sier heller ikke at jorden skal bli til et dødt, ubebodd sted. Det kommer til å være overlevende. Hvordan vet vi det?

Jesus Kristus antydet selv at det var mulig å overleve, ved å gi rettledning med hensyn til hvordan det vil være mulig å gjøre det. Deretter sa han: «Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 36.

Følgelig kommer ikke alle til å tilbe «dyret» eller dets «bilde». Det press som blir øvd for å få alle til å gjøre det, kommer til å utgjøre en utholdenhetsprøve for dem av Kristi åndelige brødre som lever på jorden. (Åpb. 13: 7—10) Men de seirer over «dyret» og over verden uten væpnet strid. — Joh. 16: 33; Åpb. 2: 7, 17, 26.

Bibelen viser klart at det foruten disse åndelige Kristi brødre med et himmelsk håp også er andre som ikke tilber «dyret». Det er de som utgjør den ’store skare’, som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17. Om dem sies det spesielt at de «kommer ut av den store trengsel», og at Gud skal reise sin «bolig» eller spenne ut beskyttelsens «telt», (NW) over dem, mens hans Lam skal «føre dem til livsens vannkilder». De tilhører ikke den ’nye skapning’, som utgjør «Guds Israel». (Gal. 6: 15, 16) Apostelen Johannes så dem dukke opp på skueplassen etter at han hadde vært vitne til beseglingen av de 144 000, som utgjør det åndelige Israel.

Denne gruppen blir også betegnet som «får» som gjør godt mot Kristi åndelige brødre mens han er nærværende etter å ha tatt kongemakten. De får denne innbydelsen: «Arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» — Matt. 25: 34.

Jorden vil følgelig ikke bli tom og ubebodd. Gud vil bare rense den for dem som forurenser og ødelegger den. (Åpb. 11: 18) Han vil utslette sine fiender. Alle som overlever, vil få se hvordan de som kjemper mot Gud, går til grunne i vanære, og alle levende vil love ham for hans rettferdighet og barmhjertighet. — Sl. 145: 9—21.

Ungdommelig beslutning

HVOR gammel må en være før en kan treffe rette avgjørelser med hensyn til hva som er riktig? Synes du at 11 år er for ungt?

På et stort stevne som Jehovas vitner holdt i Stuttgart i Vest-Tyskland, fortalte en forkynner en opplevelse han hadde i begynnelsen av desember 1966. En dag banket det på døren hos ham, og der sto en 11 år gammel gutt fra nabolaget med et eksemplar av boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis, et hjelpemiddel til studium av Bibelen, under armen. Da forkynneren spurte hva han ville, ba gutten om at det måtte bli ledet et bibelstudium med ham ved hjelp av boken. Hans eldre søster hadde studert den før, og nå hadde han fått den og bestemt seg for at han ville lære sannheten ut fra Bibelen.

Og det gjorde han. I løpet av de tre etterfølgende årene studerte han regelmessig sammen med forkynneren. Før han hadde fylt 14 år, hadde han også truffet en annen beslutning. I Vest-Tyskland er loven slik at et barn kan melde seg ut av kirken uten foreldrenes samtykke når det er 14 år. Gutten bestemte seg for at han ville melde seg ut av kirken, for han kunne se at den religion hans familie hadde, ikke var basert på Bibelens sannhet.

Guttens far og bestemor ble overrasket og svært misfornøyd da de fikk høre om hans beslutning. De eide en blomsterforretning, og en god del av deres arbeid besto i å lage blomsterdekorasjoner til religiøse helligdager. Trass i at de advarte og øvde press på gutten, sto han fast ved sin beslutning om å benytte seg av den juridiske rett han hadde til å forlate kirken.

Forkynneren fortalte på stevnet at gutten fortsatte som en nidkjær tilbeder av Gud: «Trass i sine unge år har han kjempet hardt for sin tro og er fast besluttet på å fortsette å gjøre det, med Skaperens hjelp og til ære for Ham. Så lenge gutten er underlagt sine foreldres myndighet, må han være lydig i alt som ikke er direkte i strid med Guds Ord. Men en vis sønn forstår at når mennesker forlanger noe som er i strid med Guds lover, må hans plikter overfor Gud komme først. — Ef. 6: 1; Ap. gj. 5: 29; Pred. 12: 1.