Gjenopprettelsen av den sanne religion i vår tid
1. Hvordan vet vi at profetien i Amos 9: 11—15 begynte å gå i oppfyllelse på apostlenes tid?
DEN profeti som er nedtegnet i Amos 9: 11—15, begynte å bli oppfylt ved det arbeid Kristus Jesus og hans apostler gjorde ved hans første nærvær. Vi vet at dette er tilfelle fordi Jakob siterte denne profetien under et spesielt møte som ble holdt i Jerusalem dengang diskusjonens bølger gikk høyt om hvorvidt de hedninger som omvendte seg til den sanne religion, skulle omskjæres. Peter vitnet først om at «for lenge siden gjorde Gud det valg iblant eder at ved min munn skulle hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen. . . . og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.» Barnabas og Paulus fortalte om de mange tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blant folkeslagene ved dem. Da de hadde holdt opp å tale, tok Jakob til orde og sa: «Brødre! Hør på meg: Simeon [Peter] har fortalt hvorledes Gud fra først av dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte [kongelige palass, NW], og det nedbrutte av den vil jeg atter oppbygge, og jeg vil igjen oppreise den, forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette som er kjent av ham fra evighet av.» — Ap. gj. 15: 7—18.
2, 3. Forklar hvorfor Jehovas hensikt å bygge opp det kongelige palass ikke slo feil.
2 Det ble ikke satt i gang noe stort byggeprogram for å reise et palass av sten på den tiden, men det som fant sted, var at den lovte gjenopprettelse av Judas kongelinje ble virkeliggjort til tross for at det bare var noen få som på den tiden tok imot Kongen, og at folket som et hele ble forkastet på grunn av vantro. Jesus sa: «Se, eders hus skal lates eder øde. For jeg sier eder: Fra nå av skal I ikke se meg før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens [Jehovas, NW] navn!» (Matt. 23: 38, 39) Som folk betraktet gjorde de det aldri. Jehovas hensikt slo imidlertid ikke feil, for han vendte seg til folkeslagene for å kalle ut det nødvendige antall til det kongelige palass fra dem. Selv om det var et varig brudd mellom Jehova og det naturlige Israels hus ble likevel bruddet legt med hensyn til dem som utgjør det åndelige kongelige hus sammen med Jesus Kristus, den store istandsetter av bruddet og gjenoppretter av den sanne religion.
3 Jesus Kristus var Sions «hjørnesten». Han var Rikets arving og helligdommens «hovedhjørnesten». Han sa til jødene: «Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.» «Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager? Men han talte om sitt legemes tempel.» (Joh. 2: 18—21) Det står også skrevet: «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Jødenes tempel ble derfor forlatt som en helligdom for den sanne tilbedelse av Jehova. Sann tilbedelse kunne deretter bare ut øves i og ved Kristus Jesus. Derfor ble kristendommen den eneste sanne religion.
4. Hvordan ble Jesus «nedbrutte murers gjenreiser» og «gjenoppretteren av veier til bosteder»?
4 Jesus Kristus gjenopprettet de «gamle veier» for sine disipler, slik at de kunne vise samme tro som Abraham og andre trofaste mennesker. Som en forberedelse til dette arbeidet hadde døperen Johannes arbeidet for å vende barnas hjerte til fedrene, for å berede et folk for Jehova og berede veien for ham. Dette arbeidet var en «Elias»-gjerning, som oppfordret folket til omvendelse forat ikke Jehova skulle slå jorden med bann. Som et folk betraktet nektet de å omvende seg, og de ble slått med et bann som de aldri kom seg løs av. Bare en liten levning holdt seg lojal og trofast, men de som hørte til den, var ikke tallrike nok til å utgjøre det himmelske kongelige hus som var forutbestemt til å bestå av 144 000 medlemmer. På grunn av Kristi Jesu offer og Jehovas ufortjente godhet ble imidlertid innbydelsen utvidet til å gjelde verdens folkeslag, slik at det ut fra dem skulle tas et folk som skulle utgjøre det kongelige palass. Satans plan om å hindre gjenopprettelsen av den sanne religion ble krysset, og det bruddet han forsøkte å få i stand gjennom sine redskaper, mislyktes. Denne gangen var altså Kristus Jesus «nedbrutte murers gjenreiser, gjenoppretteren av veier til bosteder», etter som han gjenreiste og gjenopprettet den sanne religion ved å bevare rettskaffenheten og holde seg trofast til sin Fars hensikt, og ved å ære og opphøye Jehovas navn og derved sette et fullkomment eksempel for dem som ville følge i hans fotspor.
