De som i vår tid høster gagn av den nye pakt, blir identifisert

1. Hvem er det som ifølge Åpenbaringen, kapittel sju, i særlig grad høster gagn av levningens tjeneste, og hva er det som viser hvorvidt de er i den nye pakt?

NÅ I året 1966 er den tjeneste som blir utført av levningen av ’tjenerne for en ny pakt’, kjent blant alle folkeslag. De mennesker som i særlig grad høster gagn av deres tjeneste, er imidlertid de som i Bibelens siste bok blir omtalt som «en stor skare, som ingen [på det tidspunkt] kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen [Guds trone] og for Lammet, [Jesus Kristus]». Apostelen Johannes fikk synet av denne ’store skare’ etter at han hadde fått se at de 144 000 medlemmer av det åndelige Israels 12 stammer var blitt beseglet. (Åpb. 7: 4—9) Denne ’store skare’ er følgelig ikke tatt inn i den nye pakt, men de høster gagn av den fra samme stund som de slutter seg til levningen av det åndelige Israel som er «tjenere for en ny pakt».

2, 3. a) Når henledet Zion’s Watch Tower for første gang sine leseres oppmerksomhet på denne ’store skare’? b) Hvem trodde en utgjorde denne ’store skare’, og hva mente en var dens håp?

² Hvem er denne ’store skare’? Det var lenge et mysterium. I det aller første året da bladet Zion’s Watch Tower (Sions Vakttårn) ble utgitt, ble lesernes oppmerksomhet henledet på denne ’store skare’. (Åpb. 7: 9) Men en trodde at det var en åndelig klasse kristne som skulle oppnå himmelsk liv. De 144 000 trofaste disipler blir Kristi himmelske brud, og en trodde at den ’store skare’ ville bli underordnet denne brudeklasse i himmelen som brudeklassens brudepiker eller «venninner». — Sl. 45: 15, 16.

³ I det fjerde nummeret av The Watch Tower, nemlig i nummeret for oktober 1879, het det for eksempel i artikkelen «Herrens dag»:

Det er da, mens den «lille hjord», «bruden», den «seirende kirke», således blir satt på tronen sammen med Jesus, og mens den iverksetter de dommer som er blitt nedskrevet, og mens den andre gruppen av kristne i kirken, de kjødeligsinnede, som er latt tilbake i verden, ’tvetter sine kjortler’, at Lammet lærer dem med sannhet og fører dem (noen fortere enn andre) til livsens vannkilder og bringer til slutt alle dem som lar seg føre, fram til den himmelske tilstand, hinsides alle tårer, all smerte og all sorg, og tar imot dem i sitt evige hjem; og av den grunn ser vi at de er (Åpb. vii, 14) «kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender», og det sies til oss: «Dette er de som kommer ut av» . . . den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler», osv.; «Derfor er de for Guds trone og tjener ham . . . i hans tempel.» — Avsnitt 7.

Avsnitt 9 viser at det er dem Salme 45: 15 omtaler som Kristi himmelske bruds «venninner».

4. Hva skulle denne store skare komme ut av, og hva slags legemer skulle dens medlemmer få?

⁴ Den neste artikkelen i det samme nummeret, en artikkel som het «Verdens forsoning», taler om denne store skare og sier, i avsnitt 24: «Den ’lille hjord’ eller brude-klassen og den skaren som kommer ut av den store trengsel (Åpb. vii, 14), skal for alltid få åndelige legemer.»

5. a) Hva trodde en med hensyn til spørsmålet om den ’store skare’ skulle få overleve Harmageddon-slaget eller ikke? b) Hva førte dette til at levningen av de 144 000 gjorde?

⁵ Det syn som en på dette tidlige tidspunkt hadde i denne henseende, utgjorde en hindring for at den virkelige ’store skare’ ble vigd tilbørlig oppmerksomhet før Guds tid var inne til det. Det fikk levningen av de 144 000 «tjenere for en ny pakt» til å se etter en stor skare av åndsavlede kristne som skulle komme ut av Babylon den store i løpet av den siste «store trengsel» over hele verden, og som skulle tvette sine kjortler, som viste hvem de var, og utgyte sitt blod ved å lide martyrdøden. En ventet ikke at de skulle overleve Harmageddon-slaget på jorden, men at de skulle komme til å dø før det var over. Et slikt syn fikk levningen til å vende blikket i gal retning.

