Den hellige ånd i virksomhet
«Ånden blir utøst over oss fra det høye.» — Es. 32: 15.
1. Hvorfor er det i dag stort behov for at den hellige ånd virker til gagn for dem som elsker rettferdighet?
DET er nå stort behov for den hellige ånds virksomhet. Denne ånd skriver seg fra Jehova, den hellige Gud. Den er den usynlige, virksomme kraft som han benytter i samsvar med sin hellige vilje. Men hvorfor er det særlig i vår tid nødvendig at den hellige ånd virker til gagn for dem som elsker det som er rettferdig, godt og hellig? Det kommer av det de nå står overfor.
2. Hvilken fryktinngytende trio behersker den jordiske skueplass, og hvilke spørsmål kan vi stille i den forbindelse?
2 Et helt spesielt «dyr», en ’falsk profet’ og en ’drage’ behersker i dag den jordiske skueplass. Den innflytelse denne fryktinngytende trio øver, gjør seg gjeldende i de høyeste kretser; selv verdens politiske herskere, «kongene over hele jorderike», er utsatt for den. (Åpb. 16: 13, 14) Som følge av dette befinner vi alminnelige mennesker oss i stor fare, for herskernes handlemåte berører oss i høy grad. Kan så vi som enkeltpersoner, uansett hva våre politiske herskere gjør, innta et personlig standpunkt overfor «dyret», den «falske profet» og «dragen»? I hvilken utstrekning skal vi la oss påvirke av dem, når vi vet at vi vil ta skade av det? Hvordan kan vi forsvare oss?
3. Hvordan beskriver Åpenbaringen, kapittel 13, «dyret», og hvilket spørsmål stiller de som beundrer det?
3 «Dyret» gjør sin innflytelse gjeldende over hele jorden. Denne onde skapningen får støtte fra den ildrøde «dragen». Dette «dyret» er ikke et villdyr som kommer fra Brasils dype skoger eller fra jungelen i et eller annet sentralafrikansk land. Det er en skapning som har kraft og makt og til og med en trone. Det utøver således et herredømme, ikke i dyreverdenen, men på det politiske område. I denne forbindelse har det en intelligens lik den som finnes i sju hoder. Det har en enorm makt, lik den makt som kan bli symbolisert ved ti horn på sju hoder, en makt som det kan bruke både til angrep og til forsvar. Det er derfor den profetiske boken Åpenbaringen beskriver det som et dyr med sju hoder og ti horn. Det har vakt beundring hos patriotiske mennesker overalt. De tror at dette symbolske dyret med sju hoder og ti horn ikke kan beseires. De tilber det og stiller fulle av beundring det utfordrende spørsmålet: «Hvem er lik dyret? og hvem kan stride mot det?» — Åpb. 13: 1—4.
4. Hvor mye lenger kommer dette «dyret» til å eksistere?
4 Vi alminnelige mennesker har hele tiden sett dette «dyret» i virksomhet, men er det noen av oss som har identifisert det? Har noen av oss funnet ut hvorfor det blir framstilt slik som det blir, i Åpenbaringen? Dette «dyret» eksisterer i dag, og mange spør fulle av frykt om hvor lenge det kommer til å fortsette å eksistere. Guds inspirerte Ord, Bibelen, svarer at det kommer til å eksistere helt fram til slutten, helt til det blir stilt overfor den som kan «stride mot det» og tilintetgjøre det. Da vil det ikke lenger bli tilbedt som en gud.
5. Hva symboliserer «dyret» med de sju hoder, og hvilken overmenneskelig makt er det underlagt?
5 Dette «dyret» er et symbolsk dyr, i likhet med de fire dyrene som blir beskrevet i Daniels profeti, kapittel 7. Disse fire dyrene symboliserte visse menneskelige regjeringer, verdensriker eller politiske verdensmakter, nemlig det babyloniske verdensrike, det medopersiske verdensrike, det greske verdensrike og det romerske verdensrike, og i tillegg var det så noe som var et bilde på den angloamerikanske verdensmakt. Men hva symboliserer «dyret» i Åpenbaringen, kapitlene 13 til 19? Det symboliserer det menneskelige, politiske styre som et hele, i verdensomfattende målestokk. Men selv om det har herredømme over hele verden, utgjør det ikke en verdensregjering som er en sammenslutning av alle verdens nasjoner med en sentral verdenshovedstad. Det består av mange politiske deler, og disse har i årtusenenes løp vært underlagt sju verdensmakter som har fulgt etter hverandre. I tillegg har det vært underlagt den overmenneskelige, ildrøde «dragen».