Den sanne religion gjenopprettet i vår tid
5, 6. Når kunne «hveten» og «ugresset» først atskilles, og hvorfor? Hvordan er dette arbeidet blitt gjort nå i de siste dager?
5 For sytti år siden fantes det oppriktige tilbedere for Jehova i en atspredt og forvirret tilstand i denne verdens tallrike falske religiøse systemer, for på den tiden fantes det ingen organisasjon de kunne samles i. «Hveten» og «ugresset» vokste sammen, og ingen var blitt bemyndiget til å sanke «hveten» sammen. Dette kunne ikke bli gjort før høstens Herre ga sin befaling. Liksom under den første advent, ble det så først drevet en «Elias»-gjerning, tilsvarende Johannes døperens gjerning, som en advarsel for folket og som et forsøk på å få dem til å omvende seg. Dette arbeidet ble drevet på en særlig måte fra 1878 til 1918! selv om et lignende arbeid fremdeles fortsetter med større intensitet, nemlig den såkalte «Elisa»-gjerningen, og den vedvarer til Harmageddon, da Jehova skal «slå landet [jorden, KJ] med bann».
6 Illustrasjonen om «hveten» og «ugresset» viser at noen tjenere gjerne ville foreta en atskillelse før tiden var inne. «De sa til ham: ’Vil du da at vi skal gå ut og samle det?’ Han sa: ’Nei; forat dere ikke også skal komme til å rykke opp hveten sammen med ugresset når dere samler det. La begge deler vokse sammen inntil høsten. . . . Høsten er en avslutning på en tingenes ordning.’» Slutten på denne gamle tingenes ordning har vært åpenbar siden 1914, og det store atskillelsesarbeid kunne derfor ikke finne sted før etter den tiden, men så kunne «hveten» skilles ut fra «ugresset», eller i realiteten «rikets sønner» fra «den ondes sønner». Jesus profeterte i denne forbindelse: «Og han skal sende ut sine engler med en sterk basunlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra den ene ytterende av himlene til deres annen ytterende.» — Matt. 13: 28—30, 39; 24: 31, NW.
7. Hvilken fremtredende sannhet har fulgt med gjenopprettelsen av den sanne religion?
7 Selv om Bibelens sannheter var under gjenopprettelse mens denne «Elias»-gjerningen ble utført av Guds folk, ble ikke hans virkelige navn Jehova fritt brukt av hans tjenere i forsamlingene og i tjenesten på feltet. For omkring tretti år siden forsto det innsamlede folk den store betydning som er forbundet med dette hellige navn, og de bestrebte seg for å lære mer om det. Hovedartikkelen i The Watchtower for 1. januar 1926 [Vagttaarnet for 1. februar s. å.] het «Hvem vil ære Jehova?» og siden den tiden er navnet blitt mer levende og megetsigende for hans barn. Deretter ble navnet i 1931 på et konvent i Columbus i Ohio antatt av flere tusen trofaste kristne, og de er siden blitt kalt «Jehovas vitner». Etter den tiden er dette folket blitt verdenskjent på grunn av sin tro på, ustraffelighet overfor, lidelse for, lojalitet mot og kjærlighet til dette navnet. I alle prøvelser har de æret Jehovas navn, slik at det i dag er hundretusener av mennesker som stoler på det. Samtidig er det blitt til et fryktet navn for Guds fiender. Opphøyelsen av dette navnet har medført stor forhånelse og lidelse, men det har også ført til glede og lykke i stort monn. Jehova ærer dem som ærer ham.
