Menneskers planer slår feil, men Guds hensikt blir gjennomført

1. I betraktning av hva er det nødvendig at Gud snart gjennomfører sin hensikt?

DET er oppmuntrende å vite at en kjærlig Skapers hensikt med menneskene blir gjennomført, selv om menneskers planer slår feil. Det at menneskers planer slår feil, fører til vanskeligheter og bekymringer for oss alle. Men vår tro på Gud får oss til å se fram til de evige goder som gjennomføringen av hans hensikt vil bringe. Gud trenger ikke å lære av tidligere feilgrep. Han gjør heller ingen feil. Menneskene må lære av de feil andre mennesker har begått før dem, men de har den svakhet at de begår de samme feilene. Derfor slår deres planer feil. Den Gud som aldri feiler, må derfor gjennomføre sin hensikt — og gjøre det snart.

2. Hvordan slo menneskenes planer for det 20. århundre feil, og hvilke spørsmål kunne stilles på bakgrunn av at det nå fantes atomvåpen?

² De storslåtte planer som planleggere i det 19. århundre la for vårt århundre, endte med fiasko. Da den første verdenskrig brøt ut, var de som en regnbuefarget såpeboble som brast. Folkeforbundet maktet ikke å rette tingene opp igjen. Men det viste seg snart at verdens planleggere ikke hadde lært av de erfaringer de gjorde da Folkeforbundet brøt sammen. De sto overfor en ny utfordring da to atombomber ble sloppet i Det fjerne østen og kjernefysisk krigføring var et faktum. Dette var en høyst alvorlig situasjon for oss alle. Hvilket tiltak ville verdens planleggere nå treffe for å beskytte oss? Ville det være noe som var garantert å lykkes på grunn av tidligere erfaring? Ville det være noe som vitnet om en visdom som var dødelige menneskers visdom overlegen?

3. Hva slags organisasjon er De forente nasjoner, og hvordan har den berørt forholdene i verden?

³ Nei, den nasjon som sprengte atombombene, tok sammen med sine allierte ledelsen i å opprette en annen organisasjon av nasjoner. Resultatet ble et nytt politisk forbund i en ny drakt og med et nytt ansikt under et nytt navn — De forente nasjoner. Denne organisasjonen har sin menneskerettighetserklæring. Den har sin internasjonale domstol. Den har sin politistyrke, som har overvåket våpenstillstanden langs Suezkanalen. Den har sin generalforsamling og sitt sikkerhetsråd, som er organer som legger planer for de 135 medlemslandene. Den har riktignok tjent som en sikkerhetsforanstaltning i en eksplosiv verdenssituasjon, men situasjonen er fortsatt eksplosiv. Selv om formålet med organisasjonen er å bevare mellomfolkelig fred og sikkerhet, har den ikke klart å forhindre utviklingen av atombomben og av interkontinentale ballistiske raketter med kjernefysiske sprengladninger med stor ødeleggelseskraft.

4. I hvilken utstrekning har De forente nasjoner kunnet gjøre noe ved de dårlige forholdene, og hva er det som viser at tilliten til organisasjonen er avtagende?

⁴ I De forente nasjoner har vi enda et eksempel på internasjonal planlegging i verdensomfattende målestokk, og planleggerne er flere enn noen gang før. Men blir disse planene som blir lagt av dødelige mennesker, gjennomført, eller kan vi ha noe håp om at de vil bli det? De forente nasjoner undersøker og offentliggjør opplysninger om forurensningen av luften, havet og landjorden. Organisasjonen offentliggjør også opplysninger om hvor utbredt dødbringende sykdommer og epidemier er, og om hunger- og tørkekatastrofer. Den er imidlertid ikke i stand til å bedre situasjonen. Den er oppmerksom på traktatorganisasjoner som kommunistiske og antikommunistiske politiske blokker har opprettet uavhengig av De forente nasjoner, men den kan ikke hindre disse internasjonale organisasjonenes virksomhet. Folks tillit til FN blir derfor svekket, og de politiske herskere fortsetter å stole på sine regionale allianser og på store våpenlagre som de beste midler i sine bestrebelser for å avverge en verdensomfattende atomkrig. Politikernes løfter om å legge grunnlaget for en «fredsgenerasjon» har en hul klang!

5. Hvilke spørsmål kan vi stille når vi ser at situasjonen i verden ikke blir bedre etter alle de planer mennesker har lagt?

⁵ Det er ikke bare de internasjonale forhold som gjør at folk føler at de er i fare. De er berørt av problemer og vanskeligheter, opptøyer og anarki og høye leveomkostninger i sitt eget land. Hva består problemet i? Hva er grunnen til at verdenssituasjonen ikke blir bedre, trass i all den febrilske og intense planlegging som pågår, og trass i alle de forholdsregler som blir truffet? Hva består feilen i? Hva er det som er galt med menneskenes planlegging? Hva er det de har glemt å ta i betraktning? Ærlige og oppriktige mennesker ønsker å få svar på disse spørsmålene.

Veiledning som blir ignorert

6, 7. a) Hva er blitt oversett i alle slike nasjonale og internasjonale planer? b) Hva har verdslige planleggere unnlatt å gjøre, selv om de ofte innleder sine sammenkomster med bønn?

⁶ Vi legger merke til at i alle de nevnte eksempler på nasjonal og internasjonal planlegging blir himmelens og jordens og havets Skaper oversett. Hans veiledning blir ignorert.

