Hvordan fårenes behov i vår tid blir dekket
1. Hvordan kan en hyrde bli kyndig, og hvilke spørsmål bør hyrder stille seg selv?
JESUS sa: «FØ mine får.» En god hyrde leder fårene til godt gress og friskt vann. Guds lam sa videre angående fårene at han skulle «føre dem til livsens vannkilder». (Åpb. 7: 17) Er dere tilsynsmenn ivrige etter å gjøre det samme, etter å forsyne fårene med god føde og lede dem til livets vann? Var det ikke noen som ledet dere for noen år siden, slik at dere kunne drikke fritt av livets vann? Hvorfor så ikke sørge for at også andre får kan spise fritt av de samme beiter og drikke av de samme vann som var til hjelp for deg? For å kunne være en kyndig leder må man ha nøyaktig kunnskap om sannheten og inngående kjennskap til fårene. Er du godt kjent med din menighet? Og har du øvet den opp til å høre på den rette røst? Vær oppmerksom på Jesu ord: «Fårene hører hans [hyrdens] røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.» (Joh. 10: 3) Jesus kjente alle sine får ved navn. Kjenner du hver enkelt i din menighet ved navn? Snakker du med dem? Er du ivrig etter å hilse på nye får og bli kjent med dem når de kommer til Rikets sal? Det var Jesus. Elsk de fremmede. Bli kjent med Jehovas får ved å være sammen med dem i tjenesten på feltet og på Guds menighets møter.
2. Hvordan blir fårene fødd? Hva må hyrdene likevel gjøre?
2 Fårene må føs, ikke bare ledes. Hvordan blir de fødd? Den «tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid», viser i sannhet den rette omsorg. Det styrende organ for Jehovas synlige organisasjon tilveiebringer rikelig med god føde for alle fårene, også for tilsynsmennene. Dere hyrder, oppmuntrer dere fårene til å spise denne føden ved at dere leder dem til den etter hvert som den kommer fra Jehovas organisasjon? Hvor meget tid bruker du på å hente dem til møtene hvis de uteblir ofte? Hjelper du de svake fårene til å komme dit hvor føden er å få? Hvor ofte tar du dem med deg ut i felttjenesten og ber dem om å gå med deg? Hvor meget tid tilbringer du sammen med syke får, eller hva gjør du for å få andre til å besøke dem? Det å gjøre Guds vilje i alle henseender er god føde. Jesus uttrykte det slik: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» — Joh. 4: 34.
3, 4. a) Hvilken betydning tilla Jesus åndelig føde? b) Hva sammenlignet apostelen Peter Guds Ord med?
3 Denne verdens materielle ting er ikke det viktigste. Slike ting kan utsulte et menneske åndelig talt. Det er den åndelige føde, Guds Ord, som kan holde oss i live. «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Det å være kjent med og forstå Guds vilje og handle i samsvar med den er i virkeligheten den eneste rette føde. Enhver som vokter får, trenger å ernære seg av Guds Ord.
4 Når man finner får, skal man ifølge Jesu uttrykkelige pålegg ’gjøre dem til disipler . . . og lære dem å holde alt det han har befalt oss’. (Matt. 28: 19, 20) En disippel er en lærling, og en som kommer ut av mørket, har meget å lære. Det er vanskelig å lære eller ta til seg den rette føde hvis man befinner seg midt oppe i moralsk dårlighet eller blant brødre som gir rom for misunnelse eller baktalelse. Derfor skrev Peter: «Avlegg derfor all ondskap [all moralsk dårlighet, NW] og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse, og lenges som nyfødte barn etter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse, så sant I har smakt at Herren er god!» (1 Pet. 2: 1—3) Tilsynsmenn vet at «Herren er god», og de bør derfor nære ønske om å sørge for at fårene ’vokser til frelse’ ved at de får «den åndelige uforfalskede melk». Få fårene til å innse hvor godt det er for dem å spise denne føden. Det tar ganske riktig sin tid, men alle får, både de nye og de modne, hungrer og tørster etter rettferdighet. Begge grupper må fortsette å spise hvis de ikke skal dø av sult. Hjelp dem slik en hyrde bør, og sørg for at fårenes hunger og tørst blir stilt. «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes.» (Matt. 5: 6) Du som er en underhyrde, tar du deg godt av dine forpliktelser?