8. Hvordan har de falske religionsutøvere handlet overfor Jehovas navn og den sanne religion?
8 I løpet av de førti årene som gikk forut for 1914 og de nesten førti årene som har gått siden da, er det gjort de største anstrengelser for å få falske religionsutøvere til å angre og omvende seg til Jehova. Hovmodig sier de: «Hvem er dere? Kom dere vekk fra oss! Vi vil ikke ha noe av at dere skal forkynne for oss, og vi vil heller ikke høre Jehovas navn for våre ører!» I sin arroganse og gudløshet forakter disse stivnakkede såkalte kristne både Jehovas navn og dem som opphøyer dette navnet. Ja, de har til og med gått så langt at de har utslettet det fra det hellige Ords beretning. De ønsker ikke å se det eller å la andre få kjennskap til det. Det er tydelig at de prøver å få navnet til å forsvinne for bestandig. De har dermed antatt en forferdelig og vanærende holdning, og det virker til å bevise hvis tjenere de er. De er avgjort ikke sanne religionsutøvere, for de sier faktisk: «Hold opp med å stille Israels Hellige fram for oss.» — Es. 30: 11, Ro.
9. Må menneskene i vår tid ta standpunkt for Jehova eller for Satan? Begrunn svaret.
9 Den tid er nær da Jehova skal straffe dem som ødelegger Navnet. Forferdelige ødeleggelser er i vente, og det kreves øyeblikkelig handling av alle dem som hører den sanne religions budskap og som er for Jehova og imot avgudsdyrkelse. Falske profeter forteller folket at disse ting ikke vil komme til å skje, og at en ikke skal være redd for Harmageddon. De sier: «Fred, fred,» men det er ingen fred. Ja, de kan nok tale beroligende, men ingen slike løgner eller forsøk på renvasking vil endre sannheten. Menneskene må velge hvem de vil tjene, Jehova eller Satan. Jehovas navn er blitt opphøyd innen hans innsamlede folk, og han blir tilbedt i sin organisasjon. De sannheter Kristus Jesus og apostlene underviste i, er blitt gjenopprettet. De løfter Jehova har gitt ved trofaste tjenere han hadde før Kristi tid, blir trodd av de trofaste i vår tid.
Det kongelige palass gjenreist og velsignelse blitt andre til del
10. Forklar hvorledes det har oppstått et ulegelig brudd mellom Jehova og bekjennende kristne.
10 De som hører med til kristenheten, påstår at det er de som er kalt til himmelsk herlighet, men det store flertall av dem er troløse og utgjør et opprørsk folk. De har forkastet Guds ord og skammer seg ved hans navn Jehova, og de forakter folket for hans navn. De blir dømt uverdig til å bli anerkjent lenger. I over tretti år har de vært avskåret fra enhver gunstbevisning fra Jehovas side. Bruddet med dem lar seg ikke sette i stand, og det er bare noen få blant de mange millioner bekjennende kristne som er blitt funnet trofaste, og som har fått oppleve den hellige tjenestes privilegier. Jehova viser sin gunst mot de andre, og mange tusen blir innbudt til å fylle ut plassene inntil det fullstendige antall er ført sammen. Satan har til og med prøvd å få i stand et brudd mellom «dem som er igjen», nemlig ved hjelp av frykt, forfølgelse og påvirkning gjennom uoppriktige mennesker, men det har slått fullstendig feil for ham, for selv om det kom til et lite brudd i årene fra 1917 til 1919, ble det legt, og i 1922 var bruddet satt helt i stand.
11. Hvorfor kan Satan og den falske religion aldri mer bryte ned den sanne religion?
11 Herren Jesus Kristus kom tilbake som Guds nye verdens Konge, og viste seg i sin herlighet. Tiden er inne til det største byggearbeid som verden noen gang har opplevd, for det kongelige hus i himlene skal bygges opp, og grunnvollene skal legges til et tusenårig styre. Aldri mer vil det bli mulig for falsk religion å overta, for det blir Jehovas trofaste slaver som kommer til å ta seg av den nye verdens affærer. Det står skrevet: «Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. . . . Og hedningene skal frykte [Jehovas] navn, og alle jordens konger din herlighet. For [Jehova] har bygget Sion, han har åpenbart seg i sin herlighet. Han har vendt seg til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. Dette skal bli oppskrevet for den kommende slekt.» (Sl. 102: 14—19) Siden 1918 er det himmelske Sion blitt oppbygd, og bare noen få av dem som er igjen av dette kongelige hus, er nå på jorden. Den store Byggmester, Kristus Jesus, utøver sin store makt og oppreiser fra gravene dem som har dødd i forening med ham. De blir ført inn til sin himmelske arv og blir sammen bygd opp som Jehovas blivende kongelige hus. — Joh. 6: 53, 54.