⁷ Planleggerne sier kanskje at de er tilhengere av forskjellige religiøse sekter i kristenheten eller av jødedommen, buddhismen, muhammedanismen, hinduismen eller andre religiøse grupper. De politiske eller sosiale sammenkomster som de holder for å drøfte problemene, blir kanskje innledet med at en prest ber en bønn. Men følger de deretter den veiledning som er blitt gitt av menneskets Skaper? Vender de seg til hans skrevne Ord, hvor de kan lese hans veiledning? Retter de seg etter denne veiledning? Her kan det oppstå stor meningsforskjell. Planleggerne er ikke enige om hva som er Skaperens skrevne Ord, for de har forskjellige bøker som de betrakter som hellige, alt etter hvilken religion de har. Men det er himmelens og jordens Skaper som dannet mennesket og satte det på jorden og sa hva det skulle gjøre her. Denne Skaper har også forutsagt de vanskeligheter vår tids nasjoner strir med.

8. Hvilken bok blir ikke tatt med i beregningen av verdslige planleggere, og hvem er denne bokens forfatter?

⁸ Menneskets Skaper har også frambrakt sitt skrevne Ord, hans inspirerte Bok. Denne boken er Bibelen, som ble nedskrevet av trofaste menn som Skaperen inspirerte til å skrive. Bibelselskaper har sørget for at denne inspirerte boken er blitt utbredt over hele jorden på mange hundre språk. Den er derfor ikke en ukjent bok som det er vanskelig å få tak i. Den første setningen i den lyder: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Det første kapitlet i Bibelen forteller også om hvordan mannen og kvinnen ble skapt. (1 Mosebok 1: 26—31) Dette er den Bok som verdslige planleggere ikke rådfører seg med.

9. Hvilken bibelsk uttalelse om menneskers planer er fremdeles ubestridelig, og hvilke verdensmakter i historien illustrerer det?

⁹ Noen visdomsord som ble uttalt for cirka 3000 år siden og nedskrevet i Bibelen, er ubestridelige den dag i dag. Vi finner dem i Ordspråkene 19: 21. Bibeloversettelsen The Jerusalem Bible gjengir dette hebraiske ordspråket på denne måten: «Det er mange planer i menneskets hjerte, men Jahves hensikt står fast.» (Se også The New English Bible og Revised Standard Version.) «Jahve» er en måte å uttale Guds navn på, og noen foretrekker denne formen framfor «Jehova». Menneskenes planer og påfunn opp gjennom århundrene og årtusenene har vært mange, men har de stått fast og ført til varige goder? Hvor er nå de berømte politiske imperier som en gang hadde herredømmet over store deler av verden, spesielt de sju verdensmakter som er omtalt i Bibelens historiske beretning og profetier? Hvor er den gamle, egyptiske verdensmakt og den assyriske, den babyloniske, den medo-persiske, den greske, den romerske og den angloamerikanske verdensmakt? Hvor er det uforlignelige britiske imperium, som en gang omfattet en fjerdedel av jordens overflate og en fjerdedel av jordens befolkning? Deres storhetstid er forbi.

10, 11. a) Hva er det som viser at Jehovas hensikt i forbindelse med hans rike vil bli gjennomført? b) Hva er det som viser at kristenhetens vekst ikke er et resultat av at Guds rike er blitt forkynt?

¹⁰ Men hva med Jehovas råd eller «Jahves hensikt»? Hans hensikt står fremdeles fast; den er uforandret. Den har framgang og vil bli gjennomført på en vidunderlig måte. Guds rike fortsetter å bli forkynt verden over, og denne forkynnelsen overgår alt annet som har skjedd hittil på det religiøse område.

¹¹ Med uttrykket «Guds rike» sikter vi ikke til det religiøse system som kristenheten utgjør. For første gang i historien har kristenhetens medlemstall passert en milliard. Det siste offentliggjorte medlemstall er 1 024 106 500. (Se The World Almanac for 1974, side 342.) Men denne vekst er ikke et resultat av at Guds rike er blitt forkynt. Det var kristenhetens kirkesamfunn som erklærte at Folkeforbundet var «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Så lenge denne politiske organisasjonen for mellomfolkelig fred og sikkerhet besto, forkynte kirkesamfunnene Folkeforbundet. Kristenhetens planer har også gått ut på å bringe Gud inn i det politiske styre. Kristenhetens prester blander seg derfor opp i politikk og oppfordrer sine kirkemedlemmer til å gå inn for politikken og til og med trakte etter de høyeste politiske stillinger i landet.

12. Hva viser Jesu og hans disiplers ord og handlinger med hensyn til kristenhetens forsøk på å bringe Gud inn i det politiske styre?

¹² Men har Jehova Gud noe ønske om å bli brakt inn i denne verdens politiske styre? Hvis han ikke allerede er brakt inn i de politiske regjeringer på jorden, hvorfor skulle han så bringes inn i dem? Da en romersk politiker stilte hans Sønn, Herren Jesus Kristus, spørsmålet: «Er du jødenes konge?», svarte Jesus: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» Denne Jesus sa om sine sanne disipler: «De [er ikke] av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 18: 33—36; 17: 14) Hverken Jesus eller hans sanne disipler i det første århundre gjorde noe forsøk på å bringe Gud inn i det politiske styre. Kristenhetens mange planer om å bringe Bibelens Gud inn i denne verdens politiske regjeringer viser at den ikke forkynner Guds sanne rike, og at dens medlemmer ikke er sanne disipler og etterfølgere av Guds egen Sønn, Jesus Kristus. Kristenheten er ikke det synlige uttrykk for Guds rike på jorden.

