Det bibelske grunnlaget for håpet om et paradis

IFØLGE Bibelen begynte menneskehetens historie i en hage eller et paradis, i Eden. Hvordan så det ut der? Vi trenger ikke noen detaljert beskrivelse av det, men den pålitelige, gamle beretningen sier at det var en hage med «alle slags trær . . . herlige å se på og gode å spise av». (1. Mos. 2: 9) Høres ikke det deilig ut? Og hvor lå så denne hagen? Første Mosebok 2: 10—14 gir oss et begrep om det. Vi leser:

«En elv gikk ut fra Eden. Den vannet hagen og delte seg siden i fire grener. Den første het Pisjon . . . Den andre elven heter Gihon. Det er den som renner omkring hele Nubia. Den tredje elven heter Hiddekel . . . Og den fjerde elven er Eufrat.» På grunn av dette antar forskerne at Eden lå i Midtøsten, i den østlige delen av vår tids Tyrkia. Guds opprinnelige hensikt var at hagen eller paradiset i Eden skulle komme til å omfatte hele jorden. — 1. Mos. 1: 28.

Tror du at denne Edens hage virkelig har eksistert? Den tyske teologen og bibeloversetteren Hans Bruns kom med denne interessante kommentaren til disse versene: «Elvene blir nevnt for å vise at dette ikke er en eventyrfortelling, men noe som virkelig har skjedd her på jorden.» Men vi har også andre grunner til å tro på at dette paradiset en gang har eksistert.

Et jordisk paradis — det som var, og det framtidige

Minnene fra menneskenes første paradis har levd videre. Septuaginta, en gresk oversettelse av de hebraiske skrifter (280 f. Kr.), gjenga det hebraiske ordet for hage med parádeisos, hvorfra vi har det norske ordet «paradis». Adam fortalte uten tvil sine etterkommere om hagen eller paradiset, hvor han hadde bodd, på det språk Gud hadde gitt ham. Det var nokså naturlig at menneskene etter at de var blitt drevet ut av det opprinnelige paradiset, ville se fram til en mulig gjenopprettelse av det. Etter at språkene var blitt forvirret ved Babel, ble menneskene spredt for alle vinder, men de tok med seg den religiøse kunnskap de hadde. Selv om forskjellige kulturer og geografiske forhold bidro til at den opprinnelige beretning om paradiset ble forvrengt, finner vi således i utallige gamle sivilisasjoners sagn fortellinger om et opprinnelig paradis. John Navone sier i det kanadiske tidsskriftet Studies in Religion: «En eller annen lære om et paradis, enten om et opprinnelig paradis eller om et framtidig paradis, finnes sannsynligvis i alle religioner.»

Håpet om et framtidig paradis ble nevnt i mange profetier om det lovte land og Messias’ kommende styre. Profeten Jesaja sa for eksempel: «[Jehova] skal trøste Sion, . . . Han gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik [Jehovas] hage.» Det betydde at ørkenen og ødemarken skulle bli forvandlet til et sted med frodig vegetasjon, et paradis. Profeten talte også om å bygge hus og plante vingårder og om et langt liv, som ville gjøre det mulig å nyte jordens grøde. — Jes. 51: 3; 65: 21—23.

Disse ordene fikk en oppfyllelse da israelittene vendte tilbake til det lovte land etter at de hadde vært i fangenskap i Babylon i 70 år. Sammenlignet med den øde tilstand landet var i under deres landflyktighet, ble det som et paradis. Men det var ikke det hele. Ifølge Bibelen hørte noe som var enda mer storslagent, framtiden til. Nesten 800 år senere gjentok apostelen Peter Jesajas løfte om en «ny ’himmel og en ny jord». (2. Pet. 3: 13) Og ifølge Åpenbaringen 21: 1 fikk apostelen Johannes i et syn se en framtidig «ny himmel og en ny jord».

Det sier seg selv at profetiene om en kommende «ny jord» ikke sikter til en ny klode. (Se Salme 104: 5; Jesaja 45: 18, EN.) Ikke desto mindre vil opprettelsen av en «ny jord» i den forstand at det vil bli et nytt jordisk samfunn av, mennesker som er helt og holdent innvigd til Gud og interessert i å fremme tilbedelsen av ham, utvilsomt også føre til fysiske forandringer for selve jorden. Et slikt menneskelig samfunn vil med rette kunne vente å oppnå Guds velsignelse, og dette vil gjenspeile seg på den bokstavelige jord. I begravelsestalen i Ohlsdorf trakk jeg fram dette og siterte blant annet Salme 67: 7, 8 (NW): «Jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss. Gud skal velsigne oss, og alle jordens ender skal frykte ham.»

