Kristus sa senere: «Dette sier den Hellige, den Sanndrue, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp, og ingen lukker til, og lukker til, og ingen lukker opp: Jeg vet om dine gjerninger; se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den til.» (Åpb. 3: 7, 8) Den handlemåte Peter fulgte i Antiokia, ble derfor ikke godkjent i himmelen. Han forandret uten tvil hurtig sin handlemåte i samsvar med det råd han fikk av sin medapostel Paulus. Dette stemte overens med det Peter sa da han talte under det møte i Jerusalem hvor spørsmålet om omskjærelse ble behandlet. (Ap. gj. 15: 6—11) Og da han skrev sitt annet brev til troende kristne, innrømmet han at Paulus hadde talt og skrevet rett:

16. Hvordan viste Peter ved det han skrev, at han var fullt ut enig med Paulus?

¹⁶ «Akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder etter den visdom som er ham gitt, liksom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noe som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.» — 2 Pet. 3: 15, 16.

17. a) Lærer Bibelen at enten Peter eller en pave kan slippe mennesker inn i himmelen eller stenge dem ute? b) Hva er det som avgjør hvorvidt en som har utsikt til å arve himlenes rike, virkelig oppnår denne belønning? c) Hvem har æren for å ha åpnet veien til Riket og for de velsignelser Riket skal utøse over menneskene?

¹⁷ Peter betraktet ikke seg selv som en ufeilbarlig pave, og han trodde heller ikke at han var himmelens portvakt. Alt dette stemmer overens med resten av Bibelen, som lærer at Jehova Gud, ikke Peter, er hans folks store Dommer, og at han benytter Kristus Jesus som sin meddommer. De som går inn i himlenes rike, må gripe anledningen mens de er på jorden, og leve et ulastelig liv. Hvis en får komme inn i himmelen, skyldes det at en virkelig har fulgt i Jesu fotspor på jorden. Jehova Gud har alene æren for den ufortjente godhet han har vist ved å åpne veien til himlenes rike og utvelge dem som skal arve Riket sammen med Kristus. Jehova har også æren for å ha truffet den ordning at Riket skal herske over jorden, og for å ha opprettet sitt rike i 1914 e. Kr., noe som vil bety at store velsignelser ved hans ufortjente godhet kommer til å bli utøst over menneskene i dette slektledd.

Har du forkynt for dine slektninger?

«VI HAR funnet Messias!» Forestill deg den glede Andreas fra Betsaida var fylt av da han sa disse ordene til sin bror, Simon Peter. Andreas’ første tanke var å dele denne vidunderlige nyhet med sin bror. Fordi Andreas ikke holdt tilbake det han visste, opplevde han den glede å se at hans bror tok imot Guds sannhetsord, og at han til og med ble en av Jesu Kristi apostler. — Joh. 1: 41, 44.

Kornelius, en hedensk høvedsmann som bodde i Cesarea, opplevde stor glede fordi han delte Guds Ord med sine slektninger. Etter at Jehova hadde sørget for at Peter dro av sted til Kornelius for å forklare Guds hensikter for ham, kalte Kornelius sammen «sine frender og nærmeste venner». Da Peter la ut for ham om sannhetens vei, var disse «frender og nærmeste venner» til stede. Hva førte dette til? De tok imot sannheten, og den hellige ånd «falt . . . på alle dem som hørte ordet». — Ap. gj. 10: 24, 44.

Den handlemåte som ble fulgt av både Andreas og Kornelius, er et fint eksempel for alle kristne. Ut fra det du har lært fra Bibelen, vet du med sikkerhet at den inneholder sannheten. Å dele denne sannheten med dine nære venner og slektninger er en kjærlig handling. Du har dessuten en mulighet til å vitne for dine slektninger som andre ikke har. Gjør du bruk av denne mulighet?

Hjelp dem til å få en velvillig innstilling

Men hvordan skal en gå fram når en vil forkynne for sine slektninger? Det er vanligvis ikke klokt å prøve å fortelle dem alt på en gang. Noen få hovedpunkter, eller bare ett, kan være nok de første gangene til å skjerpe deres åndelige appetitt, akkurat som det vil være for dem en forkynner for i hus-til-hus-arbeidet. Men hvis du begynner med å holde noe som for dem føles som et lengre foredrag, kan det være at de reagerer på en negativ måte. Hvis du derimot framholder bare noen få sannheter for dem, kan det være at du kan hjelpe dem til å få en velvillig innstilling, for de som i åndelig