6. a) Hvor skriver alle styreformer på jorden i vår tid seg fra? b) Hvilket herredømme underordner de seg under?
6 Alle styreformer på jorden i vår tid skriver seg fra en menneskelig kilde. Åpenbaringen 13: 1 sier derfor at «dyret» ’stiger opp av havet’. Det har steget opp av det store ’hav’, menneskeheten, som er like urolig og opprørt som det bokstavelige havet, fordi den nekter å underordne seg under det herredømme som blir utøvd av himmelens og jordens Skaper. (Es. 57: 20, 21) Det herredømme «dyret» underordner seg under, er det som blir utøvd av den overmenneskelige, ildrøde «dragen». Dette forklarer hvorfor Åpenbaringen 13: 2 sier at «dragen ga det sin kraft og sin trone og stor makt». Det er ingen hemmelighet hvem denne dragen symboliserer. Åpenbaringen, kapittel 12, vers 9, sier klart og tydelig at «dragen» er «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike». Satan, «dragen», er ikke alene om å herske over alle de politiske regjeringer på jorden. Han har hærskarer av engler, overmenneskelige ånder i likhet med ham selv, og disse demonene kjemper på «dragens» side i stridsspørsmålet om det universelle overherredømme.
7. Hvilket talerør har «dragen» på jorden?
7 Den kristne apostelen Paulus omtaler Satan som «denne verdens gud». (2 Kor. 4: 4) I likhet med en gud har denne «dragen» en profet på jorden. Hva slags profet er det? Det må være en ’falsk profet’, for den virker som talsmann for «dragen», som «forfører hele jorderike». (Åpb. 12: 9) Det er derfor rimelig at det den profeterer, også er villedende og følgelig noe som er ’falskt’. Blir vi ’forført’ eller villedet av denne «profet»?
8. Hvorfor har den «falske profet» fått tale som en representant for hele «dyret»?
8 La oss ikke begå den feil å tro at denne «falske profet» er et enkelt menneske. Den utgjør i virkeligheten en kollektiv skikkelse, en politisk ordning som skiller seg ut fra alle andre styreformer. Dette har den gjort i en slik grad at «dyret» har anerkjent den som vår tids dominerende politiske enhet. Og hvorfor ikke? Ifølge Bibelens profetier er den blitt den største verdensmakt i menneskenes historie. Den har derfor fått tale som en representant for hele «dyret».
9. Med hvilken myndighet har den «falske profet» talt fram til nå, og på hvilken måte har dens profetier vært villedende?
9 Særlig i de to siste århundrer har denne angloamerikanske «profet» latt sin røst høre verden over med en myndighet som hittil ikke er blitt tatt fra den. Som den sjuende verdensmakt som er omtalt i Bibelens profetier, har denne britisk-amerikanske dobbeltmakt gjort «tegn» for å gjøre inntrykk på alle folk og forføre dem, slik at de ikke underordner seg under himmelens og jordens Skaper. Det har vært den som i første rekke har gjort seg til talsmann for og støttet De forente nasjoner som et middel til å trygge freden og sikkerheten i verden. (Åpb. 19: 20) Denne britisk-amerikanske politiske dobbeltmakt er blant de fremste atommakter på jorden. Den stoler på sin egen styrke og profeterer ikke til fordel for det styre som utøves av hele jordens Skaper, Jehova Gud.
’Tre urene ånder som lignet frosker’
10, 11. a) På grunn av hvilken trusel som hele menneskeheten står overfor, trenger vi å bli advart mot «dragen», «dyret» og den «falske profet»? b) Hvilken advarsel kommer Åpenbaringen 16: 13—16 med?
