FN — Guds måte å skape fred på?
«Jeg er overbevist om at De forente nasjoner viser den beste vei inn i framtiden for dem som har tillit til vår evne til å bestemme vår egen skjebne på denne planeten.»
DET er tidligere generalsekretær Kurt Waldheim som uttrykker denne overbevisningen i sin bok The Challenge of Peace. Han innrømmer riktignok at FN har sine ufullkommenheter, men sier også: «En bør være klar over at De forente nasjoner tross alt er verden i miniatyr. Organisasjonens svakheter må derfor hovedsakelig tilskrives de motsetninger som preger verdenssamfunnet som et hele.» Han legger til: «Jeg bør påpeke at FN ikke er annet enn et speilbilde av den verden som organisasjonen tjener. Og denne verden er et konglomerat av svært forskjellige, ofte umedgjørlige, hissige og fiendtlige nasjoner.» Men ikke alle kommentatorer ser like velvillig på FN.
Professorene Yeselson og Gaglione har skrevet en bok som heter A Dangerous Place — The United Nations as a Weapon in World Politics. Der framholder de at FN helt fra begynnelsen av har vært et forum for aggressivitet, at organisasjonen på grunn av fiendskap og politiske manipulasjoner er som en kruttønne, og at den i internasjonale konflikter bare puster til ilden. Og hva med den verden den arbeider i? «Det er en grotesk, men enkel sannhet at verdenspolitikken er svært lik en jungel. Nasjonene handler utelukkende ut fra egeninteresse og ønsket om å overleve. Dermed har nasjonalstatsystemet antatt ikke bare jungelens lov, men også dens moral.» Som følge av dette «er krig blitt et fast trekk ved forholdet nasjonene imellom».
Dette er litt av en kontrast til de store forhåpninger som var knyttet til De forente nasjoner da organisasjonens pakt ble undertegnet i 1945. I innledningen til pakten står det: «VI DE FORENTE NASJONERS FOLK SOM ER BESTEMT PÅ å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten, . . . HAR BESLUTTET Å SAMORDNE VÅRE ANSTRENGELSER FOR Å NÅ DISSE MÅL.»
Førti år senere lyder dette noe hult. Nasjonene er ikke samordnet, men splittet. Krig hører fortsatt til dagens orden for millioner av mennesker flere steder på jorden. Hver dag er det mennesker som lider og dør som offer for krig — til tross for at vi har FN.
Hvem står egentlig bak FN?
De to bøkene vi har sitert her, framholder avvikende synspunkter, men de er enige om en uvanlig detalj. Waldheim sier at FN er «et speilbilde av den verden som organisasjonen tjener», og Yeselson og Gaglione sammenligner denne politiske verden med en jungel. Derfor må FN ubønnhørlig gjenspeile loven i nettopp den politiske jungel som organisasjonens medlemmer bor i.
Når vi har dette i tankene, er det svært interessant å legge merke til noen symbolske uttrykk som brukes i Bibelen. Bibelen forteller om et «villdyr» og om dets «bilde», som omtales som «et skarlagenfarget villdyr». (Åpenbaringen 13: 1, 2, 14; 17: 3, 8, 11, NW) Det første villdyret står for hele det verdensomfattende politiske system som har utviklet seg i løpet av de siste 4000 år, og som har kulminert i det politiske mangfold som finnes i verden i dag.a Hva må «bildet» av dette dyret da stå for?
Hvilken organisasjon er det som ifølge de kildene vi nå har sitert, gjenspeiler det nåværende politiske system? Det er innlysende at det er FN, som jo har 159 medlemsnasjoner, slik at nesten hele verden dermed er representert. (Se side 11.) Og de bibelske villdyrsymbolene harmonerer godt med forestillingen om den ’politiske jungel’. Det er sørgelig, men sant at mange politikere har satt — og fremdeles setter — sine politiske filosofier ut i livet på en måte som får dem til å minne om villdyr. De har hensynsløst drept millioner av mennesker, både soldater og sivile, i sine kriger og politiske utrenskningsaksjoner. Tortur og dødspatruljer er blitt og blir brukt som politiske maktmidler. Og mange av disse regjeringene og de filosofier de står for, er respektabelt representert i FN.
