tatt imot Jesus som Messias, deres frelser og konge. Mange rettferdige mennesker og konger fra fortiden ønsket å se det disse «andre får» nå ser og hører. I dag peker ikke disse får inn i en ubestemt framtid for å vise hen til Riket, men de kunngjør at Riket nå er opprettet og står i ferd med å innføre den nye verden. — Matt. 13: 17.

12. Har de lidd for sin tro lik dem fra fortiden? Er de ferdig med det nå?

¹² Men har disse andre får lidd for sin tro som Jehovas vitner lik disse godkjente menn og kvinner fra fortiden? Er de blitt prøvd «ved spott og piskeslag, ja, mer enn det, ved lenker og fengsel»? Er de blitt stenet, har de dødd for sverd, gått omkring i dyreskinn, lidd mangel, trengsel og mishandling, og vandret om i ørkener, fjell, huler og underjordiske skjulesteder? (Hebr. 11: 36—38, NW) Har den samme gamle verden handlet slik mot disse nåtidens vitner for Jehova at den ikke er dem verd? Dere har de senere års historie. Undersøk den. Bevisene er allerede overveldende! Men ennå må vi vise stor tro og ustraffelighet, ennå har vi mye vitnearbeid å gjøre, ennå har vi mange lidelser i vente før vi seierrikt trer inn i den nye verden. Våre dagers «andre får» viser sannelig at de er ekte vitner for den høyeste Gud, lik sine trofaste forgjengere i den før-kristne tiden, men ennå må de bevise sin fulle troskap til det ytterste i den tiden som er igjen til Harmageddon og den nye verdens herlige fødsel.

13. Sier Salme 45: 17 at bare hans «fedre» skal bli gjort til «fyrster»? Hva er tanken i skriftstedet?

¹³ De som i fullt mål legger sin tro og ustraffelighet for dagen, vil bli barn til Kongen Jesus Kristus, den evige Far, og det i like høy grad som de trofaste fra fortiden som levde før Kristus. De viser samme slags tro som fortidens mennesker, og det er derfor intet i Bibelen som taler imot at han vil ta så mange som han trenger av disse «andre får» og sette dem til «fyrster på den hele jord». Når vi undersøker Salme 45: 17, ser vi at det ikke står at bare de som var de jordiske «fedre» til Jehovas salvede konge, vil bli de sønner som han gjør til synlige fyrster på jorden forat de skal representere det himmelske rike. Moffatts bibeloversettelse gjengir Salme 45: 17 slik at betydningen kommer godt fram: «Dine sønner skal tre i dine fedres sted, og bli gjort til fyrster over hele landet.» Den romersk-katolske franske oversettelse av Crampon gjengir det slik: «Dine barn skal ta dine fedres plass; du skal innsette dem som fyrster over hele jorden.» Den romersk-katolske spanske oversettelse av Nacar-Colunga gjengir det på samme måte.a

14. Hvordan brukes det hebraiske ordet Sar, og hva antyder det for de trofaste hva framtidige anledninger til tjeneste angår?

¹⁴ Og når vi undersøker dette uttrykket fyrste, som er oversatt fra det hebraiske ordet Sar (i hunkjønn: Sara), finner vi at det ikke alltid eller nødvendigvis blir brukt om en kongssønn, en prins eller fyrste av kongelig byrd som blir gjort til embetsmann eller får en høy tjenestestilling i staten. Det betyr den første, den fremste eller den ledende i en hvilken som helst skare, lederen for en hvilken som helst flokk eller gruppe. Dette hebraiske ordet Sar, som noen ganger er oversatt fyrste, blir derfor i Bibelen også brukt om Jesus selv, om overengelen Mikael, om høvdingene over Israels stammer, om landshøvdinger, om byers høvedsmenn, og om de øverste eller høvdingene over livvakten, om høvdinger over tusen, over hundre, over femti og over ti. Det at man i den nye verdens samfunn, den «nye jord», blir gjort til fyrster, i den hebraiske betydning av ordet Sar, vil åpne mange forskjellige muligheter til tjeneste med større eller mindre ansvar, og det kommer til å bli mange slike privilegier. I dette samfunn, den nye jord, kommer de ikke til å ha en titel foran navnet sitt, som for eksempel «fyrst Karl», «fyrst Abraham», «fyrst Albert» osv. Nei, da kommer vi til å leve under en KRISTEN regjering. Vi lever nå under denne guddommelige regjering, og vi har ikke noe i likhet med den slags titler i den teokratiske organisasjon nå. Derfor er det ulogisk å tro at vi skal bruke titler i tiltale da. Men liksom vi nå kan omtale tjenestemenn som Selskapets tjenere eller styremedlemmer, kan vi da omtale dem som sarim (fyrster), i den betydning ordet har på hebraisk. Alt vi nå har å si, er at de «andre får» som har fått ansvarlige stillinger i vår tids synlige teokratiske organisasjon, bør passe godt på hvordan de nå tar seg av sine plikter, selv om de bare skulle ha tilsyn med en gruppe på ti, som møtes til bibelstudium og samlet tjeneste i nabolaget. Husk den regel Jesus framholdt: «Den som er trofast i det som er minst, er også trofast i meget.» (Luk. 16: 10, NW) Det er bare hvis du viser deg trofast i det som blir deg betrodd nå i denne døende gamle verden, at du vil ha muligheter for å bli gjort til fyrste på den nye jord sammen med de oppreiste trofaste vitner fra tiden før Kristus.

