Den hellige ånd i virksomhet i dag
DEN hellige ånds gaver, som identifiserte den kristne menighet i det første århundre som Guds organisasjon, falt bort. Vi trenger ikke disse gavene i dag for å kunne finne ut hvem den hellige ånd virker gjennom nå. Hvilke kjennetegn har de sanne kristne i vår tid? Her er noen av dem:
1. «KJÆRLIGHET TIL HVERANDRE»
Ekte kjærlighet er den viktigste åndens kjárisma (gave) i dag. (1. Korinter 13: 13) Den kommer til uttrykk i den ekte kjærlighet som en kristen må ha til sin neste. (Matteus 22: 39) Med hensyn til dette sa Jesus: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) En slik kjærlighet er ikke bare en sentimental, generell kjærlighet til hele menneskeheten. Den er noe langt mer enn følelsesmessig prat om kjærlighet. Den ledsages av gjerninger som fører til varige goder for andre. Den overvinner splittende skillelinjer som skriver seg fra nasjonalisme, rasetilhørighet, politiske standpunkter og oppdragelse. Derfor kunne for eksempel ikke de som har denne gaven i ett land, tenke seg å gå i krig og drepe andre kristne (eller noen andre) i et annet land. Spør deg selv: Hvem er det som viser en slik kjærlighet over hele verden i dag? — 1. Johannes 3: 10—12; 4: 20, 21.
2. «IKKE AV VERDEN»
For at Jesu disipler skulle kunne fortsette å være i forening med hans Far og ham selv og være forent med hverandre, lærte han dem at de ikke skulle være av verden, som er preget av rasemessige, nasjonale, politiske og sosiale skillelinjer. De skulle vise Guds rike troskap. (Johannes 15: 19; Matteus 6: 9, 10) Boken From the Old World to the New sier: «De foretrakk Guds rike framfor ethvert annet rike som de kunne tjene på jorden.» Og boken History of Christianity konstaterer at de første kristne «nektet å ta noen aktiv del i [Romer]rikets militære forsvar». Hvem i dag bevarer en slik nøytralitet?
3. «GJØR DISIPLER»
Kristen kjærlighet er ikke passiv. «Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling. » (1. Johannes 3: 18) Jesus lærte sine disipler å snakke med andre om Guds rike og å utføre et evangeliseringsarbeid over hele jorden. (Matteus 10: 7; 24: 14; 28: 19, 20, NW) Men ifølge bladet Christianity Today er det bare en tredjedel av karismatikerne som innser behovet for å «vinne verden for Kristus». Men hvor mange av disse er det som går ut og «gjør disipler» ved å oppsøke folk i deres eget hjem? Er du ikke på den annen side enig i at Jehovas vitner overalt i verden er kjent for sitt forkynnelsesarbeid? En forstander i en pinsemenighet sa en gang til et av vitnene: «Det kan få meg til å gråte når jeg tenker på at vi har Guds ånd, mens dere gjør arbeidet!»
4. ’ELSK JEHOVA’
Å utøve sann tilbedelse, som Gud støtter ved sin ånd, innebærer naturligvis å sette Jehova på førsteplassen i alt. (2. Mosebok 20: 5) Jesus sa: «’Du skal elske Herren [Jehova, NW] din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud.’» (Matteus 22: 37, 38) Å gjøre kjent Guds navn, Jehova, er én måte å gjøre det på. Jesus gjorde dette. Han sa til Gud i bønn: «Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen.» (Johannes 17: 26) Derfor ber de kristne: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig.» (Matteus 6: 9) Hvem er det som i dag setter Jehova på førsteplassen i sitt liv og viser det ved sin kjærlighet til hans Ord, hans lover, og ved å gjøre hans navn kjent over hele jorden? Hvilken internasjonal religiøs gruppe forbinder vi navnet Jehova med?
Vi gransker ’gavene’
Det er ingen tvil om at Guds ånd er i virksomhet i dag. Sanne kristne har denne åndens kjennetegn. (Galaterne 5: 22, 23) Og den tilskynder dem til å være med på å gjennomføre Guds hensikt.
En tidligere karismatiker hadde for eksempel hatt den «opplevelse» det er å tale i tunger. Likevel syntes han at noe var galt. Han var forvirret på grunn av den splittelse som gjorde seg gjeldende mellom ti grupper som talte i tunger. Disse gruppene var uenige, og noen anklaget andre for «å være demoninspirert og fordømt». Kunne det være at demonene hadde trengt inn i disse gruppene og gjort disse kraftige tegnene for å villede dem? Senere traff han en spiritist som ’snakket med ånder’ i hjemmet sitt. «Jeg sa til ham at den eneste ånd jeg ville vite av, var den hellige ånd. Han sa at han aldri hadde hørt om den. Men det som forbauset meg, var at hans ånder også satte ham i stand til å uttale profetier og utføre mirakuløse helbredelser.» Nå innså han den fare som er forbundet med dette.
Han hadde ’prøvd åndene’ for å se om de var av Gud. (1. Johannes 4: 1) Han fant ut at de ikke var det. Han innså at karismatikernes liv, oppførsel, fremgangsmåter og trosoppfatninger ikke bar preg av de åndens frukter som er nevnt i Galaterne 5: 22, 23. På den annen side kunne han se at Jehovas vitner levde som kristne. Han sa: «De hadde en kjærlighet som ikke lot seg hindre av nasjonale grenser. En viktig faktor var at de forkynte det gode budskap om Guds rike over hele jorden, slik det er profetert om i Matteus 24: 14. Å gjøre dette krever et mot som bare Guds ånd kan gi.» Ja, den hellige ånd gjør kraftige gjerninger blant slike kristne i dag!