«Ditt Ord er sannhet»

Hvem har skrevet Peters annet brev?

MANGE religiøse lærde i kristenheten i dag gir uttrykk for at de er litt i tvil om hvorvidt apostelen Peter virkelig har skrevet Peters første brev. Ikke få av dem hevder imidlertid at det er utelukket at apostelen Peter har skrevet Peters annet brev. De sier at det er «psevdonymt», det vil si uekte.

The Interpreter’s Bible (1957), som imøtegår påstanden om at Peters første brev er uekte, sier således at «muligheten for petrinsk forfatterskap er helt utelukket» når det gjelder Peters annet brev. The Jerusalem Bible (1966) gir likeledes uttrykk for at Peters første brev er autentisk, men sier angående Peters annet brev at skribenten sannsynligvis «tilhørte en gruppe av Peters disipler. . . . Det er det som vi ville kalle falskneri, men som ble akseptert i litterære kretser på den tiden». New Catholic Encyclopedia (1967), bind 1, side 577, sier likeledes at «nesten alle kritikere er enige om at» Peters annet brev er «psevdonymt», det vil si uekte.

Hva er grunnen til at så mange kritikere i vår tid som hevder at de er bibelkyndige, bestrider at Peters annet brev er kanonisk og autentisk? En av grunnene til det er at de første «kirkefedrene» siterte lite fra det. Hvorfor gjorde de det? Grunnen kan simpelthen være at Peters annet brev ikke var så utbredt som Peters første brev.

En annen innvending går ut på at det ikke kan være apostelen Peter som har skrevet Peters annet brev, ettersom stilen i det er forskjellig fra stilen i Peters første brev. Men kan en si at det er noe bevis? Nei, ikke når vi undersøker spørsmålet nærmere. Peter sier i sitt første brev at han bruker Silvanus som sin sekretær. (1 Pet. 5: 12) Hvis Peter brukte en annen sekretær eller skrev det annet brev selv, kan en derfor ikke vente annet enn at stilen i de to brevene skal være litt forskjellig.

Det er faktisk slik at stilen i Peters annet brev er et av de sterkeste bevisene for at det er Peter som har forfattet dette brevet som bærer hans navn. Den nå avdøde professor W. G. Moorehead framholdt at «det ikke er rent få tilfelle da ord som sjelden finnes i de øvrige bøker i Bibelen, er felles for de to brevene». Som et eksempel kan vi nevne ordet areté, som er oversatt med «dyd» eller «kraft». Det forekommer i begge Peters brev, men ellers bare i Filippenserne 4: 8. (1 Pet. 2: 9; 2 Pet. 1: 3, 5) Professor Moorehead framholdt også at det «er mange slående likheter når det gjelder tanker og uttrykksmåte, i de to brevene».

E. M. B. Green sier likeledes at «trass i de store forskjellene er det ikke noen bok i Det nye testamente som er så lik 2 Peter som 1 Peter. Det er blitt vist . . . at de på et rent språklig grunnlag er like nær beslektet som 1 Timoteus og Titus, som en i alminnelighet mener har samme forfatter». — The Expositor’s Bible, side xvi.

Professor J. R. Lumby sier dessuten at det er 20 ord i Peters første brev som ikke finnes i noen av de andre bøkene i de kristne greske skrifter. Og det er 24 ord i Peters annet brev som ikke finnes i noen annen bok i Bibelen. Hvis forfatteren hadde forsøkt å få i stand en forfalskning, ville han uten tvil ha gjort bruk av de 20 ordene som er spesielle for Peters første brev, i stedet for å unnlate å gjøre bruk av dem og benytte 24 andre spesielle ord. Disse kjensgjerningene vitner derfor om at Peter har skrevet begge brevene. Han hadde tydeligvis en tilbøyelighet til å benytte ord som var lite brukt.

En annen innvending går ut på at det ikke kan være apostelen Peter som har skrevet Peters annet brev, ettersom de tanker som blir framholdt i brevet, er mer lik de tanker som gjorde seg gjeldende i det annet århundre av vår tidsregning, enn dem som gjorde seg gjeldende i det første århundre. En slik påstand må rett og slett skyldes en spesiell fortolkning av hva Peter hadde i tankene da han skrev.

Men henviser ikke Peter i sitt annet brev til apostelen Paulus’ skrifter som en del av Skriften og sier at noen har tydet disse vrangt, til skade for seg selv? Hentyder ikke en slik omtale av et frafall til begivenheter som inntraff i det annet århundre? Nei, den gjør ikke det. Apostelen Paulus begynte å skrive sine brev om lag 15 år før 2 Peter ble skrevet, og i løpet av denne tiden kunne Paulus’ brev ha blitt anerkjent av Peter som en del av Skriften. Og frafallet, som Peter henviser til, hadde allerede begynt på Paulus’ tid. Det begynte ikke å gjøre seg gjeldende først i det annet århundre. — 1 Tim. 1: 20; 2 Pet. 3: 15, 16.

Faktum er at Peters annet brev har like mye til felles med Peters første brev når det gjelder innhold, som når det gjelder stil. Vi vil her nevne to eksempler på det: I begge brevene blir det henvist til vannflommen, og det blir vist at bare åtte mennesker overlevde den. Det er interessant å legge merke til at i de kristne greske skrifter er det foruten apostelen Peter bare Jesus Kristus som henviser til vannflommen. (Matt. 24: 37—39; 1 Pet. 3: 20; 2 Pet. 2: 5; 3: 6, 7) Både Peters første og Peters annet brev understreker betydningen av de inspirerte skrifter og forklarer hvordan de ble inspirert. — 1 Pet. 1: 10—12; 2 Pet. 1: 19—21.

De henvisninger til Peters personlige opplevelser som finnes i Peters annet brev, tilveiebringer ytterligere beviser for at brevet ble skrevet av apostelen. Det åpner med ordene: «Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel — til dem som har fått samme dyre tro som vi.» I 2 Peter 1: 14 henviser skribenten dessuten til det Jesus sa til Peter angående måten han skulle dø på, slik det er nedskrevet i Johannes 21: 18, 19. Skribenten forteller så om Jesu Kristi forklarelse, som han hadde vært vitne til, og om at han ved den anledning hadde hørt Gud bekrefte at Jesus var hans elskede Sønn. Som følge av at skribenten hadde vært øyenvitne til dette, sa han: «Dess fastere har vi det profetiske ord.» — Matt. 17: 1—9; 2 Pet. 1: 19.

Skribenten henviser dessuten til et brev som han tidligere har skrevet, og sier: «Dette er nå alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu.» (2 Pet. 3: 1) Det er også interessant å merke seg at dette brevet har et sterkt personlig preg. Seks ganger i dette korte brevet bruker skribenten det personlige pronomenet «jeg», noe han for eksempel gjør når han sier: «[Jeg akter] det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte.» (2 Pet. 1: 12—15; 3: 1) Hele brevet bærer preg av en slik oppriktighet og et slikt alvor at det nesten ville være umulig for en bedrager å lage noe lignende.

Når en tar alle de foreliggende kjensgjerninger i betraktning, er det tydelig at representanter for den historiske tekstkritikk alle sine anstrengelser til tross ikke har klart å motbevise Guds Ords vitnesbyrd. De som ønsker å dra dets pålitelighet i tvil, kan nok finne ting som tilsynelatende støtter deres synspunkt, men derved avsiler de myggen og sluker kamelen. Jehova Gud har sørget for at bare de bøker og brev som er autentiske, er blitt en del av hans Ord, Bibelen.