Hvorfor Jesu lignelser var til hjelp for folk
JESU mål da han var på jorden, var å hjelpe folk. Han hadde medynk med folk, særlig med de syke og de undertrykte, for han så at de «var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde». (Matt. 9: 36) Han helbredet mange av disse. Da en spedalsk falt på kne foran ham og sa: «Om du vil, så kan du rense meg, følte Jesus medlidenhet med ham og rakte hånden ut og sa: «Jeg vil; bli ren!» — Mark. 1: 40, 41.
Men Jesus hjalp også folk på en måte som var langt mer vedvarende og gagnlig enn det å utføre fysiske helbredelsesmirakler var. Helbredelsene var på ingen måte det viktigste ved hans arbeid. Det var forholdsvis få han helbredet, men alle i landet kunne dra nytte av hans undervisning.
Hvordan lignelsene var til hjelp
Lignelsene eller illustrasjonene inntok en fremtredende plass når Jesus underviste folket. Bibelen sier: «Uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrom utla han alt sammen for sine disipler.» (Mark. 4: 34) På hvilken måte var hans lignelser særlig til gagn for dem som virkelig ønsket å få en forklaring? Lignelsene bidro for det første til at åndelige ting, Guds måte å tenke på og, å handle på, ble gjort forståelige for mennesker. Jesus benyttet episoder og handlinger fra det daglige liv for å illustrere abstrakte og dypere ting. En trenger ingen «høyere utdannelse» for å forstå de prinsipper lignelsene understreker. Jesu lignelser er like anvendelige og aktuelle i dag som de var da han fortalte dem.
Hvem kan for eksempel ikke se prinsippet i lignelsen om den ubarmhjertige medtjener, nemlig at vi må vise hverandre barmhjertighet og være villige til å tilgi hverandre? I denne lignelsen fortalte Jesus om en tjener som skyldte en konge 10 000 talenter. Kongen syntes synd på mannen og etterga ham gjelden. Men så gikk denne tjeneren ut og traff en av sine medtjenere som skyldte ham 100 penninger (en sekshundretusendel av den gjelden han selv var blitt ettergitt). Han grep fatt i ham og holdt på å kvele ham og sa: «Betal det du skylder!» Da kongen fikk høre hvor ubarmhjertig han hadde vært, ble han sint og kastet den ubarmhjertige tjeneren i fengsel. Jesus avsluttet lignelsen med å si: «Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.» — Matt. 18: 23—35
Appellerer til samvittigheten
Men det er ikke bare det at Jesu lignelser er enkle og lett forståelige, som gjør at de er til hjelp for folk. De appellerer ofte til tilhørernes hjerte og samvittighet på en mer virkningsfull måte enn en direkte irettesettelse eller rettledning ville gjøre. Dette framgår tydelig av Jesu opplæring av sine apostler og disipler.
Jesus så tydelig alle de feil, svakheter og urette tilbøyeligheter som disiplene som ufullkomne syndere hadde. Men han anklaget dem aldri for å være stolte, ærgjerrige, griske, ubarmhjertige eller late. Det ville ha såret dem og fått dem til å føle at han fordømte dem. De ville ha følt at han regnet dem med til den kategorien av mennesker. Men selv om de av og til la slike dårlige egenskaper for dagen, var det ikke typisk eller karakteristisk for dem å være griske, stolte og så videre. Jesus ønsket å hjelpe dem, ikke å fordømme dem. I stedet for å ydmyke dem i andres påhør fortalte han dem lignelser for å få dem til å tenke — han hjalp dem til å forstå prinsippene og la dem virke på deres hjerte og deres samvittighet. De kunne se hvilke feil de hadde gjort, eller hvilken urett innstilling de hadde lagt for dagen, og så foreta de nødvendige forandringer. Denne metoden var mye mer virkningsfull enn en direkte refselse ville ha vært.
Da disiplene for eksempel diskuterte seg imellom hvem av dem som syntes å være den største, ble ikke Jesus sint på dem og gjorde ikke noe forsøk på å refse dem. Han sa ikke at de var hovmodige, selviske, griske eller ærgjerrige. Han henviste til de verdslige ledere for å illustrere hvor urett en slik innstilling er, og hva utfallet av den blir. Han sa: «Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. Så er det ikke med eder.» Disiplene kjente godt til hvilke dårlige følger trangen til å herske over andre fikk. Som en kontrast til dette henviste Jesus så til sitt eget eksempel og viste at han var som en tjener blant dem, til tross for at han var deres leder. — Luk. 22: 24—27.