10 Kan vi, i betraktning av de foregående kjensgjerninger, med rette si at den jordiske skueplass nå i det 20. århundre blir behersket av «dyret», den «falske profet» og «dragen»? Ja! Vi trenger derfor alle å bli advart mot disse tre, som trosser Gud, for de har til hensikt å tilintetgjøre hele menneskeheten. Hvordan? Ikke ved en kjernefysisk, tredje verdenskrig, men ved en universell krig i det som Bibelen kaller Harmageddon. Den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, kommer med en slik advarsel til alle mennesker. Selv om denne boken bruker et billedlig språk, er det tydelig og lett å forstå hvilke skjebnesvangre følger en slik universell krig vil få for hele menneskeheten. Når vi leser Åpenbaringen 16: 13—16, kan vi se hva denne advarselen, som blir gitt i et symbolsk språk, går ut på. Vi leser der:
11 «Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder [frosker, NW]; for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. . . . Og han [de, NTN] samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.»
12. a) Hva er egentlig de tre froskelignende åndene som kommer ut av munnen på «dragen», «dyret» og den «falske profet»? b) Hvor leder disse ’åndene’ hele menneskeheten hen?
12 De «urene ånder» som kommer ut som «frosker» av dragens munn, dyrets munn og den falske profets munn, er ikke bokstavelige åndeskapninger, for eksempel djevler eller demoner. Ettersom de kommer ut av tre munner, er de et bilde på propaganda, i dette tilfelle propaganda som er like motbydelig som frosker som blåser seg opp og lager en uhyggelig, kvekkende lyd. Det er en mektig propaganda, en propaganda som har evnen til å påvirke eller overtale menneskene. New World Translation of the Holy Scriptures sier derfor: «De er i virkeligheten demon-inspirerte uttalelser.» De er «urene inspirerte uttalelser» som kommer ut av dragens munn, dyrets munn og den falske profets munn. Hvor leder disse mektige uttalelsene menneskenes herskere hen? Til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. Ja, de leder dem til en krig, ikke en kjernefysisk, tredje verdenskrig mennesker imellom, men en krig mellom mennesker og Gud. Er ikke dette i høyeste grad alvorlig? Jo, det er det virkelig!
13. Hvilken hjelp trenger vi hvis vi ikke ønsker å marsjere mot Harmageddon, og hvorfor?
13 «Kongene over hele jorderike» marsjerer nå mot Harmageddons slagmark! Lar vi den urene propaganda overtale oss som enkeltpersoner til å marsjere sammen med dem? Vil vi la oss påvirke av propaganda til å kjempe mot den allmektige Gud? Hvis vi personlig ikke ønsker å gjøre det, hvordan kan vi da motstå den kraft som utgår fra de «urene inspirerte uttalelser» som kommer fra dragens, dyrets og den falske profets munn? Det kan vi bare gjøre ved hjelp av den allmektige Guds hellige ånds motvirkende kraft. Den er alle andre krefter langt overlegen og er ikke uren, men hellig. I Åpenbaringen 4: 5 blir det billedlig vist at den har en sjufoldig virkning, lik de sju lamper som symboliserte «de sju Guds ånder». Guds ånd er hans hellige, usynlige, virksomme kraft. Hvis vi blir opplyst og styrket av den, kan vi motstå den kraft som utgår fra de tre urene «djevleånder» eller «demon-inspirerte uttalelser». — Åpb. 16: 14.
14, 15. a) Hva ville være mer skremmende enn ubevæpnet å møte et bokstavelig villdyr, en drage og en falsk profet? b) På hvilken måte kan motstand som fortoner seg som et fjell, bli gjort til en slette?
14 Noen vil sannsynligvis bli forferdet og utbryte: «Dette ville jo være ensbetydende med å ta standpunkt mot hele verden! Det er skremmende!» Ja, for en som ikke har Guds ånd, ville det være skremmende. Sett at vi var ubevæpnet og ble stilt ansikt til ansikt med et bokstavelig villdyr, en ildrød drage og en falsk profet på én gang. Ville ikke det være skremmende? Jo! Men hva da med de større ting som blir symbolisert ved dyret, den ildrøde dragen og den falske profet? Det er i virkeligheten langt mer skremmende å stå ansikt til ansikt med det dyrlignende, verdensomfattende politiske system og den «falske profet», som er i besittelse av kjernefysiske våpen, og med den overmenneskelige, store Drage, Satan Djevelen, som har herredømme over dem! Kan et vanlig menneske gjøre det uten tilstrekkelig beskyttelse? Vi ville aldri ved egen kraft kunne holde stand mot den propaganda og det press som kommer fra slike mektige kilder, og fortsette å nekte å inngå kompromiss med dem. Den sammenslutning som disse tre utgjør, reiser seg som et veldig fjell i vår vei. Hvordan skal vi kunne overstige det?