13. Hvordan har det gått med kristenhetens plan om å omvende verden til sine kirkesamfunn, trass i religiøse vekkelser og kampanjer?

¹³ I mange hundre år har kristenheten hatt planer om å omvende verden, enten ved makt eller ved overtalelse, og å gjøre alle mennesker til medlemmer av sine kirkesamfunn. Hensikten med dette var angivelig å få dem til himmelen og frelse deres sjeler fra å lide evig pine. Kristenheten tenkte også at det var på denne måten Guds rike ville komme og Guds vilje ville skje på jorden som i himmelen. (Matt. 6: 9, 10) Men kristenhetens ubibelske plan om å omvende verden har tydeligvis slått feil, for tallet på ikke-kristne er fortsatt mer enn dobbelt så stort som tallet på kristenhetens medlemmer. Antireligiøse krefter, særlig kommunismen, har framgang, mens flere og flere av kristenhetens medlemmer blir religiøse hyklere eller blir uvirksomme. Kristenhetens religiøse vekkelser og kampanjer viser seg å ha kortvarig virkning.

Guds hensikt kan ikke slå feil

14. Hva har menneskers planer vært basert på eller inspirert av, og hva har det ført til?

¹⁴ Hvis menneskeslekten skulle være avhengig av menneskers planer for å overleve og bli frelst, ville alt være håpløst. Deres mange planer er enten basert på menneskelig visdom eller inspirert av demoner. Selvsikre mennesker vil kanskje blåse av en slik påstand, men det som ble profetert for 1900 år siden, er sannere i dag enn de tror, nemlig at «i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer». (1 Tim. 4: 1) Fordi de har falt fra den tro som kommer til uttrykk i Guds skrevne Ord, har de ignorert Guds tydelig uttrykte hensikt. De er lik det første menneskepar i Edens hage. «Dette er det eneste jeg har funnet ut,» sa den vise kong Salomo, «at Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster [planer, NW].» (Pred. 7: 29) Fordi menneskenes planer gang på gang har slått feil, har menneskene følt seg tvunget til å forandre sine planer eller legge nye planer.

15, 16. Hva har nasjonene gjort ved å slutte seg sammen i De forente nasjoner, og hvilken bibelsk advarsel blir gitt?

¹⁵ De verdsligvises planer er dømt til å mislykkes. Verdens vise nøyer seg ikke med å ignorere Guds hensikt, men legger også planer som er i strid med den, og motarbeider den. Ved å slutte seg sammen i De forente nasjoners organisasjon handler verdens politiske og militære ledere stikk i strid med Guds hensikt; de sammensverger seg i virkeligheten mot ham. Da profeten Esaias for over 2500 år siden forutsa at verdens nasjoner ville rette et samlet angrep mot Guds folk, ble han inspirert til å si til fienden: «Rust eder! I skal dog forferdes. Legg opp råd! De skal dog gjøres til intet. Tal et ord! Det skal dog ikke skje. For med oss er Gud.» (Es. 8: 9, 10) Folkeslagene vil ikke kunne gjøre Guds hensikt med menneskeheten til intet ved å gå sammen i en verdensorganisasjon for mellomfolkelig fred og sikkerhet. Slike bestrebelser er nødt til å mislykkes. En som hadde studert 3000 år av menneskenes historie, sa:

¹⁶ «En ugudelig mann ter seg frekt, men den oppriktige går sin vei rett fram. Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot [Jehova]. Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører [Jehova] til.» — Ordspr. 21: 29—31.

17. Hvilke splittende faktorer gjør seg gjeldende i stadig flere nasjoner, og hvorfor kan ikke menneskeheten bli forent ved egen hjelp?

¹⁷ Organisasjonen De forente nasjoner med dens sikkerhetsråd og nedrustningskonferanse er ikke det middel Gud vil bruke til å forene hele menneskeheten og skape fredelige og trygge forhold på jorden. Siden den annen verdenskrig er menneskeheten blitt splittet i flere nasjonale grupper enn noen gang tidligere, og hver gruppe gjør krav på nasjonal suverenitet. Denne splittelsen blir enda mer merkbar på grunn av språkvanskeligheter, ulike skikker, motstridende politiske ideologier og rasemessige og religiøse fordommer. Ønsket om selvbestemmelsesrett og uavhengighet er en dominerende faktor. Det er umulig å få i stand en verdensregjering ved mennesker, og menneskeheten vil ikke bli forent på den måten. Menneskene i verden kan ikke oppnå enhet seg imellom, for de er ikke forent med den eneste levende og sanne Gud, Jehova. Hans Sønn, Jesus Kristus, sa at Satan Djevelen, demonenes fyrste, er denne verdens fyrste. Den kristne apostelen Paulus sa at denne verdens fyrste også er «denne verdens gud», som forblinder deres sinn som ikke er forent med Jehova Gud. — Joh. 12: 31; 14: 30; 16: 11; 2 Kor. 4: 4.

18, 19. a) Hvor må orden og enhet gjenopprettes, og hvorfor? b) Hva har Gud til hensikt å gjøre «ved den ytterste grense for de fastsatte tider»?