12, 13. a) Hvem er disse menneskene, og hvorfra kommer de? b) Hvorfor er det fornuftig å trekke den slutning at Jehova ikke kaller to klasser samtidig?
12 Det kongelige hus er helligdommen for alle folkeslag. Alle andre byggverk representerer en eller annen falsk religion. Deres tilhengere skatter sine materielle byggverk, tradisjoner, ritualer, former for tilbedelse og deres elde høyt, men samtidig hater de Jehovas navn og Jehovas folk. De vil aldri oppnå frelse, men det vil alle som elsker Jehovas navn. Nå da det kongelige hus er blitt gjenoppbygd, er det helt tydelig at Jehova ut fra alle folkeslag samler sammen en annen klasse i tillegg til den «utvalgte» levning av det kongelige hus, nemlig hans rette Hyrde Jesu Kristi andre får. Han kaller ikke mennesker inn i to klasser på samme tid for så å la dem velge hva de helst vil gjøre. Nei, Jehova er ikke forvirringens opphavsmann. Innbydelsen til én klasse hører opp, og så blir det mulig å komme inn i en annen klasse.
13 Det er ikke noe merkverdig ved dette, for Jehova brukte samme framgangsmåte på Kristi Jesu tid, da Jesus begynte å forkynne: «Himlenes rike er kommet nær.» Da har det at døperen Johannes sa: «Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta.» — Joh. 3: 29, 30.
14. Hvordan finner dette støtte i Åpenbaringen 7: 4—14?
14 Slik er det også nå i de siste dager: Den alminnelige innbydelse til å bli med i Kristus-skaren er brakt til opphør, og en annen klasse kommer til syne, denne gangen en veldig skare. Det står skrevet: «Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og fire og firti tusen beseglede . . . Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, . . . Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åpb. 7: 4—14) Legg merke til ordene: «Deretter så jeg,» som tydelig nok innebærer at de «utvalgte» først ble samlet inn, og at det så kommer en annen klasse fram.
15. Hva vil det si at de «sto for tronen»? Og når ble denne klassen for første gang offentlig identifisert?
15 Alt dette finner sted fordi det kongelige palass er blitt bygd opp og den sanne religion er blitt gjenopprettet, slik at det er mulig for den store skare å tilbe. Innbydelsen til å bli en av dem som står «for tronen», er ingen betydningsløs sak. Å få den er i virkeligheten den største ære og det største privilegium som under noen omstendighet kan bli en skapning på jorden til del i dag. Fram til året 1935 kjente ikke Jehovas folk den «store skares» identitet. Men i 1935 ble det kunngjort verden over at Jehova henvendte seg til denne klassen — portene var vidt åpne. Den begivenhet som står i forbindelse med denne betydningsfulle åpenbaringen, var et konvent for Jehovas folk i Washington. Jehova hadde noe i beredskap for sitt begunstigede folk, for The Watchtower for 1. mai 1935 sa: «Forhåpentlig vil mange som tilhører levningen og Jonadab [de andre, får] finne det beleilig å overvære dette konventet. Hittil har ikke mange som tilhører Jonadab-klassen, hatt det privilegium å overvære et konvent, og konventet i Washington vil kunne bli til virkelig oppmuntring og gagn for dem.» (Side 130) Da de i tusenvis la i vei til Washington, hvor lite ante de ikke da at Jehova skulle åpenbare denne store sannhet om at han nå skulle ta ut fra folkeslagene et folk som hadde et jordisk håp! Det viktigste budskapet ved dette konventet gjaldt «den store skare», og Åpenbaringen 7: 9, 13 ble forklart grundig og detaljert; The Watchtower identifiserte denne klassen tydelig i numrene for 1. og 15. august 1935. (Se Vagttaarnet for 1. og 15. oktober 1935.) For første gang ble det brakt klarhet i at de mange velvillige mennesker som sluttet seg til de salvede, ikke var en ubestemmelig ansamling mennesker, men at de var kalt i en bestemt hensikt og til en klart avgrenset plass i den synlige organisasjon.
