20. Hva gjorde Jesus for de elleve apostlene som flyktet fra ham da han ble forrådt, og når ble de ført inn i det åndelige Israel?

²⁰ Det var nok så at disse elleve apostlene flyktet og forlot Jesus da han ble arrestert i Getsemane-hagen senere på natten. Men etterat Jesus var blitt oppreist fra de døde om morgenen den 16. nisan, viste han seg for sine fryktsomme disipler, som kom hemmelig sammen. Førti dager senere viste han seg for dem for siste gang. Han fortalte dem at Guds rike ikke skulle bli gjenreist for den jordiske Israels nasjon, og han bød dem at de skulle holde seg i Jerusalem til Guds hellige ånd kom over dem. Like for deres øyne for han så opp mot himmelen og forsvant ut av syne for dem. To engler som viste seg for dem, sa så til dem: «Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare opp til himmelen.» (Ap. gj. 1: 1—11) Ti dager senere, på pinsefestens dag i Jerusalem, begynte Jesus Kristus, som satt ved sin Fars høyre hånd i himmelen, å døpe med den hellige ånd. Ved en mirakuløs demonstrasjon utgjøt han den over de 120 forsamlede disiplene. De ble på denne måten avlet av ånden til å være Guds åndelige barn og ble ført inn i det åndelige Israel, en nyfødt nasjon.

21. Hvilken pakt ble de tatt inn i ved Jesu blod, og i hvilken hensikt ble de salvet og helliggjort?

²¹ Som åndelige israelitter ble de tatt inn i den nye pakt ved mellommannen Jesu Kristi utgytte blod og ble gjort til et folk for Jehovas navn, hans vitner. De ble salvet til å være arvinger til Riket sammen med Jesus Kristus og ble således tatt inn i pakten om Riket sammen med ham, kong Davids arving og herre. Ved denne salvelse med ånden ble de også utnevnt eller ordinert til å forkynne det gode budskap om Riket til alle folkeslag. Ved den hellige ånds helliggjørende kraft ble de gjort til «de hellige», til «et hellig folk». — Ap. gj. 2: 1—38; Rom. 8: 15—17; 1 Joh. 2: 20, 27; 1 Pet. 2: 9.

Menigheten organiseres på klippen

22. Når begynte Jesus å bygge sin menighet på klippen, og hvem brukte han som sekundære grunnvoller?

²² På denne pinsedagen da Jesu etterfølgere på jorden ble døpt med hellig ånd, begynte Jesus å bygge sin menighet på seg selv, klippen (petra). Lenge før dette tidspunkt hadde Jehova brukt de tolv sønnene til Jakob (Israel) til å være grunnvoller for Israels nasjon, som besto av tolv stammer. (1 Mos. 49: 1, 2, 28) Med dette som et forbilde brukte Jesus Kristus sine tolv trofaste apostler som sekundære grunnvoller som var bygd på ham selv. Han framstilte billedlig sin menighet som en by med tolv grunnvoller: «Stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.» (Åpb. 21: 14) Men for å vise at den herliggjorte Jesus i himmelen er den alt bærende grunnvoll, sa apostelen Paulus til menigheten: «Dere er de helliges medborgere og medlemmer av Guds husstand, og dere er blitt bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens Kristus Jesus selv er grunn-hjørnestenen. I forening med ham vokser hele bygningen, som er harmonisk sammenføyd, til et hellig tempel for Jehova. I forening med ham blir dere også bygd opp sammen til et sted der Gud kan bo ved ånden.» — Ef. 2: 19—22, NW.

(Forutsettes)

Spørsmål fra leserne

• Er det rett av en bror å forrette ved begravelsen til en som aldri har vært tilknyttet Jehovas vitner, og som har begått selvmord? — K. L., U.S.A.

Dette avhenger helt av om vedkommende bror i sannheten som blir bedt om å forrette ved begravelsen, mener at han kan gjøre det for sin samvittighet. Hvis hans samvittighet protesterer mot en slik tanke på grunn av selvmordet, bør han ikke øve vold på sin samvittighet ved å lede seremonien. Hvis en annen kvalifisert bror føler at han kan forrette med god samvittighet, er det ikke noe å innvende mot at han gjør det. Selv om han ikke kan forkynne at selvmorderen er kommet til himmelen, og ikke engang kan framholde noe bibelsk løfte om at vedkommende vil få anledning til å oppnå liv i den nye verden, og selv om han ikke unnskylder selvmorderen, forstår han likevel at begravelsen byr på en enestående anledning til å