¹⁸ Den manglende enhet mellom menneskene og Gud gjenspeiler på en synlig måte den manglende enhet som gjør seg gjeldende i de usynlige himler, mellom Satan Djevelen og hans demoner på den ene side og Jehova Gud på den andre. Enheten trenger derfor å bli gjenopprettet både i himmelen og på jorden. Gud har tatt dette universelle behov i betraktning i sin ufeilbarlige hensikt og vil sørge for at det blir dekket. Han som under inspirasjon skrev brevet til menigheten i Efesos i Lilleasia, kommer inn på dette:

¹⁹ «Han [Gud] gjorde oss kjent med sin viljes hellige hemmelighet. Det er i samsvar med hans gode hensikt, som han fattet beslutning om hos seg selv, å ha en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alle ting sammen igjen [eller: å samle alle ting sammen igjen for seg selv (under ett hode)] i Kristus, de ting som er i himlene, og de ting som er på jorden. Ja, i ham, som vi ble satt til arvinger i forening med, idet vi var forutbestemt til det i samsvar med den hensikt han har som virker alle ting i samsvar med det hans vilje tilråder.» — Ef. 1: 9—11, NW.

20, 21. a) Hva er folk i alle land misfornøyd med? b) Hva viste Salomo er grunnen til at folk er urolige?

²⁰ Det var således Guds hensikt å administrere tingene eller å følge en handlemåte som ville føre til at det som er i himlene, og det som er på jorden, ble forent. Det var i samsvar med Guds gode hensikt at det skulle være en administrasjon, en forvaltning, en husholdning, som et resultat av en spesiell framgangsmåte fra Guds side. Uttrykket «administrasjon» sikter derfor ikke til hans Sønns, Jesu Kristi, messianske rike. I alle land i vår tid er folk misfornøyde med de regjeringer de har, og med den måten disse administrerer eller forvalter tingene på. Det må være en grunn til at folk er urolige og opprørske. Ordspråket peker på grunnen til det når det sier: «Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket seg; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.» (Ordspr. 29: 2) Den vise kong Salomo i Jerusalem iakttok menneskers undertrykkende administrasjon på sin tid og sa:

²¹ «Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt — det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem. Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige framfor de levende, de som ennå var i live.» — Pred. 4: 1, 2. Se også 5: 7; 7: 7.

22. Hvordan er forholdene for menneskeheten etter at den i tusenvis av år er blitt undertrykt av menneskelige administrasjoner?

²² Det hender at undertrykkelse får folk til å oppføre seg som vanvittige. (Pred. 7: 7, NW) Når vi tenker på de tusener av år med undertrykkelse og de forhold som rår i verden i vår tid, er det tydelig at de undertrykte ikke får noen trøst fra noen del av den verdslige administrasjon av menneskenes anliggender. De kan ikke vente noen frelse eller utfrielse fra menneskelige kilder.

23. Hvordan vil alle mennesker i samsvar med Guds hensikt bli forent og hva vil det bety for dem?

²³ Den allvise Gud forutså for lang tid siden at det ville være behov for en bedre administrasjon eller forvaltning, og i samsvar med sin gode hensikt fattet han en beslutning om å opprette en slik administrasjon. Under denne administrasjon vil alle mennesker bli forent. Det vil bety fred, harmoni og trygghet overalt på jorden.

24. Ved hjelp av hvem vil Gud forene menneskene og administrere tingene, og hva er formålet med denne administrasjon?

²⁴ La oss se litt på hvordan den allmektige Gud har gått fram for å administrere tingene. La oss se på ham som Gud administrerer tingene ved hjelp av, og som også er den som får i stand den omtalte forening. Det er Guds Messias, hans Salvede, Kristus. Det er følgelig ham bibelskribenten har i tankene når han under inspirasjon sier at Gud har en bestemt hensikt med å opprette sin administrasjon «ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alle ting sammen igjen i Kristus, de ting som er i himlene, og de ting som er på jorden. Ja, i ham, som vi ble satt til arvinger i forening med». (Ef. 1: 9—11, NW) Denne Jesus Kristus blir møtt med fordommer og en fiendtlig innstilling både fra religiøst og ikke-religiøst hold. Hva slags administrasjon kan vi vente oss fra Gud gjennom ham?

25, 26. a) Hva sa Salme 72 profetisk om Messias og de fattige? b) Hva forteller Apostlenes gjerninger 10: 37—39 om det arbeid Messias, Jesus, utførte?

²⁵ Salme 72: 12—14 sier profetisk om Messias, som er større enn kong Salomo, hvis styre endte med undertrykkelse for Israels folk: «Han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øyne.» Vi har all grunn til å tro at Messias, Jesus, i nær framtid vil oppfylle denne profetien. Vi behøver bare å se tilbake på den tiden for 1900 år siden da han var på jorden som et fullkomment menneske, og spørre: Hendte det noen gang at han undertrykte folket eller gjorde bruk av vold? Den inspirerte beretning i Bibelen viser at Jesus Kristus hadde en plettfri vandel, og roser ham fordi han hjalp folk. En jøde som fulgte ham nesten hele tiden under hans offentlige tjeneste, og som iakttok ham på nært hold, sa til en forsamling av ikke-jøder:

²⁶ «Det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea etter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea etter den dåp som Johannes forkynte — hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham. Og vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo i hjel, idet de hengte ham på et tre.» — Ap. gj. 10: 37—39.