6. Hvorfor var levningen ikke overrasket da trengselen begynte i 1914?

⁶ I året 1914 kom det en trengsel som var større enn noen trengsel som hadde vært siden vannflommen. Dette overrasket ikke levningen, for den visste at «hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» (NW) skulle ende omkring 1. oktober i året 1914.

7. a) Hvem var det levningen så ikke kom til syne under den første verdenskrig? b) Hvilket håp ble framholdt i den talen som ble holdt i Los Angeles i 1918, men hvem ble ikke identifisert i denne talen?

⁷ Den første verdenskrig varte i flere år, og levningens medlemmer ble forfulgt som aldri før, men de så ikke noen «stor skare» som strømmet ut fra de mange religionssamfunn i kristenheten. Da den første verdenskrig nærmet seg sin avslutning, nærmere bestemt søndag den 24. februar 1918, holdt Selskapet Vakttårnets daværende president i Los Angeles i California foredraget «Verden har endt — Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». Det ga menneskene det håp at de aldri behøvde å dø og forlate jorden, men at de kunne få overleve den ’store trengsel’ som hadde begynt på jorden, ja, at de endog kunne få overleve Harmageddon og komme inn i den nye tingenes ordning under Guds himmelske rike ved Kristus. I dette foredraget ble det ikke sagt at de som fikk overleve Harmageddon, var identiske med den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9. De ble bare omtalt som folk i sin alminnelighet som er hengitt til rettferdighet, selv om de ikke var innvigd til Gud eller åndsdøpt.

8. Hvilken lignelse ble forklart på stevnet i Los Angeles i 1923, og hvem ble det rettet en oppfordring til i det siste avsnittet i en resolusjon, og hva ble disse oppfordret til å gjøre?

⁸ Fem år senere, nærmere bestemt søndag den 26. august 1923, talte den samme foredragsholderen igjen i Los Angeles, denne gang til en tilhørerskare på over 30 000 over emnet «Alle nasjoner marsjerer mot Harmageddon, men millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». Denne talen var høydepunktet på et åtte dagers stevne for Jehovas folk. Om ettermiddagen dagen før talte han til stevnedeltagerne over Jesu lignelse om «fårene og geitene» i Matteus 25: 31—46. I dette foredraget viste han at «fårene» var den jordiske klasse som skulle få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye ordning under det himmelske rike. I slutten av foredraget leste han opp en resolusjon på 17 avsnitt som han oppfordret tilhørerne til å vedta, og i det siste avsnittet ble det rettet en oppfordring til de får-lignende mennesker om å gi uttrykk for «at de individuelt og kollektivt erklærer at de står på Herrens side og støtter hans sak, og er rede til å motta Guds rikes velsignelser som han har beredt for dem fra verdens grunnleggelse av». Det ble imidlertid ikke gjort noen spesielle anstrengelser for å samle inn disse «fårene».

9. Hvem trodde bibellesere da at den nye pakt gjaldt, og hva sa Comfort for the Jews i denne henseende?

⁹ På den tiden trodde bibellesere at den nye pakt som ble forutsagt i Jeremias 31: 31—34, ikke fikk sin anvendelse på de åndelige israelitter, men at den ville bli opprettet med de kjødelige jøder etter Harmageddon-slaget. Det ble holdt foredrag til store tilhørerskarer over emnet «Jøder vender tilbake til Palestina», og i oktober 1925 ble boken Comfort for the Jews (Trøst for jødene) utgitt. Under underoverskriften «Den nye pakt» ble det på sidene 97—103 redegjort for denne pakt, og den ble forbeholdt de kjødelige jøder som hadde vendt tilbake til Palestina. I bokens tredje siste avsnitt ble det sagt: «Det store jubelår har kommet; det gode budskap skal bli forkynt for Israels folk og deretter for alle jordens folkeslag. — Se Salme 89: 16.»