En annen gang stilte Jesus et lite barn midt iblant dem og sa at hver og en av dem måtte gjøre seg liten som dette barnet for å komme inn i Guds rike. De måtte dessuten vise stor aktelse for mennesker som i likhet med barn var ærlige, trofaste og oppriktige av natur. Kunne han ha uttrykt seg tydeligere? — Matt 18: 1—6.
Kristi disipler tok dette til seg og rettet på sin urette tankegang. Dette framgår av den måten de behandlet sine kristne brødre på da de etter Kristi død og oppstandelse hadde ansvaret for de kristne menigheter. Peters, Jakobs og Johannes’ brev gjenspeiler den fine, ydmyke innstilling som Kristus hadde lært dem å legge for dagen.
Lignelsene er dessuten virkningsfulle i forbindelse med irettesettelser, fordi de gir tilhøreren anledning til selv å tenke over tingene, uten å bli forblindet av fordommer. Når tilhøreren tenker over lignelsen, vil han se at den passer på hans egne forhold eller handlinger, selv om den vanligvis handler om en annen og ikke direkte nevner ham. Han kan så trekke sine egne slutninger og treffe sin egen avgjørelse. Og han har ingen grunn til å bli sint, for den som forteller lignelsen, har ikke direkte anklaget ham for noe.
Slik var det med den lovkyndige mannen som spurte Jesus om hva en må gjøre for å arve evig liv. Jesus gjorde ham da oppmerksom på at en må elske Gud av hele sitt hjerte og sinn og av hele sin sjel og styrke og sin neste som seg selv. Mannen, som ville rettferdiggjøre seg, spurte da: «Hvem er da min neste?» Jesus visste at jødene hadde en kjølig holdning til samaritanene og foraktet dem. Han fortalte derfor lignelsen om den barmhjertige samaritan. Hvis Jesus hadde sagt rett ut at samaritanene var blant dem som en skulle elske som seg selv, ville denne forutinntatte jøden kanskje ikke ha akseptert det. — Luk. 10: 25—37.
Avslører folks hjertetilstand
Noen av Jesu lignelser tjente også til å få folk til å vise om de var for eller imot ham som Guds profet, om de var interessert eller ikke. En gang sa Jesus at han talte til noen i lignelser, og de ’hørte, men forsto ikke’. (Matt. 13: 10—15) På den måten bidro lignelsene til å «luke ut» dem som ikke var interessert i å forstå hans budskap. De kom nemlig ikke til Jesus og ba om en forklaring, slik som de som virkelig var interessert, gjorde. — Matt. 13: 36.
Enda viktigere var det at lignelsene hjalp de sanne disipler ved at de bidro til å holde hyklerske mennesker og slike som bare ville skape splid og uenighet, borte fra dem. Folk ville være tilbøyelige til å «vise sitt sanne jeg» når de hørte lignelsene. Da Jesus sa: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv», «dro mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham». Hans sanne disipler holdt seg derimot til ham og fikk forståelse av de livsviktige sannheter han her framholdt. — Joh. 6: 54, 60—66.
Jesu lignelser er til uvurderlig hjelp for de kristne i vår tid. De inneholder ikke bare veiledende prinsipper, men er også i mange tilfelle profetiske. Flere av dem får sin viktigste oppfyllelse i vår tid. De hjelper oss til å forstå at himlenes rike snart skal overta herredømmet over jorden fullstendig. De hjelper oss til å følge den rette handlemåte i denne kritiske tiden, slik at vi kan stå på den rette side og ha håp om evig liv.
Jesu lignelser setter oss videre i stand til å opptre vennlig og hensynsfullt overfor andre, særlig overfor våre kristne brødre. På samme måte som Jesus viste sine disipler at de til sine tider hadde en urett innstilling eller oppførsel, uten å stemple dem som «onde», kan vi hjelpe våre brødre ved å peke på hvor ukloke, urette eller dårlige deres handlinger er, uten å dømme dem eller fordømme dem som hovmodige, stolte eller onde. Vi er imot det onde, men ikke imot våre kristne brødre, selv om de av og til kan bli overlistet av synd eller gjøre noe galt. — Jud. 22, 23; Gal. 6: 1.
Grunnen til at Jesu lignelser er til så stor hjelp for oss, er at de inneholder visdom som kommer fra Skaperen, og han kjenner vår personlighet fullt ut. (Joh. 5: 19) De er ikke søkte eller urealistiske. De gir virkelig god undervisning. De passer til den menneskelige natur og dekker folks behov til alle tider og under alle forhold. En som ønsker å undervise andre, får et godt grunnlag for å gjøre det hvis han studerer Jesu lignelser.