I det ovennevnte synet i Åpenbaringen, kapittel 21, så Johannes hvordan den regjerende delen av Guds nye ordning rettet sin oppmerksomhet mot ’jorden. Hva førte så dette til? «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: ’Se, Guds bolig er hos menneskene [legg merke til at det sies at Guds bolig skal være hos menneskene, ikke at menneskenes bolig skal være hos Gud i himmelen]. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’» (Versene 3, 4) Høres ikke dette ut som et paradis, som om paradiset er blitt gjenopprettet på jorden?

Det er nok så at de fleste religionssamfunn nevner lite om Bibelens løfte om et framtidig paradis på jorden. I begravelsestalen pekte jeg imidlertid på at både før og etter at kristendommen var blitt introdusert, i det første århundre, hadde sanne tilbedere kjennskap til dette jordiske paradis. Det var først senere, etter at det forutsagte frafallet fra kristendommen hadde begynt, at troen på en gjenopprettelse av et jordisk paradis begynte å bli svekket.

Bibelens kronologi og oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at den tid er nær da Gud vil gripe inn for å tilintetgjøre den nåværende onde tingenes ordning og erstatte den med sin Sønns, Kristi Jesu, rettferdige styre — en «ny himmel». De mennesker som overlever denne vanskelige tiden, vil komme til å utgjøre kjernen i en «ny jord». De som nå tjener Gud trofast, har håp om å få oppleve paradiset. Men ikke bare det. De vil også få det privilegium å være med på gjenopprettelsen av det. Skulle du ønske å være det?

Menneskenes andel i gjenopprettelsen av paradiset

Dette er ikke et paradis for late mennesker. Det vil være et sted med tilfredsstillende virksomhet. (Jevnfør Johannes 5: 17.) Gjenopprettelsen av paradiset vil finne sted ved at menneskene utfører det oppdrag som ble gitt til de første menneskene i det opprinnelige paradis, og som gikk ut på at de skulle legge jorden under seg, dyrke den og stelle den. Når menneskene villig gjør det i samsvar med Guds befalinger og dessuten blir velsignet av Gud, vil det etter hvert bli paradisiske forhold over hele jorden. — 1. Mos. 1: 28.

Mange mennesker i vår tid er ikke tilfreds med sitt arbeid, for det er ofte kjedelig, og det gir dem kanskje ikke mer enn at de så vidt greier seg fra dag til dag. Hvilken kontrast til dette utgjør ikke det bilde profeten Jesaja tegner for oss med disse ordene: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. . . . de . . . skal få nyte frukten av sitt arbeid. . . . For de er en ætt, velsignet av [Jehova], de får ha sine etterkommere hos seg»! (Jes. 65: 21—23) Det er slike forhold det vil være i det paradis som vil bli opprettet på jorden. Kan du ikke tenke deg hvor tilfredsstillende det vil være å få bruke sine krefter og sine evner i et slikt arbeid? — Fork. 2: 24.

Skulle du ønske å få være med på å gjenopprette paradiset? Det er det håpet Jehovas vitner har. Det er derfor de studerer Bibelen og oppmuntrer andre til også å gjøre det. De vet at det er absolutt nødvendig med nøyaktig kunnskap om Guds hensikter og de krav han stiller, hvis en ønsker å få del i det privilegium å delta i dette gledebringende arbeidet. La dem få hjelpe deg til å lære mer om hvilke muligheter du har til å få oppleve paradiset.

Når Jehovas vitner forkynner dette oppmuntrende budskapet om et gjenopprettet, jordisk paradis, følger de det eksempel deres leder, Kristus Jesus, satte, for han forkynte helt til sin dødsdag for andre om sitt rike og de velsignelser det ville bringe. Noe av det siste han ifølge beretningen sa før han døde, var disse ordene, som han rettet til en ugjerningsmann som hang på en torturpel ved siden av ham: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Luk. 23: 43, NW.a

Som Jesus viste, bør vi ikke holde gode ting for oss selv, men vise kjærlighet og dele dem med andre. Ja, vi er i virkeligheten forpliktet til å gjøre dette trøsterike framtidshåpet om et jordisk paradis kjent for så mange som mulig. En begravelse ga meg god anledning til å gjøre dette. Ettersom vi alle på et eller annet tidspunkt må trøste en venn eller slektning som har mistet en av sine kjære, vil du kanskje finne at noen av de bibelske tankene i en slik begravelsestale kan være til hjelp for deg.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

EDENS HAGE