15 Hvis Gud, den Allmektige, er med oss, vil vi kunne tåle motstand og press fra hele verden. For 1900 år siden led apostelen Paulus martyrdøden i klørne på det politiske «dyret», men han kunne likevel fryktløst si: «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» (Rom. 8: 31) Motstand som kan fortone seg som et uoverstigelig fjell for oss, kan den allmektige Gud gjøre til en slette. Det var det han sa til den stattholderen i det gamle Jerusalem som han ga i oppdrag å gjenoppbygge templet i denne byen. For å oppmuntre stattholderen, Serubabel, til å gå i gang med arbeidet trass i den motstand fra verdslige mennesker som reiste seg mot ham som et fjell, sa Gud til ham: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» — Sak. 4: 6.
16. Hva må vi, i likhet med stattholderen Serubabel, sette på prøve hvis vi ønsker å stå på den seirende side i Harmageddon?
16 Jerusalems stattholder i det sjette århundre før vår tidsregning satte Guds ånd på prøve ved å handle i samsvar med det oppdrag han hadde fått av Gud. Fordi han beviste at Gud er sanndru, fikk han oppleve den glede å se templet bli fullført i år 515 f. Kr. og bli innvigd. (Sak. 4: 8—10) Også i dag blir vår tro på Guds ånd satt på prøve, for vi møter motstand fra «dyret», den «falske profet» og «dragen». Vi er forpliktet til å sette Guds ånd på prøve for å kunne fortsette å tilbe Jehova som Gud i hans åndelige tempel og holde oss atskilt fra verden. Hvis vi gjør det, vil vi komme til å stå på den seirende side i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon.
Ånden utgytt fra det høye
17, 18. a) Hvordan har Jehova vist at han ikke har sviktet sitt folk nå i «endens tid»? b) Hvordan er dette i samsvar med profetien i Esaias 32: 12—16?
17 Jehova, Kilden til den hellige ånd, har ikke sviktet sine tilbedere nå i denne kritiske «endens tid», som vi har befunnet oss i siden 1914, da den første verdenskrig brøt ut. Han har trofast sørget for at hans hellige ånd har vært i virksomhet til gagn for hans innvigde, døpte folk. Han hadde forutsagt at han ville gjøre det. Under den første verdenskrig (1914—1918) ble de som samvittighetsfullt studerte Guds skrevne Ord, Bibelen, og forkynte dens budskap, utsatt for vanskeligheter og hard forfølgelse over hele verden og kom på en måte i en øde tilstand. Vi tviler ikke et øyeblikk på at det var vist og riktig av Gud å la sitt folk bli tuktet på denne måten ved å la dem bli utsatt for en slik prøvelse. Dette var til og med blitt forbilledlig framstilt ved det som skjedde med det gamle Juda rike med Jerusalem som hovedstad. I kapittel 32 i Esaias’ profeti beskrev Jehova den fryktelige ødeleggelse som skulle komme over hans ulydige folk, og hva som ville skje når de angret og vendte tilbake til ham. Han sa:
18 «De slår seg for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre. [Hvorfor?] På mitt folks jord skyter torner og tistler opp, ja over alle gledens hus i den jublende by [Jerusalem]. For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap — inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog. Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.» — Es. 32: 12—16.
19. Hvilken nasjonal ulykke siktet Esaias til her?
19 Vet vi hvilken nasjonal ulykke profeten Esaias her beskrev over 100 år i forveien? Ja, Juda land lå øde i en periode på 70 år, og i løpet av denne tiden var israelittene i fangenskap i det hedenske Babylon. De som var i fangenskap, var de som hadde overlevd da babylonierne i 607 f. Kr. ødela den hellige stad, Jerusalem, og dens tempel. Denne opplevelsen må virkelig ha gjort dem motløse. Mens de vansmektet i et avgudsdyrkende land, lå Jehovas tempel for tilbedelse i ruiner, Jerusalem var en død by uten noe folkeliv, og deres fruktbare land var en øde mark med tornebusker hvor villesler sprang omkring, uten å bli forstyrret av mennesker.
