Synet var så virkelig at Peter begynte å ta del i det som foregikk, tydeligvis overveldet av ærefrykt og verdsettelse. Da han så de to menn i synet som «skiltes fra [Jesus]», ønsket han tydeligvis ikke at de skulle dra sin vei. Han talte derfor om å gjøre boliger, for «han visste ikke hva han sa».

Det som skjedde, var imidlertid et syn, for Moses og Elias var ikke der i virkeligheten. (Matt. 17: 9) Moses var død og befant seg fremdeles i graven. (5 Mos. 34: 5, 6; jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 29.) Elias ble tatt opp til himmelen i en gloende vogn, men ikke opp til Guds himmel. Han ble i virkeligheten forflyttet eller overført til en annen oppgave på jorden. Ja, flere år senere skrev Elias, som fremdeles var i live, et profetisk brev til Joram, Judas konge. (2 Krøn. 21: 12) Senere døde Elias, slik tilfelle er med alle mennesker. Hverken han eller Moses ble oppreist til evig liv før Kristus, som er «den førstefødte blant de døde». Jesus sa selv da han var på jorden: «Ingen [er] steget opp til himmelen.» — Åpb. 1: 5; Joh. 3: 13.

Mens Peter ennå talte, kom en sky og overskygget dem. Dette var et bilde på Jehovas usynlige nærvær. (2 Mos. 16: 10; 1 Kong. 8: 10) I et av de tre tilfellene da Jehova lot sin egen røst bli hørt, kom han så med sin egen bekreftelse på at Jesus var Messias, ved å si: «Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!» — Luk. 9: 35

«Dess fastere har vi det profetiske ord»

For et avgjørende og ærefryktinngytende bevis disse tre apostlene fikk ved denne anledning! Hvor kraftig og overbevisende deres vitnesbyrd om at Kristus var Messias, nå ville bli! De hadde ’ikke smakt døden’ før de fikk se denne oppsiktsvekkende tilkjennegivelse av Kristi framtidige nærvær som konge i Riket. Apostelen Peter skrev over 30 år senere:

«For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst [parousia, usynlige nærvær i Riket med kongemakt], men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg. Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i duers hjerter.» — 2 Pet. 1: 16—19.

Om lag 66 år etter forklarelsen hadde apostelen Johannes tydeligvis fremdeles et levende bilde i sitt sinn av denne hendelsen da han skrev: «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» — Joh. 1: 14.

I dag har «morgenstjernen» som Peter talte om, gått opp. Jesus Kristus ble ved utløpet av hedningenes tid i 1914 innsatt på tronen i Rikets herlighet! Hvis vi ’i vårt hjerte har aktet på profetien’, vil det profetiske ord være enda fastere for oss enn det var for apostlene. Kristus har oppfylt det som profetisk var skrevet om ham i loven og i profetene. I likhet med Moses leder han nå sitt folk, og en jord med rettferdige, paradisiske forhold er i vente for dem som nå godtar ham og følger hans ledelse. Gir du nøye akt på det profetiske ord og de ord som ble uttalt av de sanndrue vitner om hans majestet? Skjelner du hans usynlige nærvær som konge i Riket? Hvis du gjør det, er du i en meget begunstiget stilling nå, og du går en vidunderlig framtid i møte.

Benediktinerordenen skrumper inn

● Over hele verden finnes det om lag 600 samfunn av munker og nonner som tilhører benediktinerordenen. Denne romersk-katolske orden er inne i en periode med sterk tilbakegang. Bladet Newsweek rapporterer: «I likhet med andre religiøse samfunn mister den ti prosent av sine munker og nonner hvert år og finner det vanskelig å erstatte disse. I Italias berømte Monte Cassino . . . er det bare 25 munker igjen i et kloster som har plass til 150.»