kan så bidra til å begrense ordets anvendelse til den sanne Gud.

Det er derfor ingen grunn til å være unødig bekymret for opprinnelsen til et bestemt uttrykk for ordet «Gud». Også i Bibelen blir det samme ordet anvendt om den sanne Gud og om falske guder. Uttrykket er ikke hellig i seg selv. Det er derfor ingen innvending mot å bruke en betegnelse som utelukkende brakte tankene hen på falske guder før de som taler det bestemte språket, fikk kjennskap til Bibelens Gud.

Det er i virkeligheten det som har skjedd i forbindelse med mange moderne språk. Det japanske ordet for «Gud» kan bokstavelig bety: «En mengde små guder.» På amharisk og tigrinja, to fremtredende språk i Etiopia, er en vanlig betegnelse på Gud Egziabher. Dette ordet betyr bokstavelig «landområdenes Herre», det vil si, ’de etiopiske landområdenes Herre’. Med hensyn til det engelske ordet for «Gud» sier et oppslagsverk (The Century Dictionary and Encyclopedic Lexicon of the English Language, bind 3, side 2561, 1899-utgaven) at det opprinnelig var et intetkjønnsord, og forekom «vanligvis i flertallsform, idet det ble anvendt på hedenske guder og opphøyd til den kristne betydning etter de germanske folks omvendelse». Boken Word Origins av Wilfred Funk sier: «Det sentrale ord i alle trosoppfatninger er Gud, og historien til tittelen Gud er et villnis av antagelser. [Det engelske ordet for Gud] er beslektet med lignende ord på saksisk, gammel høytysk, skandinaviske språk og andre språk og kan til og med være beslektet med et gammelt litauisk ord som siktet til noen som praktiserte magi.» — Side 279.

I dag gir ingen av ordene for Gud på noen av de ovennevnte språkene tilhørerne eller leserne en feilaktig oppfatning, selv om disse ordene ikke opprinnelig ble anvendt om Skaperen. Det kan derfor ikke reises noen innvending mot at de blir brukt i bibeloversettelsen.

Når det gjelder bruken av et ord som skal betegne Bibelens Gud, er det nødvendig å ha et rimelig syn på dette, akkurat som på alt annet. Når alt kommer til alt, er et hvilket som helst ord for «Gud» bare en tittel og ikke et egennavn. Det som virkelig skiller den sanne Gud ut fra alle andre guder, er hans personlige navn, Jehova. — Sl. 83: 19, NW.

Husker du?

Har du omhyggelig lest de numrene av Vakttårnet som har kommet ut i den senere tid? Hvis du har gjort det, vil du huske følgende punkter:

● Hva slags krigføring hadde Paulus i tankene i 2 Korintierne 10: 4 da han skrev at «våre stridsvåpen er ikke kjødelige»?

Som sammenhengen viser, snakket Paulus om en åndelig krigføring innenfor menigheten med tanke på å beskytte den mot ødeleggende, falske tanker og læresetninger. I denne åndelige krigføringen ble det ikke brukt slike kjødelige våpen som list og svik eller et høyttravende språk. Det viktigste våpen er «Åndens sverd», Guds budskap eller ord. — S. 78, 79.a

● Hva er det som gjør vår ’hellige tjeneste’ fullstendig?

Vi må både forkynne Bibelens «gode budskap» og leve slik at vårt liv bringer ære til Jehova Gud. — S. 85.

● Hva betyr det når det i Åpenbaringen 13: 1 sies at ’dyret’ stiger opp av «havet»?

Som det framgår av Esaias 57: 20, 21, representerer «havet» menneskeheten, som er fremmedgjort for Gud, menneskeheten som på grunn av misnøye er like urolig og opprørt som havet. Det blir derfor vist at ’dyret’ eller det politiske styre som et hele skriver seg fra en menneskelig kilde og ikke fra en guddommelig kilde. — S. 104.