16. Hva gjør det mulig at begge disse klasser kan tilbe og tjene sammen i harmoni?
16 Etter denne identifiseringen har alle i den teokratiske organisasjon visst hvorvidt de er en av de få «som er igjen» av dem som er kalt til det himmelske kongelige hus, eller en av dem som er kalt til den jordiske stilling foran tronen. Den sanne religion sørger for at begge klasser holder seg på sin rette plass, og begge klasser har håp om å få liv i Guds nye verden. Siden 1935 er det stadig blitt færre og færre jordiske medlemmer av den ene klassen, mens den andre klassen stadig er blitt mer tallrik. Således er det i dag flere hundre tusen som tilhører den «store skare» og gleder seg over håpet om liv på jorden, mens det nå bare er noen få tusen av de andre. Denne voksende skare setter kursen hjemover mot Sion liksom duer som vender tilbake til sine dueslag. «Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?» — Es. 60: 4, 8.
17. Forklar hvorfor alle disse tusener kommer til Guds organisasjon.
17 Profeten sier at de blir fraktet av skip. «For på meg skal øyene vente, og fremst seiler Tarsis-skipene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem — for [Jehovas], din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør deg.» (Es. 60: 9) Jehova er målet, og alle de tilbakevendende melder seg til tjeneste for Jehova, som de venter alt godt fra. Profetien antyder at en flåte kommer og fører barna med seg fra fjerne steder. Hvor fjerne? Jo, fra «jordens ender». De skal sannelig føres langt vekk fra dem som gir seg ut for å være kristne, men som deltar i en tilbedelse som er til vanære for Gud. Tiden er nå inne til at disse hundretusener skal komme, og de kommer. Det gode forlikelsens budskap er ikke i dag en kallelse til folk om å komme med i den himmelske by, men om å få en jordisk arv. Dette er mulig på grunn av gjenopprettelsen av den sanne religion og gjenoppbyggingen av det kongelige palass.
Hvorfor så begunstiget?
18. Blir arbeidet mindre betydningsfullt fordi om denne jordiske klassen nå blir samlet?
18 Den sanne religion skal bli gjenopprettet fullstendig og for bestandig. Jehovas navn er av største viktighet, for det utgjør selve kjernen for — den sanne religion, og hans gjerninger er forbundet med hans navn. Det er hans hensikt at hans navn skal bli kjent overalt på jorden, og han har nå skapt dette folk nettopp med henblikk på et slikt arbeid. Det er Jehovas hensikt å ha mennesker på jorden etter Harmageddon, og at de skal være bosatt i forskjellige deler av verden. Det folk som nå blir samlet, utgjør kjernen til det samfunn som skal bestå etter Harmageddon. De kommer til å være fortroppen for Rikets jordiske undersåtter der de marsjerer opp på rettferdighetens vei i løpet av de 1000 år. De som er av denne store skare og dermed er så begunstiget, bør huske at selv om denne innsamlingen av de andre får er den siste posten på det program som er fastlagt for tiden før Harmageddon, så er det ikke på noen måte noe som er uttenkt i siste liten. Avsluttende handlinger er ofte av største betydning, og danner ofte en storartet finale. De begunstigede må fullstendig forlate den falske religion og holde fast på den sanne for å bevare sin begunstigede stilling i Guds organisasjon.
19. Hvordan vet vi på grunn av de håndgripelige kjensgjerninger at Jehova må ha et stort arbeid i beredskap for denne jordiske klassen?