27, 28. a) Hvordan hadde det seg at Jesus i dobbelt forstand hadde rett til å arve kong Davids rike over Israel? b) Hva sa Esaias 9: 6, 7 om Messias’ styre?

²⁷ Vi må huske at denne Jesus, som Gud salvet til å være den messianske konge over hele menneskeheten, var en kjødelig etterkommer av kong David i Jerusalem, for han ble på mirakuløst vis født i Davids kongeætt. Han var derfor den kjødelige arving til Davids rike over Israel. Jesus hadde også juridisk rett til Davids rike. Tømmermannen Josef fra Nasaret var nemlig en etterkommer av David gjennom Salomo, og han ga Jesus denne juridiske rett da han adopterte ham som sin førstefødte sønn. (Luk. 2: 1—24; 3: 23—38; Matt. 1: 1—2: 23) Denne Jesus, som var født i Betlehem, «Davids stad», hadde således i dobbelt forstand rett til å arve Davids rike over Israel. Profeten Esaias sa under inspirasjon om denne etterkommer av David som skulle få herredømmet lagt på sine skuldrer:

²⁸ «Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehova], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» — Es. 9: 6, 7.

29. Hva slags styre vil således Messias’ styre være, og hvorfor vil det ikke bli innført ved demokratisk valg?

²⁹ Her har vi et løfte fra den høyeste Gud om at Davids rike ved hans Messias ikke bare vil være et rettferdig rike, men at det også skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet. Denne regjering, som skal bringe frelse til menneskene, vil bli opprettet av Gud selv og ikke ved demokratisk valg, for, som profeten Esaias sier, «[Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette».

30, 31. a) Hva gjorde Gud for å garantere at Kristi lovte styre ville komme? b) Hva sa Peter om dette i Apostlenes gjerninger 10: 40—43?

³⁰ Jehova vil gjennomføre det han er nidkjær for. Han har inspirert mange andre bibelske profetier om det fullkomne styre som Messias, Jesus, vil utøve til gagn for hele menneskeheten. Gud har gitt oss en garanti for at dette lovte styre skal bli opprettet, i og med at han oppreiste Jesus Kristus fra de døde på den tredje dag og dermed viste at han var uskyldig. Som apostelen Peter sa etter at han hadde fortalt om hvordan Jesus ble hengt på et tre, trass i at han ikke hadde gjort noe galt:

³¹ «Ham oppvekte Gud på den tredje dag, og ga ham å åpenbare seg, ikke for hele folket, men for de vitner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var oppstanden fra de døde. Og han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde. Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.»’ — Ap. gj. 10: 40—43.

De som skal være med på å administrere menneskenes anliggender

32. Hvilket innsamlingsarbeid kunne Gud nå gå i gang med, og hvem brukte han til dette?

³² For at den oppstandne Jesus Kristus skulle kunne tjene som Guds redskap og forene alle ting, opphøyde Gud ham og satte ham på sin trone i himmelen. (Ap. gj. 2: 33—36; 1 Pet. 3: 22) Gud kunne således gå i gang med å «samle alle ting sammen igjen i Kristus», ikke bare de ting som er på jorden, men også «de ting som er i himlene». Jesus Kristus er således en himmelsk, overmenneskelig Messias. Han har større makt til å handle til gagn for menneskene nå enn han hadde da han var her på jorden som et fullkomment menneske. Hele menneskeheten vil bli forent under ham som det Hode som er utnevnt av Gud, den store Administrator.

33. Hvem var det Guds hensikt at Kristus skulle samarbeide med, og hva ble derfor først dannet på jorden?

³³ Det var imidlertid også Guds hensikt at hans Sønn, Jesus Kristus, skulle ha en gruppe medarbeidere når han skulle ta hånd om menneskenes anliggender. Disse, som skulle herske over menneskeheten sammen med ham, skulle utvelges blant menneskene. Mens de ennå var på jorden, skulle de utgjøre en menighet som var forent med ham. Apostelen Paulus sa videre i sitt brev til menigheten i Efesos: «Hvor overvettes stor [Guds] makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han oppvekte ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, og han la alt under hans føtter og ga ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme.» — Ef. 1: 19—23.

34. Hvor ble menighetens medlemmer hentet fra, og hvordan ble ’skilleveggen’ mellom dem fjernet?

³⁴ Hvor kommer så medlemmene av denne menigheten, Jesu Kristi «legemes» fra? Det var Guds gode hensikt at menigheten ikke bare skulle bestå av omskårne jøder, men også av ikke-jøder eller hedninger. I 1545 år (fra 1513 f. Kr. til 33 e. Kr.) hadde jøder og hedninger vært splittet. Det som hindret dem i å bli forent, «gjerdets skillevegg», var lovpakten, som ble inngått med jødene med profeten Moses som mellommann i 1513 f. Kr. I år 33 e. Kr. brukte Gud Jesus Kristus til å fjerne denne hindringen ved å la ham dø på torturpelen. Som apostelen videre sier: «Ved sitt kjød [som ble hengt på torturpelen] avskaffet [han] den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til et nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset [torturpelen, NW], idet han på dette drepte fiendskapet.» — Ef. 2: 14—16.

35. a) Når begynte de uomskårne hedninger å bli tatt inn i menigheten eller «legemet»? b) Hvor mange lemmer skulle legemet ha?