EN ORGANISERT TILSYNEKOMST

15. Hvorfor lever vi nå annerledes enn denne verdens samfunn?

¹⁵ Det er derfor herlige framtidsutsikter for oss alle, hvis vi fortsetter å være trofaste. I kraft av Guds nye pakt gjennom Kristus lever vi allerede i nye tingenes ordninger. Men vi beveger oss fram mot nyere tingenes ordninger ved gjenskapelsen av en hel rettferdighetens verden, med nye himler og en ny jord. Vi er ikke en del av denne gamle verden, og vi blander oss ikke opp i dens affærer. Dette bevitner at vi er under den nye pakts ordning og er for den nye verden. At Jehova Gud går fram på denne måten overfor oss, er også et bevis for at den nye verden nærmer seg. Det er ikke til ingenting Gud nå forbereder oss. Nei, han har en ny verden i beredskap for oss. Gud vet hva som snart kommer, og derfor gjør han nå i stand en ny verdens samfunn. Det er derfor vi lever annerledes enn andre, som mennesker som ikke tilhører denne gamle verdens samfunn. Han forbereder ikke bare sin levning av åndelige israelitter til medlemsskap i de nye himlers himmelske rike, men han forbereder også våre velvillige medarbeidere, den store skare av «andre får», til den nye jords synlige samfunn. Ordspråk 14: 28 erklærer: «Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.» Etter dette prinsipp holder kongen Jesus Kristus, Fredsfyrsten, nå på å samle en stor, talløs skare av sine jordiske «andre får» til sin ene hjord.

16. Hvorfor er det sikkert at levningen og de «andre får» vil overleve Harmageddon?

¹⁶ Levningen og de «andre får» vil sammen komme velberget inn i den nye verden, uten hensyn til hvor desperat Satans gamle verden vil prøve å ødelegge oss. Den kan likså lite hindre oss i å overleve Harmageddon-slaget og komme inn i den nye verden, som den kan stanse eller ødelegge de nye himler og den nye jord. «For,» som Esaias 66: 22 sier, «liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier [Jehova]. således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.» Det at han nå forbereder kjernen til den nye verdens samfunn, vil ikke være gjort forgjeves. Når Jehovas vredes dag kommer over denne dødsdømte gamle verden, vil denne kjerne komme gjennom Harmageddon, skjult av hans mektige hånd, liksom Noah og hans hus kom gjennom vannflommen, skjult i arken. Dere som overlever Harmageddon, vil være de første som er i virksomhet i den «nye jord».

17. Hvordan ønsker vi å komme fram? Hva vil følge?

¹⁷ Men det vi ønsker, er at vi må komme fram organisert når vi etter Harmageddon kommer fram fra vårt skjul, vår «ark». Fienden kan fremdeles få oss i sin makt og spre oss fysisk sett eller drive oss «under jorden». Men når han blir ødelagt i Harmageddon, og vi kommer fram fra de smadrede steder hvor han holdt oss fanget, da skal vi marsjere fram organisert på teokratisk vis, fordi vi kjenner til organisasjonsmetoder. Da skal vi alle komme sammen igjen, og over hele kloden arbeide som et fritt samfunn i den teokratiske nye verden. Når tiden er inne, vil den trofaste levning bli forvandlet ved død og oppstandelse, og bli samlet inn i de usynlige nye himler, men de «andre får» vil fortsette å leve som den nye jord med synlige «fyrster». Denne rettferdige «nye jord» vil vokse fram av den lille opprinnelige kjerne inntil den omfatter alle de døde som er oppreist fra gravene og som adlyder Riket. Når Riket ved slutten av de tusen år har fullført det som er Guds hensikt med menneskeslekten, da vil dette arrangementet ende. Da vil det komme nye tingenes ordninger, til evig glede og velsignelse for den nye jords trofaste mennesker. - 1 Kor. 15: 24-28.

18. Hva er vi da bestemt på fra nå av?

¹⁸ Når vi har slike herlige framtidsutsikter like foran oss, la oss da holde oss teokratisk organisert, og la Gud fortsette å forbedre organisasjonen som en ny verdens samfunn. Måtte vi aldri se tilbake til nåtidens Sodoma, som er dømt til ødeleggelse, men se framover i full tro. La oss da alle sammen rykke fram, jevnt og sikkert, som en ny verdens samfunn!

[Fotnoter]