10, 11. a) Hvilken større bok ble det som sto i denne boken, innlemmet i, og i hvilket år ble den frigitt? b) Hvordan skulle jødene ifølge denne boken bli spesielt begunstiget, og hva skulle skje med Palestina og Jerusalem?

¹⁰ Det som sto i Comfort for the Jews, ble senere innlemmet i en stor innbundet bok som hadde tittelen «Life», og denne boken ble frigitt den 15. juli 1929 for hovedsakelig å bli distribuert blant jødene.

¹¹ På side 319 i den danske utgaven Liv ble det sagt under overskriften «Alle Folkeslag»:

Det er ikke blot Jøderne, der vil blive begunstiget med en Genoprettelse under den nye Pagts Vilkaar, men denne Velsignelse skal udstrækkes til alle Jordens Nationer og Folk. Guds urokkelige Løfte lød: I din Sæd skal alle Jordens Slægter velsignes. Denne Sæd er Kristus. (Galaterne 3: 16, 27—29) Dette er en Grund mere til, at Levningen af de Kristne paa Jorden nu nærer saa stor en Interesse for Genoprettelsen.

Det ble videre sagt i det siste kapitlet, på sidene 327 og 328:

Gud lovede at give Abraham, Isak og Jakob Palæstinas Land. . . . For at Guds Løfte kan staa fast, maa de opstaa. . . . Som Støtte herfor kan anføres Jesu Erklæring om, at disse Mænd skal være med i Riget og være dets Repræsentanter her paa Jorden. — Mattæus 8: 11, 12. Bibelen viser, at Jerusalem skal blive den mest betydningsfulde By paa Jorden. For lang Tid siden knyttede Gud sit Navn til den. Naar han har genoprejst alle de trofaste Mænd fra Fortiden og ført dem til Palæstina, er det ganske rimeligt, at Jerusalem da bliver Regeringens jordiske Sæde.

12. Hvem ventet en at «fårene» i Jesu lignelse om fårene og geitene skulle stille seg opp under ledelse av, og hvordan så en på innsamlingen av disse «fårene»?

¹² I året 1929 ble således de kjødelige, omskårne jøder vist større oppmerksomhet og interesse enn «fårene» i Jesu lignelse om fårene og geitene. Disse «fårene» kom i annen rekke i forhold til jødene, og en trodde at de etter Harmageddon ville stille seg opp under ledelse av jødene. Det ble ikke gjort noen spesielle anstrengelser på den tiden for å samle dem inn i den ’ene hjord’ under «den gode hyrde», Jesus Kristus.

13. Hvem viste boken Light, som ble utgitt i 1930, at Åpenbaringen 7: 9—17 fikk sin anvendelse på, og hvor stor oppmerksomhet ble rettet mot de «andre får»?

¹³ I 1930 ble boken Light utgitt i to bind, og den hadde en vers-for-vers-forklaring av Åpenbaringen, men også den sa at den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—17 var en åndsavlet klasse bekjennende kristne som hver og en etter å ha lidt martyrdøden i Harmageddon ville «opnaa Liv paa det aandelige Plan», men være underlagt Kristi brud. (Bind 1, sidene 90—95 i den danske utgaven Lys.) Som følge av dette ble de jordiske «får», den gode hyrdes «andre får», ikke vigd noen særlig oppmerksomhet. — Joh. 10: 16; Vagt-Taarnet for desember 1923, side 182, avsnitt 33.

14. a) På grunn av hvilken forståelse ble den ’store skare’ i 1931 i boken Vindication utelukket som de som ble merket i pannen? b) Hvem ble i denne boken identifisert som de som ble merket?