20. a) Hvordan feilvurderte det gamle Babylon sin makt som fangevokter for Jehovas folk? b) Hva var det som styrket de angrende israelitter til å vende tilbake, og hva skjedde med deres hjemland?
20 Det avgudsdyrkende Babylon trosset Jehova Gud og holdt de israelittiske fangene som i fengsel. Som den tredje verdensmakt på oldtidens skueplass følte Babylon seg sterk nok til å forhindre at det øde Juda land noen gang igjen ville bli bebodd av tilbedere av den rivaliserende Gud, Jehova. Det trodde ikke at Jehova kunne oppreise den persiske erobreren Kyros, som han hadde navngitt lang tid tidligere. Da tiden var inne til det, sto denne erobreren fram på skueplassen. Nøyaktig som forutsagt knuste Kyros de ubarmhjertige fangevokternes makt og befridde de israelittiske fangene. I 539 f. Kr. ble således den makt som hadde lagt Jehovas folks jordiske landområde øde, styrtet fra sin høye stilling som verdensmakt. Jehovas ånd ble så utgytt fra det høye over de angrende landflyktige jøder i 537 f. Kr. Styrket og ledet av den høyeste Guds virksomme kraft forlot den angrende israelittiske levning Babylon og dro den lange veien tilbake til sitt øde hjemland for å gjenoppbygge byen Jerusalem og dens hellige tempel. Litt etter litt mistet landet sitt øde preg og ble omdannet til et svært fruktbart og vakkert land, slik at det ble som et paradis, som Edens hage.
21. Hva slags oppfyllelse fikk Esaias’ profeti, kapittel 32, den gang?
21 Men ble profetien i Esaias, kapittel 32, oppfylt en gang for alle ved denne begivenheten for over 2500 år siden? Nei! Det som skjedde den gangen, var bare en oppfyllelse i liten målestokk, en oppfyllelse som utgjorde et forbilde på den fullstendige oppfyllelse, som skulle finne sted i framtiden, nå i det 20. århundre. Profetien får i dag sin større og endelige oppfyllelse på dem som utgjør den samme Guds, Jehovas, godkjente folk.
22. Hva slags våpen ble brukt mot Jehovas kristne vitner under den første verdenskrig, og hvorfor var nasjonene vrede på dem?
22 Siden 1931 har disse gjenreiste kristne vært kjent som Jehovas vitner. Men flere år før det, under den første verdenskrig, ble de rammet av en åndelig ulykke. Samtidig med at denne blodige krigen ble utkjempet med dødbringende våpen, førte det symbolske «dyret», som hadde fått sin kraft og trone og stor makt fra «dragen», Satan Djevelen, krig mot dem. Denne krigen ble imidlertid utkjempet uten dødbringende våpen, for de angrepne kristne bibelstudentene var ufarlige, ubevæpnede mennesker. Det ble i stedet benyttet politiske og juridiske våpen. Ja, disse fredsommelige, uskyldige kristne ble til og med kastet i fengsel. (Åpb. 13: 3—7) De krigerske nasjoner, som utgjør det symbolske «dyret», ble vrede fordi Jehovas vitner forkynte at Guds rike med Kristus som konge nå var den eneste rettmessige regjering for hele jorden, ettersom «hedningenes tid» hadde endt om høsten i 1914. — Luk. 21: 24; Åpb. 11: 15—18.
23. Hvem var det som oppegget de krigsgale nasjonene, og hvilken mektig trio ble levningen av Rikets forkynnere overmannet av?
23 Nasjonene, som var fylt av vrede, ble ansporet til handling av de religiøse ledere i Babylon den store, den falske religions verdensrike, som har sine røtter i fortidens Babylon. I dette religiøse verdensrike tok kristenheten ledelsen i å drive nasjonene til handling og få dem til å forfølge levningen av de åndelige israelitter. Levningen, som utgjorde en ufarlig, ubevæpnet minoritet, ble overmannet av trippelalliansen «dyret», den «falske profet» og «dragen». Denne mektige trio slo sine styrker sammen for å bringe levningen av Rikets forkynnere i trelldom under Babylon den store. På de neste sidene skal vi se hva som nå skjedde, og hvordan Esaias’ profeti, kapittel 32, derved fikk sin endelige oppfyllelse.
[Bilde på side 104]
EN TRIO SOM SPOTTER GUD