Behovet for mat og drikke
5, 6. Er det rikelig med åndelig føde og drikke å få nå, og bør da tilsynsmennene være påholdne?
5 Sett ikke fårene på sultekost. Tilsynsmenn som gir fårene Guds Ords sannhet å spise, behøver aldri å bekymre seg for dem. De kommer da til å vokse fram til modenhet, for «den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv». (Joh. 4: 14) Pass på at dette vann stadig veller fram. Pass på at fårene stadig drikker dette vann, som fører til evig liv. Jehova tilveiebringer også god frukt hver måned på ’livets trær som bærer frukt tolv ganger, hver måned’. (Åpb. 22: 2, NW) En tilsynsmann med den rette ånd sørger for at Guds får blir hjulpet til å få alt de trenger for å kunne tjene Jehova Gud i all evighet.
6 Alle i den nye verdens samfunn, ikke minst dere assisterende tjenere og dere hyrder, si: «Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» (Åpb. 22: 17) Tilsynsmennene kan selvsagt ikke være gjerrige når det gjelder å gi ut av en slik overflod. Sammen med Guds får har de mottatt fritt, og de ønsker å gi fritt. De vet at vismannen hadde rett da han sa: «Akt på mine ord, . . . for de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme.» (Ordspr. 4: 20, 22) Tenk på det! Hvis vi gir de andre får den rette mat og den rette drikke, som er sannheten fra Guds Ord, så betyr det liv for dem. Det er legedom for deres legeme. Hyrder, ta dere av fårene slik at de aldri blir sultne eller tørste!
7. Hvilket råd i Mose lov kan anvendes blant Guds får i dag?
7 Gode får må gjøres oppmerksom på sitt åndelige behov. Hyrdene kan hjelpe dem med dette. Unge får som blir voktet sammen med hjorden, ligner små barn som alltid vil ha sine foreldre om seg. Unge får bør føle en lignende avhengighet av Jehova Gud, sin Far, og Jehovas moderlige, synlige organisasjon. De vil bli bedre kjent med begge når de hører på Guds Ord, som det står skrevet: «Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5 Mos. 6: 6, 7) Gjør vi dette for alle de spebarn som kommer inn i Jehovas organisasjon? Hvis de nye får den rette opplæring i Guds Ord, vil de aldri falle fra, men holde seg våkne og fortsette lykkelig og tilfreds i tjenesten for Jehova, som de nettopp har funnet fram til.
Beskyttelse
8. Hva vil det si å vokte, og hvorfor må en hyrde nå i endens tid alltid være årvåken i hyrdegjerningen?
8 Å vokte vil si «å passe med omhu», det vil si, å føre tilsyn med og beskytte fårene. En hyrde må virkelig legge ulastelighet for dagen for å kunne gjøre dette. Han må holde øye med alle de får han har i sin varetekt og beskytte dem mot enhver fare. David påtok seg det ansvar å være en hyrde, og om ham står det skrevet: «Han begynte å vokte dem i samsvar med sitt hjertes ulastelighet.» (Sl. 78: 72) Jesus sa følgende til Peter til gagn for alle sine disipler: «Vokt mine får!» (Joh. 21: 16) Peter sa senere til tilsynsmennene: «Vokt den Guds hjord som er i deres varetekt.» (1 Pet. 5: 2, NW) Paulus uttalte seg også meget bestemt da han sa: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn i, forat dere skal være hyrder for Guds menighet.» (Ap. gj. 20: 28, NW) Det er derfor ingen tvil om at noen menn må være hyrder og ha ansvar for å passe fårene med omhu, pleie dem og beskytte dem. En hyrde har altså ikke bare til oppgave å lede og fø fårene, men også å vokte dem. Det er så mangt en hyrde må vokte sine får mot. Hør på hyrden Judas: «Jeg [fant] det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å kjempe en hard kamp for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige. Min grunn er at det har sneket seg inn visse mennesker, som for lenge siden er blitt utpekt av Skriftene til den dom som er beskrevet nedenfor, ugudelige mennesker, som bruker vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus.» — Jud. 3, 4, NW.