¹⁴ I 1931 ble første bind av boken Vindication utgitt. I sin redegjørelse for det niende kapittel av Esekiels profeti sa den (ifølge den danske utgaven Det store Opgør) med hensyn til de mennesker som ble merket i pannen og således unngikk å bli drept: «De, der bliver mærket, kan heller ikke være den store Skare. . . . de vil ikke blive skaanet i Trængselstiden; de er tværtimod bestemt til at dø, . . . De bliver ikke ført igennem Trængselstiden. De vil under Trængselstiden blive tvunget til at tage afgjort Standpunkt paa Herrens Side, men de maa dø, for at de kan faa Liv som Aandevæsener.» Boken Det store Opgør fortsetter så med å vise at de som blir merket, er de jordiske «andre får», «fårene» som Jesus omtaler i sin lignelse om fårene og geitene, og som skal få overleve Harmageddon-slaget og komme inn i Guds nye ordning.

15. Hva ble det sagt på side 108 I boken Det store Opgør angående hensikten med forkynnelsesarbeidet, og hvilke anstrengelser ble ikke gjort med hensyn til de «andre får»?

¹⁵ I sin drøftelse av arbeidet med å sette tegn i pannen på menneskene sa Det store Opgør på side 108 at «denne Forkyndelse af Sandheden sker ikke for at omvende Menneskene og føre dem ind i en eller anden Organisation, men for at lade dem vide, at de, der ønsker det, nu kan fly fra Kristenhedens onde Organisation, stille sig helt på Herrens Side og saaledes blive blandt dem, der vil gaa uskadt igennem Trængselstiden, naar Nedslagtningen begynder». Selv ikke i året 1931, da levningen av de 144 000 åndelige israelitter med glede antok navnet «Jehovas vitner», ble det gjort noen særlig anstrengelser for å foreta noen virkelig innsamling og organisering av dem som ble merket, de «andre får».

16. a) Hvem var det som fikk levningen til å vende blikket i gal retning? b) Hva ble klargjort i bindene 2 og 3 i Det store Opgør, som utkom på engelsk i 1932, med hensyn til Bibelens løfter angående gjenopprettelsen?

¹⁶ Det var meget tydelig at de kjødelige, omskårne jøder og den antatte ’store skare’ av annenrangs, åndsavlede kristne fikk den åndelige levning til å vende blikket i gal retning.a I året 1932 ble imidlertid det annet og tredje bind (av den engelske utgaven) av boken Det store Opgør utgitt, og de behandlet de siste 24 kapitlene av Esekiels profeti. Ved hjelp av disse bøkene gjorde Jehova det klart for sitt folk at profetiene om gjenopprettelsen ikke fikk sin oppfyllelse på de kjødelige, omskårne jøder eller israelitter, men at de siden året 1919 etter Kristus fikk sin oppfyllelse på den trofaste levning av det åndelige Israel. — Se Bind 2, fra side 251 og ut boken.

17. Hvordan ble jødene berørt av denne forklaring, og hva ventet en ifølge Det store Opgør fremdeles på med hensyn til den ’store skare’?

¹⁷ Denne forklaring vendte søkelyset bort fra jødene, men det gjensto fremdeles å få klargjort dette med den nye pakt, og en ventet fortsatt på at det skulle framstå en åndsavlet «stor skare» av bekjennende kristne som trengte hjelp til å komme seg ut av Babylon den store, særlig kristenheten. Bind 3 av Det store Opgør sa at denne sekundære åndelige klasse ble forbilledlig framstilt i Esekiels profetiske syn av templet, som blir beskrevet i hans profeti i kapitlene 40—48. — Se sidene 240, 265—268.

18. Hvilken klarere forståelse kom i 1934 gjennom bladet Vagttaarnet angående den nye pakt?

¹⁸ To år senere, i 1934, hadde en et klarere bilde av tingene. I Vagttaarnet for 15. juni 1934, side 181, avsnitt 10, ble det sagt at den nye pakt ikke ville bli opprettet med de kjødelige, omskårne jøder i Palestina etter Harmageddon, men at den nye pakt er i kraft nå, med de åndelige israelitter. Det het der: «Den nye Pagt blev oprettet . . . til Bedste for det aandelige Israel. . . . Eftersom de naturlige Israelitter brød den Lovpagt, der blev oprettet i Ægypten, vilde det ikke være paa sin Plads, om Gud vilde oprette en ny Pagt med det samme Folk, en Pagt, som er endnu mere ophøjet end den gamle Lovpagt. Alene af den Grund maa man se helt bort fra den Tanke, at den nye Pagt skulde oprettes med Abrahams naturlige Efterkommere.» (Se også boken Jehova, sidene 166—169; den engelske utgaven utkom i 1934.) Denne bedre forståelse av tingene var til stor glede for levningen.