19 En annen grunn til at han kaller disse menneskene ut, er at han har et stort arbeid for dem, som må gjøres før Harmageddon. De har i virkeligheten et arbeid å gjøre som den salvede levning umulig ville ha kunnet utføre alene, selv om det må være slik at Jehova leder deres virksomhet gjennom de trofaste salvede. Men det er likevel så at det verdensomfattende arbeidet i overveiende grad blir utført av den «store skare», som i dag teller omkring 500 000, mens det bare er ca. 20 000 igjen i gruppen av salvede. Jehova har derfor kalt denne store skaren til å tjene seg fordi han krever at de skal gjøre det arbeid han hadde til hensikt å overlate dem sammen med de salvede. Jehova fortalte for flere tusen år siden at han hadde til hensikt å la dette veldige arbeid bli gjort på jorden i dag, og han frambringer de menneskene som må til forat det skal bli gjort.
20. Nevn en annen grunn til at Jehova nå viser sin gunst overfor dem som skal bli velsignet på jorden.
20 En annen grunn til at Jehova begunstiger denne «store skare», er dens rettferdige tilbøyeligheter og dens avsky for den falske religions vederstyggeligheter. De er ikke i harmoni med noe vanhellig eller slike som håner og forakter det gode. De er opprørt over denne verdens ondskap. Jehova hører «den fangnes sukk». De ligner fortidens Lot, «som ble meget plaget ved at mennesker som trosset lov og rett, henga seg til løsaktig oppførsel — for ved det denne rettferdige mann så og hørte mens han bodde blant dem dag etter dag, pinte han sin rettferdige sjel på grunn av deres lovløse gjerninger — så vet Jehova hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve.» (2 Pet. 2: 7—9, NW) Jehova befrir virkelig disse menneskene, men de må holde seg strengt til den sanne religion og aldri vike fra den. «For den som vil elske livet og se gode dager; han holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage atter den! For Herrens øyne er over de rettferdige.» — 1 Pet. 3: 10—12.
21. Hvilken belønning venter dem som viser godhet mot «Kongens brødre»?
21 Enda en grunn til at Jehova begunstiger disse velsignede, er at de var gode mot hans Sønn Kristi Jesu brødre. Det står skrevet: «For jeg var hungrig, og I ga meg å ete; Jeg var tørst, og I ga meg å drikke; . . . Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» (Matt. 25: 34—36) Det er Jehovas hensikt å kalle disse begunstigede menneskene nå i de siste dager, for de har nå et spesielt arbeid å gjøre og blir dessuten forberedt til tjeneste under det forestående tusenårige styre.
22, 23. Forklar hvordan enken fra Sarepta var et bilde på denne klassen.
22 Et lysende eksempel er skaffet til veie for oss i beretningen om den fattige enken fra Sarepta i Sidon-distriktet. Elias hadde holdt til i ørkenen og ble etterpå sendt til Sidon. Dette var den onde Jesabels hjemby, og hele distriktet var hjemsøkt av demonreligion. Likevel var det dit Jehova ledet hans skritt. Enken og hennes sønn skulle til å innta sitt siste måltid, og da Elias kom, spurte han etter vann. Hun avbrøt sitt gjøremål og tjente ham. Hun fortalte den fremmede at hun ikke hadde mer mat enn til dette siste måltidet og likevel ba Elias om at hun måtte bake til ham og gi ham først. Han sa: «Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! . . . For så sier [Jehova], Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag [Jehova] sender regn over jorden.» (1 Kong. 17: 8—16) Enken trodde og hadde sterk tillit til Elias’ ord. For en dyrebar skatt hun var i denne gudsvanærende, ikke-israelittiske byen!
23 Jehova sendte ham til denne enken. «Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.» (1 Kong. 17: 9) Hun ga ham vann, for han var tørst, og hun ga ham mat fordi han var sulten, enda det var det siste hun hadde. Og hvor storlig ble hun ikke velsignet! Hun fikk mer olje og mel, og det økte etter som det ble brukt. Hennes sønn ble til og med oppreist fra de døde. På grunn av et eneste måltid oppnådde hun alt dette og den høyeste Guds anerkjennelse. Slik er det også med Herrens andre får. Deres vennlige handlinger mot Herren Jesu brødre er kjent om de enn er små. «Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, . . . Og den som gir én av disse små endog bare et beger med koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.» (Matt. 10: 41, 42) Hvilke store velsignelser strømmer ikke ut til dem som elsker Jehovas folk! Den sanne religion er kilden til en slik kjærlighet.