9. Hvordan kan det gå med en tilsynsmann som blir stolt og hovmodig, og hvorfor skal en ikke ha noe å gjøre med slike?
9 Tilsynsmenn må være på vakt så slike ugudelige mennesker ikke får sneket seg inn i organisasjonen. Av og til hender det at til og med en tilsynsmann blir hovmodig og stolt og tenker at han ustraffet kan tillate seg slikt som Judas skrev om! I stedet for å beskytte fårene, som han skulle gjøre når han befinner seg i en opphøyd stilling som hyrde, så utnytter han dem og driver det så vidt at han dreper dem ved sin umoralske oppførsel. Uansett hvilken stilling en tilsynsmann har innen Guds menighet, enten han er avdelingstjener, seksjonstjener, områdetjener, menighetstjener eller en assisterende tjener, så må han ikke for et øyeblikk tro at han kan benytte seg av sin stilling og handle umoralsk. En som i lønndom oppfører seg slik, er allerede dømt av Gud, og dommen lyder på ødeleggelse. Hvis et slikt menneske, uansett hvem det er, får sneket seg inn i menigheten, så sørg for at han blir utstøtt, og ha ingen omgang med ham. Guds får ønsker ikke å ha et slikt menneske i menigheten, for de ønsker en ren organisasjon som bringer Jehova Gud herlighet og ære. De gir akt på Paulus’ ord: «Det jeg skrev til eder, var at I ikke skulle ha omgang med noen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker.» — 1 Kor. 5: 11.
10, 11. a) Hvilken ubehagelig oppgave står en tilsynsmann av og til overfor? Men hvorfor kan han likevel ikke overse vanskeligheter? b) Hvordan passer Jesu ord i Matteus 10: 16, 17 når vi tenker på hvor Guds får befinner seg nå?
10 Når tilsynsmenn tar seg av fårenes interesser, gir de dem all den beskyttelse de trenger. Det er ikke behagelig å bli innblandet i vanskeligheter eller oppdage vanskeligheter eller være nødt til å grave omkring etter dem når man vet at de eksisterer. Men hvis en hyrde ikke sørger for å komme til bunns i slike ting og rydde dem av veien når de er oppstått i hjorden, kan han risikere å miste hele hjorden sin. «Lykkelig er den som holder seg våken og tar vare på sine klær.» (Åpb. 16: 15, NW) Han kan til og med miste sitt eget liv fordi han er en forsømmelig hyrde som ikke er på vakt.
11 Hvor er Guds får? De er her i denne gamle verden. De er ikke i den nye verden ennå, men de er i den nye verdens samfunn. Det er imidlertid ennå ikke det samme som å være i den nye, rettferdighetens verden. Jesus sa at han var i denne verden, men han var så visst ingen del av den. Jehovas vitner er i samme stilling. De er i en gammel verden som Ordets tjenere, men de er ingen del av den. Derfor sa Jesus: «Se! jeg sender dere ut som får midt iblant ulver; vis dere derfor forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer. Ta dere i akt for menneskene.» — Matt. 10: 16, 17, NW.
Omsorg for syke får
12. Hva vil en årvåken hyrde foreta seg med syke får, og hvorfor er dette nødvendig?
12 En tilsynsmann behøver ikke å vente til et menneske begår en åpenlys handling før han snakker til vedkommende eller fører ham fram for menighetsutvalget med den følge at han blir satt på prøve eller utstøtt. Hvis tilsynsmannen er en årvåken hyrde, vil han forstå hvilke får som er syke, og han vil prøve å vise dem den ømme omsorg de trenger, eller treffe de forholdsregler som må til for å rette på situasjonen, slik at de kan bli friske igjen i mental, moralsk og åndelig henseende før de blir så syke at ingenting kan hjelpe dem, så syke at de bare har døden i vente. Jakob skrev: «Er noen iblant eder syk, han kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn, og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal de bli ham forlatt.» (Jak. 5: 14, 15) Enkelte ganger har ikke disse syke fårene tilstrekkelig sunt omdømme til å kalle til seg menighetens eldste, dens hyrder, og oppfordre dem til å be over dem. Hva må tilsynsmannen gjøre da?
13. a) Nevn noen årsaker til sykdom blant Guds får b) Hvorfor er det så viktig å vise broderkjærlighet?