Når vi tar dette i betraktning, er det da rimelig å tro at Gud vil skape fred ved hjelp av FN? Kan det være slik når vi jo vet at Gud «er kjærlighet»? (1. Johannes 4: 8) Men hvis FN ikke er Guds løsning på problemene, hvem står da egentlig bak FN?
Bibelen lar oss ikke være i tvil om hvem som er opphavet til «villdyret», det politiske system, og ’bildet’ av det, FN. I Åpenbaringen 13: 2 leser vi: «Draken gav det sin kraft og sin trone og stor makt.» Hva står «draken» for? Den samme bibelskribenten gjør det klart at «draken» er «han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden». Men på hvilken måte forfører Satan verden? — Åpenbaringen 12: 9.
Satan, den første løgner, bruker alle mulige politiske filosofier og foretagender, deriblant FN, for å lede menneskenes oppmerksomhet bort fra den eneste sanne vei til fred og sikkerhet — Guds rikes styre over jorden. (Johannes 8: 44) I snart 2000 år har bekjennende kristne bedt: «La ditt rike komme.» Men de fleste har ikke hatt noen klar forestilling om hva Guds rike er. Hva tror du det er? Nå når dette riket er så nær, er det livsviktig å få en rett forståelse av det. — Matteus 6: 9, 10.
Våkn opp!s korrespondenter vet av personlig erfaring at det er mange oppriktige og hengivne mennesker som arbeider for at FNs mål skal bli nådd. Disse oppriktige menneskene er også oppmerksom på organisasjonens svakheter, men i likhet med Kurt Waldheim og andre tror de at den er menneskenes eneste håp om varig fred og sikkerhet. De vet ikke om noen bedre løsning. Men det finnes et alternativ som de kanskje har oversett, nemlig Guds rikes styre. — Åpenbaringen 11: 15.
Det eneste som kan skape fred
Bibelen viser at Guds rike er en regjering som skal styre jorden fra åndeverdenen. (Daniel 2: 44; Åpenbaringen 21: 1—4) Denne regjeringen med Kristus som konge er allerede i virksomhet verden over og gjør nå et internasjonalt folk rede til å leve evig under dens styre. Dette fullstendig forente samfunnet av mennesker fra alle nasjoner og språkgrupper er kjent som Jehovas vitner. De er de virkelige «forente nasjoner», som allerede har ’smidd sine sverd om til plogskjær’. De har også brutt rasismens lenker og frigjort seg fra trangsynt nasjonalisme, som er blitt kalt «den sterkeste og mest ødeleggende kraft i internasjonal politikk». Disse lenkene binder og hemmer fremdeles FN. — Jesaja 2: 2—4.
Jehovas vitner vet på bakgrunn av sitt studium av Bibelen at det bare er Guds rike som kan skape sann og varig fred på jorden. De vet også at den tid er svært nær da Guds rike skal gå til handling. (Lukas 21: 31—33; Åpenbaringen 16: 14, 16) Hvordan skal det gå til handling? spør du kanskje. Jo, ved å ødelegge dem som med overlegg ødelegger jorden. (Åpenbaringen 11: 18) Det innbefatter at alle splittende politiske elementer skal knuses. (Daniel 2: 44) Derfor forkaster Jehovas vitner Satans surrogatløsning — FN. De mener den er utilstrekkelig. Men hvorfor er den det?