³⁵ Tre og et halvt år etter at denne juridiske hindringen var blitt fjernet, begynte Gud å føre hedninger, ikke-jøder, inn i Jesu Kristi menighet eller «legeme». Gud gjorde dette ved å sende apostelen Peter av sted for å forkynne budskapet om Guds messianske rike for interesserte, uomskårne hedninger. Da disse tok imot Rikets budskap, salvet Gud dem med hellig ånd, og de ble døpt som kristne. (Ap. gj. 10: 1—48) Etter dette, og særlig etter at Jerusalem var blitt ødelagt av romerne i år 70 e. Kr., var det mange hedninger som ble døpt og innlemmet i Jesu Kristi menighet eller «legeme». De ble derved forent med ham som sitt åndelige «hode». Akkurat som menneskekroppen må ha et bestemt antall lemmer for å være fullstendig, består Kristi «legeme» av et bestemt antall «lemmer». Den siste boken i Bibelen viser at tallet på dem er begrenset til 12 X 12 000 eller 144 000. — Åpb. 7: 4—8; 14: 1—3.

De som skal forene alle ting, har framgang

36, 37. a) Hvorfor er det nødvendig å utføre et forenende arbeid innen Kristi menighet eller «legeme»? b) Hva har Gud gjennom Kristus skjenket menigheten med tanke på dette?

³⁶ De 144 000 som skal utgjøre legemet under ’hodet’, Jesus Kristus, blir tatt fra «hver stamme og tunge og folk og ætt». (Åpb. 5: 9, 10) Ettersom menighetens medlemmer på jorden kommer fra så mange forskjellige steder, må det utføres et forenende arbeid blant dem for at de alle skal holde seg til det ene «hodet», den herliggjorte Jesus Kristus. For å få utført dette arbeidet ga Gud «gaver i form av mennesker». (Sl. 68: 19, NW) Apostelen Paulus viser at Gud brukte den herliggjorte Jesus Kristus til å skjenke menigheten på jorden disse «gaver» for å forene dens medlemmer. Han sier:

³⁷ «Han [Jesus Kristus] som fór ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt. Og det er han som ga oss noen [gaver] til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, . . . for at . . . vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» — Ef. 4: 8—15.

38, 39. a) Hvorfor kunne kristenheten ikke være ’Kristi legeme’? b) Hva kommer til å skje med kristenheten på grunn av de frukter den har frambåret?

³⁸ Kristenheten hevder at den er ’Kristi legeme’. Men hvordan kan den være det? Etter å ha eksistert i over 1600 år har den fremdeles ikke oppnådd kristen enhet. Den er splittet i tusenvis av religiøse sekter som alle har forskjellige, motstridende læresetninger. Den utgjør ikke ett religiøst «legeme», en menighet. Dens religiøse sekter er ikke de enkelte greiner på Kristi «vintre». (Joh. 15: 1—8) Kirkenes verdensråd har ikke klart å forene dem. Kristenhetens religion har vist seg å være en av de mest splittende krefter i menneskenes historie. Kristenheten har et blodbesudlet rulleblad.

³⁹ Dette er ikke den sanne kristendoms frukter. Jesus Kristus sa: «Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.» (Matt. 7: 18—20) Kristenheten er som et råttent tre. Den kommer derfor om kort tid til å bli «hogd ned» og ødelagt som om den ble fortært av ild. Det vil ikke gå den noe bedre enn andre som tilhører Babylon den store, den falske religions verdensrike. — Åpb. 17: 1—18: 8.

40. Har Guds beslutning om å ha en forent menighet slått feil på grunn av kristenhetens tilstand? Forklar.

⁴⁰ Betyr dette at Guds hensikt, som går ut på at han skal ha en forent menighet samlet under hodet Jesus Kristus, har slått feil? Nei! Kristenhetens ubibelske planer for framtiden slår feil, men ikke Guds hensikt. Gud er ikke avhengig av kristenheten for å få medlemmer til det himmelske rike, som han vil bruke for å administrere jordens anliggender og forene menneskeheten. Gud befaler alle som vil være hans folk, å gå ut av kristenheten og ut av Babylon den store for øvrig. (Åpb. 18: 4) Det er ikke gjennom kristenheten en kan få del i Guds messianske rikes privilegier. På grunn av det den gjør, får den ikke noen andel i den himmelske regjerings forenende arbeid. Apostelen Paulus sier videre til medlemmene av Guds sanne, kristne menighet: «Dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» — Ef. 5: 5.

41. Hva har Gud nå på jorden, trass i motstand fra Babylon den store, og hva slags ting blir derved samlet sammen?

⁴¹ Trass i all motstand fra kristenheten og Babylon den store for øvrig, ja, trass i motstand fra Satan Djevelen og hans demoner har Gud nå en levning på jorden, de siste som vil få del i Guds administrasjon sammen med Jesus Kristus, deres Hode. Til tross for at disse kommer fra forskjellige raser og nasjoner, utgjør de en forent menighet. Alle holder seg i forening til det ene, usynlige, himmelske Hode, Jesus Kristus. I deres tilfelle har Gud således samlet «de ting som er i himlene» sammen igjen i Kristus, ettersom Gud allerede nå har ’satt dem med Kristus Jesus i himmelen’. De er også arvinger til det himmelske rike. — Ef. 1: 10, NW; 2: 6.