De «andre får» og dåpen

19. Hva oppmuntret Vagttaarnet for 15. oktober 1934 de «andre får» til med hensyn til innvielse, dåp og bibelske studiemøter?

¹⁹ Vagttaarnet for 15. oktober 1934 inneholdt noe som var til stor oppmuntring for de «andre får». Disse jordiske «andre får» var i fortiden blitt forbilledlig framstilt ved den ikke-israelittiske mannen Jonadab, som var sønn av Rekab og Israels konge Jehus venn. I artikkelen «Jehovas Miskundhed» ble derfor de «andre får» omtalt som Jonadab-skaren. Det ble sagt i avsnittene 34 og 35:

Bør de, der hører med til Jonadabskaren, indvie sig til Herren og døbes? Svar: Ganske afgjort er det ret af enhver, der hører Jonadabskaren til, at indvie sig til at gøre Guds Vilje. Ingen vil nogen Sinde opnaa Liv, dersom han ikke gjør dette. Vanddaaben er blot et symbolsk Udtryk for, at man har indviet sig til at gøre Guds Vilje, og det vil derfor ikke være uret at foretage den. . . . Tiden er nu kommet til, at Jonadabskaren, «Millionerne», skal oplæres.

Artikkelen i Vagttaarnet viste så videre hvordan de som tilhørte den salvede levning, skulle lede møter med Jonadab-skaren, og sa: «Saadanne Studiemøder er nu af stor Betydning og vil særlig være til Hjælp for dem, der hører med til Jonadabskaren, idet de paa denne Maade kan lære, hvad der er Guds Vilje angaaende dem.»

20. Hvem ble ifølge boken Jehova, som ble utgitt på engelsk den 15. november 1934, den nye pakt opprettet med?

²⁰ Tre måneder senere, nærmere bestemt den 15. november 1934, ble boken Jehovah sendt ut fra Selskapets trykkeri i Brooklyn i New York, og på side 182 framgikk det at en fremdeles trodde at det skulle bli en sekundær åndelig klasse som en ventet ville komme ut av Babylon den store og ta standpunkt på Jehovas side. Selv om boken pekte på at den nye pakt ikke gjaldt de kjødelige, omskårne jøder, ble det imidlertid sagt (på sidene 177 og 178 i den danske utgaven Jehova):

Det aandelige Israels Hus indbefatter alle, som i Tillid til Kristi Jesu Blod som en Genløsningsbetaling for Menneskene, har sluttet Pagt med Gud om at gøre hans Vilje og er blevet avlet af Gud. . . . Denne Profeti gælder en ny Pagt, der skulde oprettes med det aandelige Israels Hus, hvilket vil sige, at den er gyldig for alle dem, der hører med til det aandelige Israel, og for dem, der er af Judas Hus, med hvilket Udtryk Rigsskaren særlig er betegnet, den Skare, der skal staa nøje forenet med Kristus Jesus, som er «Løven af Judas Stamme». (Aabenbaringen 5: 5) — Se også side 181, første avsnitt, i den danske utgaven.

21. Hvilken klasse vigde den åndelige levning sent i 1934 større oppmerksomhet enn de «jordiske får»?

²¹ Forestillingen om denne sekundære klasse av åndsavlede, åndelige israelitter fikk således fremdeles levningen i slutten av 1934 til å vende blikket i gal retning, og denne klasse ble vigd større oppmerksomhet enn Jonadab-skaren eller den jordiske klasse av «andre får», som skulle bli merket i pannen. (Esek. 9: 4) Disse som skulle merkes i pannen, ble således ikke spesielt innbudt til å være til stede ved feiringen av Herrens nattverd den 14. nisan 1935.b

Den store skare blir identifisert

22. Hvilket stevne ble bekjentgjort i The Watchtower for 1. april 1935, og hvem ble spesielt innbudt til å være til stede?