Den nederlandske filosofen Spinoza, som levde på 1600-tallet, definerte fred som «ikke fravær av krig», men noe mye mer omfattende. Han sa: «Det er en dyd, en sinnstilstand, en legning for menneskekjærlighet, tillit og rettferdighet.» Noe slikt kan bare oppnås ved at folk lærer å leve sammen i kjærlighet og harmoni og å ta avstand fra det som er årsak til hat og splittelse. Som bibelskribenten Jakob skrev: «Rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred.» (Jakob 3: 18) Gjennom sitt verdensomfattende undervisningsarbeid lærer Jehovas vitner andre om Guds fredelige veier. Hans Ord sier: «Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner.» — Jesaja 54: 13.
Hvis du har lyst til å vite mer om Guds rike, må du føle deg fri til å kontakte Jehovas vitner der hvor du bor. De vil gjerne gjøre deg kjent med hvordan Gud skal innføre fred.
[Fotnote]
a Se kapitlene 22 og 23 i boken «Da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet», som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, hvor du vil finne en mer detaljert forklaring av disse bibelske symbolene.
[Ramme på side 11]
Noen av de største problemene FN står overfor
En ufullstendig liste over store verdensproblemer som i dag berører mange av FNs medlemsnasjoner
1. Atomvåpenkappløpet og forholdet mellom USA og Sovjetunionen
2. Den økonomiske ubalansen mellom nord og sør; krisen i forbindelse med utviklingslandenes utenlandsgjeld
3. Sult og fattigdom i Afrika og forørkningen på dette kontinentet
4. Internasjonal narkotikatrafikk
5. Internasjonal terrorisme
6. Sør-Afrikas apartheidpolitikk og forhold til nabostatene
7. Namibias uavhengighet av Sør-Afrika
8. Israel og Palestina-problemet
9. Uro i Libanon
10. Konflikten mellom Iran og Irak
11. Sørøst-Asia, Vietnams okkupering av Kampuchea
12. Mellom-Amerika — geriljakrig i El Salvador og Nicaragua
13. Den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan
14. Verdens flyktningeproblem — over ti millioner er berørt
15. Brudd på menneskerettighetene
Denne oversikten er basert på taler som ble holdt under den 39. sesjon i FNs generalforsamling i 1984 av 150 representanter, deriblant 16 stats- eller regjeringsoverhoder. (UN Chronicle, bind XXI, nummer 8/1984)
[Ramme på side 11]
Hvordan antallet av FNs medlemmer har økt
1945 51 nasjoner: Mellom- og Sør-Amerika: 19; Europa: 14; Asia: 2; Midtøsten: 7; Afrika: 3; Stillehavet: 3; Nord-Amerika: 3
1950 60 nasjoner: Mellom- og Sør-Amerika: 19; Europa: 16; Asia: 7; Midtøsten: 9; Afrika: 3; Stillehavet: 3; Nord-Amerika: 3
1960 100 nasjoner: Mellom- og Sør-Amerika: 19; Europa: 27; Asia: 13; Midtøsten: 10; Afrika: 25; Stillehavet: 3; Nord-Amerika: 3
1970 127 nasjoner: Mellom- og Sør-Amerika: 23; Europa: 28; Asia: 16; Midtøsten: 12; Afrika: 41; Stillehavet: 4; Nord-Amerika: 3
1980 154 nasjoner: Mellom- og Sør-Amerika: 29; Europa: 30; Asia: 19; Midtøsten: 16; Afrika: 50; Stillehavet: 7; Nord-Amerika: 3
1985 159 nasjoner: Mellom- og Sør-Amerika: 32; Europa: 30; Asia: 20; Midtøsten: 16; Afrika: 50; Stillehavet: 8; Nord-Amerika: 3
(Basert på UN Chronicle, bind XXI, nummer 8/1984, side 85. Mellom- og Sør-Amerika omfatter også statene i Det karibiske havet.)
[Bilde på side 9]
Flaggene til de 159 medlemsnasjonene vaier foran FN-bygningen
[Bilde på side 10]
Hvem har allerede ’smidd sine sverd om til plogskjær’?