13 Hyrden bør gå til den syke. En god hyrde vet hvem som holder seg vekk fra menigheten. Er det ikke da bedre at hyrden oppsøker slike får på eget initiativ, enn at han venter til han blir tilkalt? En hyrde viser vennlighet ved å gå til en syk. Kanskje vedkommende mangler åndelig føde. Kanskje han er i vanskeligheter og trenger veiledning, eller kanskje noen har støtt ham. Uansett hva det kan være, trenger han en hyrdes hjelp. Tenk hvilken glede det vil være for en tilsynsmann å hjelpe et av disse syke får til å holde seg i organisasjonen og gjenvinne sunnheten, noe hyrden kan gjøre ved å veilede den syke og vise ham kjærlighet. Johannes skrev: «Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.» (1 Joh. 3: 13, 14) Johannes visste hva virkelig kjærlighet innebar. Jesus hadde lagt det for dagen i sitt liv og ved sin død. Brødrene i Jehovas organisasjon kan også vise den samme slags kjærlighet på så mange måter. De kan gjøre det ved at de i samlet flokk holder stand mot forfølgelse, det er så, men de kan i høyere grad gjøre det innbyrdes ved å vise hverandre en aldri sviktende kjærlighet i alle slags vanskeligheter. Enkelte ganger blir ikke denne kjærligheten satt pris på av vedkommende som er gjenstand for den, men den må likevel komme til uttrykk.
14, 15. a) Hvilke råd som Paulus ga, passer det seg for tilsynsmenn å følge? b) Hvor mange av de fårene som er blitt anvist en hyrde, må han ta seg av?
14 En hyrde må derfor hjelpe menigheten til å gjøre som apostelen sa. «Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap,» sa Paulus til menigheten i Efesus. «Vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus.» (Ef. 4: 31, 32) Tilsynsmenn, husk at dere er utvalgt av Gud til å ta dere av alle fårene, ikke bare de friske, ikke bare dem som går ut med dere i tjenesten, ikke bare dem som kommer på møtene, men alle dem som har innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje. Ved hellig ånd er dere blitt utnevnt til å vokte Guds hjord.
15 Du vet at Jehova Gud lar det regne både over rettferdige og over urettferdige. Solen skinner på de onde akkurat som på de gode. Jehova står alltid som giver. Han gir og gir av sin ufortjente godhet. Kristus Jesus ofret frivillig sitt liv for de rettferdige som for de urettferdige. Hvor langt vil så dere tilsynsmenn, dere fårehyrder, strekke dere for å lede, fø og vokte fårene? Jesus uttrykte det så enkelt: «Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.» — Joh. 15: 17.
16. Hva kan fårene si med David, etter som den store Hyrde har omsorg for dem alle?
16 Den store Hyrde i himmelen har omsorg for sine får på jorden enten de tilhører den lille hjord eller de andre får. Utnevnte tilsynsmenn på jorden bør likeledes med iver og under alle forhold vise fårene omsorg, for Gud er med dem også i deres økte ansvar. Både de og resten av fårene sier: «[Jehova] er min hyrde, meg fattes intet. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. Bare godt og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider.» — Sl. 23: 1, 4—6.
Fårenes behov for hyrder
17, 18. a) Hvordan kan en hyrde bevare fårene i hjorden? b) Hvorfor var Jesus slik en god fårehyrde, og trengs det flere hyrder nå?
17 Underhyrder, etterlign den store Hyrde. Fårene trenger dere i så høy grad. De venter av dere at dere hjelper dem. Gud har satt dere til å hjelpe dem. «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måte Kristi lov!» (Gal. 6: 2) Gud har vist godhet mot syndere og utakknemlige. Kan ikke hyrdene gjøre det samme med kyndighet og alltid vise godhet mot dem som er i deres varetekt? En god hyrde bevarer fårene i hjorden. Han kan ikke forsømme sitt arbeid som beskytter og hyrde og la fårene forville seg utenfor hjorden. Hvis noen likevel kommer utenfor, vil han se etter dem og føre dem tilbake i sikkerhet.