²² Store gleder var nå imidlertid i vente for Jonadab-skaren eller de «andre får». Det ble bekjentgjort at det skulle bli holdt et fem dagers stevne for Jehovas vitner. Da dette stevnet ble bekjentgjort i The Watchtower for 1. april 1935, ble det sagt følgende: «The Watchtower minner sine lesere om at det vil bli holdt et stevne for Jehovas vitner og dem som tilhører Jonadab-skarenc i Washington, D. C., fra 30. mai til 3. juni 1935. En håper at det vil være mange av levningen og Jonadab-skaren som får anledning til å overvære stevnet. Fram til nå har ikke mange av Jonadab-skaren hatt det privilegium å være til stede ved et stevne, og stevnet i Washington kan bli til virkelig trøst og gagn for dem.» (Side 98) «Dette er et tjenestestevne, og en gjør regning med at alle som tilhører levningen og Jonadab-skaren, vil ta del i tjenesten.» — Side 110.

23. Hvilken forståelse ble det ved dette stevnet i Washington redegjort for med hensyn til den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—17?

²³ Dette stevnet i Washington, D. C., viste seg da også å bli til stor velsignelse for Jonadab-skaren. Om ettermiddagen på stevnets annen dag (31. mai) talte den daværende president for Selskapet Vakttårnet både til en tilhørerskare i Washington Auditorium og til store tilhørerskarer over radiostasjonene WBBR og WHPA over emnet «Den store skare», en skare som var blitt forutsagt i Åpenbaringen 7: 9—17. I dette foredraget pekte han på at den lenge omtalte sekundære åndelige klasse ikke eksisterte, og at den ’store skare’ ikke var noen slik klasse. Den ’store skare’ var tvert imot dem som tilhørte vår tids Jonadab-skare, og disse måtte være like trofaste overfor Jehova Gud som den åndelige levning.

24. Hvordan spredte den glede som denne forståelsen vakte, seg over hele jorden, og hva ble det sagt i årboken for 1936 angående dette?

²⁴ Den usigelige glede medlemmene av Jonadab-skaren i Washington, D. C., ble fylt av denne ettermiddagen, spredte seg til hele denne skaren rundt omkring på jorden da denne forståelsen ble gjort kjent i artikkelen «Den store skare», som kom i to deler, nemlig i numrene for 1. og 15. august 1935 av The Watchtower (Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935). Senere ble det sagt i Jehovas vitners årbok for 1936 (side 63): «Denne forståelse tilskyndet og oppmuntret brødrene til fornyet virksomhet, og fra alle steder rundt om på jorden kom det rapporter som ga uttrykk for glede over at levningen nå har det privilegium å bringe budskapet ut til den store skare, og at disse i fellesskap kan arbeide til ære for Herrens navn.»

25. a) Hvordan ble det anledning for medlemmene av Jonadab-skaren til å få del i større tjenesteprivilegier fra mai 1937 av? b) Hvor betimelig viste denne ordningen seg å være med tanke på framtiden, noe vi i dag tydelig kan se?

²⁵ Det ble anledning for medlemmene av Jonadab-skaren, den ’store skare’, til å få større tjenesteprivilegier i Jehovas folks menigheter da The Watchtower for 1. mai 1937 på side 130 kom med en meddelelse angående kretsene eller menighetene. Den ble gjengitt på side 242 i Vagttaarnet for 15. august 1937 og lød slik:

Findes der ingen i Kredsen, der egner sig til at udfylde Pladserne som Kredstjener eller Arbejdsudvalg, og der findes Jonadabvenner, som har Evner og er nidkære, lad da Jonadabvennerne blive indsat i Arbejdsudvalget og giv dem Lejlighed til at tjene.