42. Hvilken profetisk befaling følger levningen, og hvem er nå knyttet til levningen?

⁴² Siden hedningenes tid endte i 1914, har de i forening fulgt Jesu profetiske befaling: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Hundretusenvis av innvigde tilbedere av Jehova Gud er knyttet til denne levning av Kristi menighet eller «legeme». De har adlydt Jehovas befaling om å gå ut fra Babylon den store. (Åpb. 7: 9—17) Disse to gruppene er kjent verden over som Jehovas kristne vitner.

«En administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider»

43, 44. a) Hva er tiden nå inne til? b) Når sendte Gud ifølge Galaterne 4: 4 ham som skulle være hans fremste Tjener i hans administrasjon, til jorden?

⁴³ Forholdene i verden og oppfyllelsen av Bibelens profetier viser tydelig at den forutsagte «enden» for denne tingenes ordning er nær. De framtidige medlemmer av det messianske rike har nå forkynt «dette evangelium om riket» i 60 år, og en «stor skare» av trofaste medhjelpere har sluttet seg til dem i dette arbeidet. Det er ikke Guds hensikt at budskapet om hans opprettede, messianske rike skal forkynnes i det uendelige. Han har fastsatt en tid da dette himmelske rike skal gå til handling og ødelegge denne dødsdømte tingenes ordning. Den nye regjering som ifølge Guds hensikt skal administrere hele menneskehetens anliggender, må om kort tid overta. For nesten 2000 år siden sendte Gud ham som han hadde utnevnt til å være sin fremste tjener i denne administrasjon, til jorden for å bevise at han var verdig til å inneha denne stillingen. Han ble født som kong Davids rettmessige arving. Vi leser om dette:

⁴⁴ «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven [jødene], for at vi skulle få barnekår. Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!» — Gal. 4: 4—6.

45. Når begynte det første stadium i innsamlingsarbeidet, og hvorfor da?

⁴⁵ Da Guds Sønn, Jesus Kristus, ble herliggjort i himmelen og grunnla den kristne menighet i Jerusalem på pinsedagen i år 33 e. Kr., begynte en «administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider» å virke i sitt første stadium, det viktigste stadium. De som skulle utgjøre menigheten, og som sammen med Jesus Kristus i himmelen skulle delta i det forenende arbeid, måtte samles sammen og forenes under sitt Hode, Guds fremste Tjener. På denne måten ville «de ting som er i himlene», de ting som var bestemt for himlene, bli ’samlet sammen igjen i Kristus’, slik at det «legeme» som Gud skulle bruke i sin administrasjon kunne være fullstendig. — Ef. 1: 9—11, NW.

46, 47. a) Når var tiden inne til at det annet trekk ved Guds «administrasjon» skulle gjennomføres nemlig at «de ting som er på jorden», skulle samles sammen igjen i Kristus? b) Under hvis «administrasjon» kom da det annet stadium i innsamlingsarbeidet i gang?

⁴⁶ Men ifølge Guds hensikt måtte den tid komme da det annet trekk ved hans «administrasjon» skulle bli gjennomført, nemlig å ’samle sammen igjen i Kristus’ «de ting som er på jorden». Denne tid kom da hedningenes tid utløp om høsten i 1914 e. Kr. Da ble det messianske rikes styre, som før ble utøvd av kong David i Midt-Østen, gjenopprettet, ikke i det jordiske Jerusalem, men i himmelen.

⁴⁷ Kong Davids evige arving, Herren Jesus Kristus, var nå ved Guds høyre hånd i himmelen. Det var nå Jehova innsatte denne kong Davids himmelske arving på tronen og ga ham kongemakt, ikke bare over det gamle Israels område, men over hele jorden, over hele menneskeheten, som Jesus Kristus døde for da han ga sitt menneskeliv som et fullkomment offer. Derved begynte Messias’ rike å fungere. «Den ytterste grense for de fastsatte tider» var da fullt ut blitt nådd. Tiden var inne til at Guds «administrasjon» skulle ’samle sammen igjen i Kristus’ de fremmedgjorte «ting som er på jorden». Dette ville være det annet stadium i det innsamlingsarbeid eller forenende arbeid som skulle utføres i samsvar med Guds hensikt.

48. Hva må fjernes fullstendig, i betraktning av det som har skjedd i verden siden 1914?

⁴⁸ I 1914 brøt den første verdenskrig ut, og verden ble splittet i to økonomiske og politiske leirer. Folkeforbundet, som ble opprettet etter krigen, maktet ikke å forene menneskeheten. De forente nasjoner makter heller ikke å gjøre det. Kristenheten, det mektigste religiøse system på jorden, maktet ikke å avverge de to verdenskrigene, og den har fram til nå ikke maktet å forene menneskeheten og skape virkelig fred og sikkerhet. Det er ikke bare disse politiske og religiøse organisasjonene som må forsvinne. Hele den menneskelagde tingenes ordning må fjernes. Den vil bli fjernet fullstendig i den kommende ’store trengsel’, som menneskeheten aldri har opplevd maken til. — Matt. 24: 21, 22.

49. Hva er det eneste som kan frelse menneskeslekten og hva slags framtidsutsikter ligger nå foran oss?

⁴⁹ Det eneste middel til frelse for oss mennesker er det himmelske, messianske rike, som Gud besluttet å opprette allerede da våre første foreldre, Adam og Eva, hadde syndet i Edens hage og fjernet seg fra Gud, Skaperen. (1 Mos. 3: 15; Rom. 16: 20) Nå da den «ytterste grense for de fastsatte tider» fullt ut er blitt nådd, har vi de beste framtidsutsikter!