Bostedet utvides
24, 25. Hvordan vokser nå den nye verdens samfunn, og hvordan øker dets fruktbarhet.
24 Grensene for den nye verdens samfunn må utvides. Alt må styrkes og bringes i overensstemmelse med Jehovas rettferdige krav. Organisasjonen må bli i stand til å bære tyngden og trykket av det voksende antall. Den må befestes mot mulige feil og mot å bli fordervet av dem som nettopp har forlatt falsk religion. De som kommer til, kan ikke føre med seg falske lærdommer, feilaktige forestillinger og handlinger. Nei, slike ting må legges igjen utenfor, liksom en kassert skitten og stinkende kledning. De blir forsynt med rene klær, som tjener til å identifisere dem. Ingen må legge hindringer i veien for dem som vender tilbake fra fangenskap. Gjør ikke motstand mot å utvide foranstaltningene til å ta imot dem og sette dem i arbeid. La disse barn langt borte fra bli hjulpet til rette. Det er fremdeles mange som vil komme, og de skal være i tjeneste hos Gud en lang tid — minst tusen år. Den gjenopprettede levning ønsker dem derfor nå velkommen til den eneste ’trygge bolig’. «Se på Sion, våre høytidsstevners by! Dine øyne skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes opp, og hvis snorer aldri brister. Men der skal vi ha [Jehova], den Veldige.» (Es. 33: 20, 21) Dette kommer til å bli et evigvarende telt, som aldri blir fjernet av noen fiendtlig makt. Byer vil bli oppbygd, og ørkenen skal blomstre. Byene er de rettferdiges menigheter, som er opprettet til pris for Jehova. Ørkenområdene er de golde tilstander som trenger å bli vannet av sannhetens forkynnelse, slik at det kan bli vekst. Det skal mye vann til, og de golde steder får det, og legg merke til den storartede økningen! Tenk på enkelte land hvor misjonærer og andre har holdt på å arbeide i de siste ti årene, land som før var helt uten sann religion, og se nå de blomstrende byer (menigheter), se hvordan ørkener blomstrer som rosen, hvordan vinrankene bærer rettferdighets frukter og hvordan trær blir plantet og vokser seg ranke.
25 Den sanne religion er blitt gjenopprettet, og dens store arbeid med å bære frukt pågår. Fremmede kan ikke gå seg vill. «Men han har sin lyst i Jehovas lov; og på hans lov grunner han dag og natt. Og han skal være som et tre plantet ved vannstrømmer.» (Sl. 1: 2, 3, AS) «Den rettferdiges frukt er et livsens tre.» (Ordspr. 11: 30) «De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter; de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt.» (Es. 61: 4) For et vidunderlig arbeid som i dag blir utført av den salvede levning og den «store skare», og enda er dette bare begynnelsen av gjenreisningsprogrammet, for den nye verdens byggearbeid skal vedvare i tusen år!
26. Hvem er i dag med på det arbeid som blir utført av den store ’nedbrutte murers gjenreiser og gjenoppretter av veier til bosteder’, og hvordan?
26 Herren Jesus har brukt sine trofaste salvede til å lege det store bruddet og gjennom en rekke år med kamp og lidelse gjenopprette den rene, sanne religion, som opphøyer hans Fars hellige navn. Veien er nå fri og klar til å ferdes på for alle som unnslipper Babylon, den store. Derfor heter det at «du skal bli kalt nedbrutte murers gjenreiser, gjenoppretteren av veier til bosteder». Det er kunnskapen om Jehova og om vår Herre Jesus Kristus som frambringer den sanne religion, og den er til pris og opphøyelse for dem idet den bevirker en fullstendig, villig og glad lydighet overfor det å gjøre Guds vilje i tro. De som gjør dette, vil ha håp, og håpet om liv vil knytte oss nær til Jehova og hans Sønn. Vær derfor delaktig i den sanne religion, og hjelp alle andre til å bli det samme. Det vil for evig tjene dem til gode og være til ære for Jehovas navn.