Hvor betimelig denne ordningen var med tanke på framtiden, kan en nå tydelig se, 29 år senere, da tallet på levningen av ’tjenerne for en ny pakt’ har sunket til om lag 11 500 og det er blitt nødvendig for de «andre får» å fylle stillingene som tilsynsmenn og assisterende tjenere i de fleste av de over 24 000 menigheter verden over.

26. a) Hvilken begivenhet ble Jonadab-skarens medlemmer deretter spesielt innbudt til å overvære hvert år? b) Hvilken større glede erfarte Jonadab-skarens medlemmer i 1950 med hensyn til tjenestemuligheter?

²⁶ Etter at denne kunngjøring angående «Kredstjener» var blitt gitt, ble Jonadab-skaren spesielt innbudt til å overvære feiringen av Herrens nattverd den 15. april 1938 sammen med levningen som dens medarbeidere. (Vagttaarnet for 15. mars 1938, side 80) Jonadab-skaren eller de «andre får» erfarte imidlertid en enda større glede i 1950. Om aftenen lørdag den 5. august 1950 ble det ved det internasjonale stevne som Jehovas vitner holdt på Yankee stadion i New York, vist ut fra Bibelen at kvalifiserte menn blant de «andre får» som nå blir samlet inn, kan bli utnevnt til «fyrster på den hele jord» etter Harmageddon-slaget sammen med dem som blir omtalt i Salme 45: 17. — The Watchtower for 1. oktober 1950, sidene 364 og 365; Vakttårnet for 1. mai 1951, sidene 136—138.

27. Hvor fører nå til sist den gode hyrde de «andre får»?

²⁷ De innvigde, døpte medlemmer av den ’store skare’, de «andre får», fant således til slutt sin rette plass sammen med den salvede levning av ’tjenerne for en ny pakt’. Den gode hyrde, Herren Jesus Kristus, begynte å føre sine «andre får» inn i den ’ene hjord’, hvor levningen av den «lille hjord» allerede var samlet inn, slik at det allerede nå kunne bli «én hjord» under «én hyrde». — Joh. 10: 16; Luk. 12: 32.

Godenes utbredelse

28. Hvor mange menigheter av Jehovas folk var det i krigsåret 1942, hvor mange var det som rapporterte at de tok del i forkynnelsen, men hvor mange menigheter og forkynnere var det i tjenesteåret 1965?

²⁸ Den annen verdenskrig fra 1939—1945 førte ikke til at samarbeidet mellom den salvede levning og de jordiske «andre får» opphørte. Antallet av disse «får» som gjør godt mot Kristi åndelige brødre, har derfor fortsatt å vokse, slik at de nå utgjør en «stor skare». I krigsåret 1942 var det 5232 menigheter av Jehovas innvigde folk som rapporterte at de var med på å forkynne «dette gode budskap om riket» på hele den bebodde jord, og det var 160 000 som tilhørte levningen og de «andre får» som tok del i å forkynne dette frelsens budskap. (Se årboken for 1943, sidene 221, 222.) I tjenesteåret 1965 var det 24 158 menigheter i over 190 land og et månedlig gjennomsnitt på 1 034 268 forkynnere av levningen og de «andre får».

29. Hva betyr dette hva økningen av antallet av «andre får» angår, og hvor mange var til stede ved feiringen av minnet om Herrens død det siste tjenesteåret?

²⁹ Dette betydde i sannhet at antallet av «andre får» som allerede er blitt samlet inn i den ’ene hjord’, har økt til en «stor skare», for på dette tidspunkt hadde tallet på dem som tilhørte levningen av «tjenere for en ny pakt», sunket til 11 550. Disse forsynte seg av emblemene, brødet og vinen, ved feiringen av Herrens nattverd den 16. april 1965, da det verden over var et samlet antall på 1 933 089 mennesker som minnet Herren Jesu Kristi, den nye pakts mellommanns, død.