18 Jesus bygde opp en organisasjon, og han bevarte fårene i den. Hans Far ga ham disse fårene, for Jesus erkjente dette: «Jeg ber for dem; jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, fordi de er dine.» (Joh. 17: 9) Han våket over dem i enhver henseende. Han visste at de tilhørte Faderen, men han var utnevnt av Faderen til å tjene som hyrde for dem og lede dem til frelsen, og derfor sa han videre i sin bønn: «Da jeg var hos dem, pleide jeg å våke over dem av respekt for ditt navn som du har gitt meg, og jeg har bevart dem, og ikke en av dem er ødelagt unntagen ødeleggelsens sønn, slik at skriften er blitt oppfylt.» (Joh. 17: 12, NW) Jesus holdt fårene sammen for å bevare deres liv. På Jesu tid var menigheten liten. Tenk på hvor sterkt den vokste da den ble ledet av hyrder som Peter, Paulus og andre! Nå i de siste dager er det en stor skare, som intet menneske kan telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tunger, som står for tronen og for Lammet som Guds menighet. (Åpb. 7: 9—15) Det er nå behov for mange flere underhyrder. Ved utløpet av fjoråret var det 17 878 menigheter. Og når ytterligere 60 til 70 000 får kommer inn i Jehovas organisasjon hvert år, er det klart at det trengs mange flere hyrder som kan bære ansvaret ved å være tilsynsmenn. Sett pris på ditt velsignede privilegium, og måtte mange flere trakte etter dette arbeid av rette slag!
19, 20. Hvilke spørsmål oppstår etter som det kommer til å bli behov for flere hyrder, og hva må alle fårene fortsette å anerkjenne?
19 Ja, det kommer til å bli behov for flere seksjonstjenere, flere områdetjenere, flere menighetstjenere og flere assisterende tjenere. Etter hvert som den store skare vokser, vil det bli utnevnt flere hyrder til å ta seg av Guds hjord. Flere mennesker vil måtte påta seg hyrdearbeid. Vil du være en av dem? Når anledningen byr seg for deg til å føre tilsyn med den del av Guds store hjord som blir anvist deg, vil du da påta deg dette ansvar villig og gjerne og være et godt eksempel for hjorden?
20 Etter hvert som nye hyrder blir utnevnt til å tjene i disse stillinger, må de vel 800 000 fårene fortsatt anerkjenne den organisasjon som Jehova Gud ved sin Sønn Kristus Jesus har opprettet til deres beskyttelse. Får ser hen til sin hyrde og stoler på at han vil lede dem til grønne enger.
21. Hvordan bør alle i menigheten betrakte tilsynsmennene?
21 På samme måte må menighetens medlemmer ha respekt for dem som er utnevnt til å være tilsynsmenn, uansett hvem de er. Underhyrden Paulus sa: «Vær lydige mot dem som leder dere, og vær underdanige, for de holder vakt over deres sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende, for det ville være ødeleggende for dere.» — Heb. 13: 17, NW.
22. Hva bør tilsynsmennene be om?
22 Tilsynsmenn, dere bør på deres side stadig be til Jehova deres Gud om at han må åpne deres hjerte og sinn for forståelsen av Hans vilje. «Vis fra deg tåpelige og spekulative spørsmål, for du vet at de framkaller strid. Men en Herrens slave behøver ikke å stride, men må være taktfull mot alle, kvalifisert til å undervise, holde seg i tømme når han lider ondt, og med mildhet belære dem som ikke er velvillig stemt, for kanskje Gud vil gi dem omvendelse som fører til en nøyaktig kunnskap om sannheten, og de vil kanskje komme tilbake til sine sansers fulle bruk, ut fra Djevelens snare, når de ser at de er blitt levende fanget av ham så de må gjøre hans vilje.» — 2 Tim. 2: 23—26, NW.
23. Hvordan tar en hyrde vare på seg selv, og i hvis kjærlighet bevarer han fårene?
23 En god hyrde tar ikke utelukkende vare på fårene, han tar også vare på seg selv. En hyrde spiser. Han trenger forfriskende vann. Han sørger for å få hvile. En kyndig hyrde holder seg sunn og frisk både åndelig, legemlig og moralsk sett, slik at han kan være en sann veileder for alle de får som er blitt anvist ham i menigheten. Han verdsetter Judas’ råd til får og hyrder: «Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, be i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!» (Jud. 20, 21) Hyrder, ta vare på Guds får, pass på at dere forblir i Guds kjærlighet, og vær stadig i virksomhet i Jehovas voksende organisasjon. Det følger glede og tilfredshet med en kyndig hyrdes gjerning, og dertil en kjærlighet som overgår all forstand. Det var en slik kjærlighet Jesus, den gode hyrde, hadde. Han sa: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» (Joh. 15: 13) Det er en slik kjærlighet som lojalt beskytter Guds får og gjør at hjorden kan få evig liv i Guds rettferdige, nye verden.