Den endelige forening under Guds administrasjon

50. Hvem på jorden i vår tid hyller Riket og hvordan viser de hvilket styre de er for?

⁵⁰ Om kort tid vil alle de 144 000 arvinger til det himmelske Riket være samlet under sitt Hode, Jesus Kristus. Guds uforandrede hensikt med hensyn til dette messianske rike vil bli gjennomført på en måte som bringer pris og ære til ham. En skare mennesker fra hele jorden er klar over at Gud har latt sitt rike begynne å herske i himmelen, og de hyller det med glede og tjener det trofast. Denne skaren er allerede stor, men den fortsetter å vokse etter hvert som «dette evangelium om riket» blir forkynt over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. (Matt. 24: 14) For å bevise hvor de nå står, slutter de som utgjør denne skaren, seg helhjertet til levningen av Rikets arvinger i forkynnelsen og er med på å avlegge dette verdensomfattende vitnesbyrd.

51. Hvorfor kan vi altså si at det arbeid som består i å samle alle ting på jorden sammen under Kristus, har begynt?

⁵¹ Den siste boken i Bibelen viser at de som tilhører den ’store skare’, først og fremst har sin oppmerksomhet rettet mot Jehova Guds himmelske trone og hans fremste Tjener, som han bruker i sin administrasjon. De roper ut i takknemlighet: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpb. 7: 9, 10) Selv om denne ’store skare’ består av mennesker av alle ætter og stammer og folk og tunger, ønsker de å være forent under Guds fremste Tjener, Jesus Kristus. De er også forent med Rikets levning og forent seg imellom. De tilber i enhet Gud i hans åndelige tempel og tjener ham dag og natt. Det kan derfor sies at det arbeid som består i å ’samle alle de ting som er på jorden, sammen i Kristus’, har begynt med denne forente ’store skare’ og blir utført under ledelse av Guds «administrasjon». Dette utgjør en forsikring om at store velsignelser er nær! — Åpb. 7: 14—17.

52. Hva kommer den ’store skare’ til å overleve, og hvorfor vil Satan og hans demoner ikke kunne forstyrre gjenopprettelsen av paradiset?

⁵² Bibelens siste bok sier også at denne ’store skare’ av tilbedere av den levende og sanne Gud kommer ut av den «store trengsel». Det betyr at de vil få overleve denne verdenskatastrofen, hvor hele den jordiske, menneskelagde tingenes ordning vil bli fullstendig ødelagt. De vil da få den store oppgave å forvandle hele jorden til en paradisisk hage. Satan Djevelen og hans demoner vil ikke kunne forstyrre dette fredelige arbeid, for de kommer til å være bundet og fengslet i en avgrunn hvor de ikke har noen mulighet til å forstyrre det som skjer på jorden. Den ’store skare’ på jorden vil bli beskyttet av det himmelske, messianske rike, som har fått myndighet til å ta hånd om jordens anliggender i 1000 år. — Åpb. 20: 1—6.

53. a) Hva vil bli nødvendig for at alle «de ting som er på jorden», skal kunne samles sammen igjen i enhet under Kristus? b) Hva vil skje med dem som motarbeider denne foreningen?

⁵³ Guds nye ordning på jorden vil således få sin start med et forent menneskelig samfunn. Men det himmelske messianske rikes forenende arbeid vil ikke dermed være over. I løpet av de 1000 årene det skal herske over jorden, må alle de døde som Jesus Kristus ofret sitt liv for, på mirakuløst vis få en oppstandelse. (1 Tim. 2: 5, 6; Joh. 1: 29, 36) Disse milliarder av mennesker som blir oppreist fra de døde, vil også måtte samles sammen i enhet under Jesus Kristus, den fremste Tjener i Guds «administrasjon». Den endelige hensikt med dette er at de skal bli forent med universets Overherre, Jehova Gud. Det vil gjøre det nødvendig at alle lydige mennesker blir løftet opp til menneskelig fullkommenhet, slik at de kommer i den samme tilstand som Adam og Eva var i i Edens hage. Alle som er ulydige og motarbeider en slik forening, og også Satan og hans demoner, vil bli ødelagt for bestandig og vil aldri mer kunne forstyrre freden. — Åpb. 20: 7—15; Ap. gj. 24: 15.

54. Hva finner vi trøst i å vite i dag, og hva ser vi fram til?

⁵⁴ Den høyeste Administrator, Jehova Gud, vil få æren for alt dette! Han fatter ikke bare en beslutning om en hensikt. Han sørger også for å gjennomføre sin hensikt. La oss derfor alle fatte mot! Når vi ser at alle menneskelagde planer om å administrere jordens anliggender slår feil, finner vi trøst i å ha kjennskap til Guds suverene hensikt. Vi ser med store forventninger fram til at Guds hensikt skal bli gjennomført — til evig velsignelse for oss!

[Bilde på side 465]

De forente nasjoner representerer internasjonal planlegging i verdensomfattende målestokk

[Bilde på side 466]

Da Pilatus spurte Jesus: ’Er du konge?’, svarte Jesus «Mitt rike er ikke av denne verden.»

[Bilde på side 473]

«De ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpb. 7: 10.