30. Hva var et av godene fra den nye pakt hva kunnskap angår, og hvem blir nå denne kunnskapen delt med?

³⁰ Det er derfor hevet over enhver tvil at godene fra den nye pakt allerede utbres overalt blant menneskene. Ifølge de ord som ble benyttet da denne pakt ble forutsagt, skulle den salvede levning som er i Guds nye pakt, kjenne Jehova, «både små og store». De som tilhører levningen, har nå denne kunnskap om den høyeste Gud, og de deler den med den stadig voksende ’store skare’ som består av mennesker som kommer fra alle deler av verden.

31. Hvordan får de som er i den nye pakt, nyte godt av Guds barmhjertighet, og ved hvem får levningen nyte godt av dette?

³¹ Jehova sa videre om levningen av åndelige israelitter at han under den nye pakt ville forlate deres misgjerning og ikke mer komme deres synd i hu. (Jer. 31: 34) De oppnår en slik tilgivelse for synder ved det fullkomne offer som ble tilveiebrakt av mellommannen for den nye pakt, Jesus Kristus, «Guds lam».

32. Hvilke andre er det i dag som også oppnår en slik tilgivelse, og hvordan blir disse innvigde, døpte mennesker omtalt i Bibelen?

³² Den ’store skare’ som har innvigd seg til Gud og symbolisert sin innvielse ved å bli døpt i vann, får i dag også tilgivelse for sine synder ved Lammet Jesu Kristi blod. De gleder seg således over å ha fred med Jehova Gud og bli regnet med blant hans «mennesker av god vilje». (Luk. 2: 14, NW) I Jesu lignelse om fårene og geitene blir de omtalt som «de rettferdige». I Åpenbaringen 7: 9, 14 blir de framstilt som «kledd i lange hvite kjortler» som de har tvettet og gjort hvite «i Lammets blod». Gud vedkjenner seg dem, og «de tjener ham dag og natt i hans tempel», og han tørker bort hver tåre av deres øyne. — Åpb. 7: 15—17.

33. a) Hvor mange er det i dag på jorden som høster gagn av den nye pakt, og gjennom hvis tjeneste? b) Hvilket løfte vil bli oppfylt når disse avslutter sin tjeneste på jorden?

³³ Etter hvert som den salvede levning av ’tjenerne for en ny pakt’ fortsetter med støtte av de «andre får» å utføre sin tjeneste, øker også tallet på den ’store skare’ av dem som høster gagn av deres tjeneste på jorden. Selv om Guds nye pakt ikke er blitt opprettet med hele menneskeverdenen, utbres likevel i stadig større utstrekning godene fra den over hele verden og bringer livgivende kunnskap om Jehova Gud og hans regjerende Konge, Jesus Kristus, ut til får-lignende mennesker til evig frelse for dem. (Joh. 17: 3, NW) Når Guds tid er inne til det, vil levningens medlemmer avslutte sin tjeneste på jorden. De skal i samsvar med det løfte Jesus Kristus ga, bli forent med ham i himmelen. — Luk. 22: 28—30.

34. Hvordan vil disse tjenere da utføre sin tjeneste, og hvem på jorden vil få del i de goder som følger med det at Gud har gjennomført hensikten med den nye pakt?

³⁴ Da vil det «kongerike av prester» som Guds nye pakt har frambrakt på en vellykket måte, være fullstendig. De skal tjene som konger og prester med den store Konge og Prest, Jesus Kristus, som Melkisedek var et bilde på. Under Kristi tusenårige styre skal så hele menneskeverdenen, både de levende og de døde, i en utstrekning som aldri før få del i de goder som følger med det at Gud på en seierrik måte har gjennomført den kjærlige hensikt med sin nye pakt. — Åpb. 20: 4—6; 21: 3, 4.

[Fotnoter]

[Bilde på side 308]

Den Gylne Tidsalder 17. juli 1935

Som alle som overvar stevnet var klar over, var det en spesiell opplevelse for Guds folk som var forsamlet i hovedstaden, at Jehova viste at den ’store skare’ (Åpenbaringen 7: 9—17) var identisk med «Jonadab-skaren» (2 Kongebok 10: 15—23) og de «millioner av nålevende mennesker som aldri skal dø».