Mens noen få gjør krav om en reorganisering av Sanhedrinet (den gamle høyesterett som besto av rabbier), mens andre foreslår at det blir opprettet et rabbinsk hierarki i Jerusalem, antagelig etter mønster av det vatikanske hierarki, og mens bestemte religiøse fanatikere som kaller seg «Byens voktere», terroriserer landet i et forsøk på å gjennomtvinge ortodoksi, er det mange, mange andre som overdøver dem med ropet: «Vi ønsker ikke noe teokratisk styre over oss!» Dr. Abraham J. Feldman, president for Amerikanske rabbineres felleskonferanse, «advarte mot et forsøk på å opprette noen form for teokrati i Israel». Dr. William F. Rosenblum sa: «Det ville ikke være noe mindre enn en internasjonal katastrofe hvis det skulle lykkes for de fanatiske og ytterliggående elementer i Israel å opprette et teokrati.» Og under overskriften «Opposisjon mot teokratisk styre i Israel», meldte New York Times (30. mars 1951): «Moshe Shapiro, Israels minister for innenriks-saker, helse og immigrasjon, . . . forsikret at alle religiøse partier var sterkt imot alle teokratiske tilbøyeligheter i hans land.» Det er som det var for tre tusen år siden da Jehova sa: «De har forkastet [meg], så jeg ikke skal være konge over dem.» (1 Sam. 8: 7) Og det er som det var for nitten hundre år siden da de forkastet Messias til fordel for verdslig politisk styre: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»

Storslagen gjenopprettelse av det sanne Israel

Bevisene er overveldende for at Jehova ikke handler med det naturlige Israel som nasjon betraktet. Det er snarere levningen av det åndelige Israel som er gjenopprettet til en vidunderlig gunstens stilling i Jehovas tjeneste. Denne levningen av Jehovas vitner ble kraftig hånt og forfulgt under den første verdenskrig, og de ble med makt bundet av det store motbilledlige Babylon, Djevelens verdensorganisasjon. (Åpb. 14: 8; 16: 19; 17: 5—18: 21) Men i 1919 ble de befridd fra sitt fangenskap av den større Kyros, Kristus Jesus, som igjen ga dem deres arv som består i ren tilbedelse og tjeneste.

I motsetning til republikken Israel, ble denne salvede levning av det åndelige Israel skilt ut fra denne gamle verden og ble renset fra egoistisk politikk, grådig handelsvesen og demon-religion, som sammen utgjør denne verdens offisielle myndigheter. (Es. 52: 11) Disse hengivne Guds tjenere har nektet å inngå kompaniskap med det vederstyggelige Folkeforbundet eller De Forente Nasjoner og har gått ut for å forkynne at Guds teokratiske rike er menneskeslektens eneste håp. De fortsetter med det. De hyller Guds salvede konge, Kristus Jesus, og kunngjør at han nå er blitt satt på tronen og regjerer på det himmelske Sions berg. (Hebr. 12: 22—24) Det er derfor i denne tiden Sakarias’ profeti, kapitel 8, versene 20 til 23, går i oppfyllelse.

Det er tydelig av kjensgjerningene at det nå er på tide at alle mennesker med god vilje våkner for disse sannheter. Det er i kappefalden til disse jøder i det skjulte som virkelig priser Jehova, at alle velvillige mennesker nå griper fatt, nøyaktig som Sakarias forutsa. I likhet med ’ti menn av alle språk og folkeslag’, sier de: «Vi vil gå med deg, for vi har hørt at Gud er med deg.» La derfor alle naturlige jøder som ønsker å leve og prise Jehova, komme og slutte seg til levningen av det åndelige Israel, Abrahams virkelige ætt, og la dem sette sitt håp og sin lit til Guds messianske rike i stedet for til den menneskelagde republikken Israel. La både jøder og hedninger fra alle folkeslag skynde seg og si: «La oss gå i hast for å bønnfalle om Jehovas nåde og for å søke hærskarenes Jehova.» (Sak. 8: 20—23, AS) Dette betyr evig liv for dem i den paradisiske nye rettferdighetens verden under et herlig teokratisk styre som aldri skal ta slutt!

Spørsmål fra leserne

● I 1 Mosebok 1: 26 står det: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse.» Kunne ikke dette bety at Guds åndelige legeme har samme slags form som menneskenes materielle legeme? — H. D., California.

5 Mosebok 4: 15—20 viser at menneskene ikke kjenner Guds skikkelse, og at menneskene derfor ikke behøver å prøve å avbilde den etter noen jordisk skapning. Se også Esaias 40: 18, 25. Det er dårskap å prøve å avbilde Skaperen etter det synlige menneskes eller noen annen jordisk skapnings skikkelse, istedenfor å herliggjøre ham som den usynlige og allmektige Gud. Paulus viser dette når han sier: «Fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Mens de gjorde seg til av å være vise, ble de dårer, og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.» — Rom. 1: 21—23.

Videre skrev Paulus: «Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam [Kristus] er blitt til en levendegjørende ånd. Og liksom vi har båret den jordiskes bilde, så skal vi og bære den himmelskes bilde.» (1 Kor. 15: 45, 49) Av dette framgår det tydelig at Adams bilde ikke var det samme som den oppstandne Kristi bilde, for han var en åndeskapning. De kristne kjente ikke til hvordan Kristus så ut etterat han var oppreist som en åndeskapning. De visste at han var Guds ’avbilde’ eller «det nøyaktige bilde av hans vesen», men de mente ikke at «avbildet» eller «det nøyaktige bilde» var i menneskers skikkelse, som de var kjent med. De visste også at de til slutt skulle få se Gud og bli lik ham, når de skulle bli oppreist som åndeskapninger for å regjere sammen med Kristus: «I elskede! nå er vi Guds barn og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» — Hebr. 1: 3, NW; 1 Joh. 3: 2.

Av alt dette framgår det tydelig at de som skrev de kristne greske skrifter, ikke mente at menneskenes skikkelse var den samme som Guds skikkelse eller som den oppstandne Kristi skikkelse. Det ser derfor ut til å være klart at da Jehova sa til Logos [Kristi titel før han ble menneske på jorden]: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse,» så hentydet han ikke til en bokstavelig skikkelse eller et bokstavelig utseende. Logos gjennomgikk en stor forandring for å komme i menneskers lignelse eller skikkelse. (Fil. 2: 7) Vi holder derfor fast på den forklaring vi tidligere har offentliggjort, nemlig at mennesket ble skapt i deres bilde og lignelse ved at det ble skapt med de samme vesensegenskaper som Jehova, rettferdighet, kjærlighet, visdom og makt, og dette skilte ham ut fra alle de andre jordiske livsformer og satte ham i stand til å herske over dem og derved være en synlig representant for Jehova på jorden. Etter