Spørsmål fra leserne
• På side 120 i boken «Your Will Be Done on Earth» [se Vakttårnet for 1. oktober 1959, side 452] står det at perserne led et militært nederlag ved Thermopylene. Andre kilder antyder at hellenerne ble slått i dette slaget. Hva er grunnlaget for uttalelsen i boken? — N. K., U.S.A.
Med hensyn til det militære nederlag perserne led ved Thermopylene den gang Xerxes I var Persias konge, sier The Encyclopedia Americana under oppslagsordet Thermopylene: «Den beretning som Herodotos har skrevet om dette slaget, blir vanligvis fulgt. Xerxes, som spottet antallet av dem som forsvarte Hellas (5200, ikke medregnet soldatene fra Lokris hvis antall er ukjent), sendte mederne og elamittene fram mot dem med ordre om å ta dem til fange og føre dem fram for ham. Etterat de hadde kjempet en dags tid og de ikke hadde hatt hell med seg, ble de 10 000 utvalgte, de såkalte ’udødelige’, sendt fram; men handikappet som de var på grunn av sine korte lanser, kunne de ikke måle seg med hellenerne som hadde få tap. Persernes tap var derimot umåtelig store begge dagene. Xerxes var nå helt rådløs, men så kom Efialtes, en mann fra Malia, til ham ’for å fortelle ham om stien som førte over fjellet til Thermopylene’. Perserne kom fram til den andre enden av Thermopylene like etter middag den tredje dagen.» Det var bare ved å bruke denne stien og falle i ryggen på dem som forsvarte Thermopylene at perserne klarte å overvinne dem. De fikk således kontroll over passet, men det hadde kostet dem store tap. Militært sett var det i virkeligheten en katastrofe. Det avgjørende nederlag kom selvfølgelig senere ved Plataiai i Hellas den 22. september, 479 f. Kr. Dette slaget, som avgjorde saken og tvang perserne til å forlate Hellas, er imidlertid ikke så berømt eller velkjent som den militære bedrift som ble utført ved Thermopylene. Det er derfor på grunn av de store tap perserne ble tilføyd ved Thermopylene, og på grunn av den berømte bedrift som de som forsvarte dette passet utførte der, at boken «Your Will Be Done on Earth» omtaler Thermopylene i stedet for Plataiai.
• I Romerne 10: 18 siterer apostelen Paulus Salme 19: 5 og anvender øyensynlig dette verset på mennesker, men i sammenhengen til Salme 19: 5 er det snakk om det himmelske skaperverk. Hvordan skal vi forstå den måten Paulus anvender dette skriftstedet på? — M. M., U.S.A.
Skriftstedet i Romerne 10: 18 lyder: «Har de da ikke fått høre? Jo til visse: deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.» Den sammenheng dette skriftstedet står i, viser at Paulus beskrev den jødiske nasjon. Jødene hadde Guds ord, og deres yppersteprest hadde bevart kunnskapen om hvordan Jehovas navn skulle uttales. De visste at Jehova var Gud, himmelens og jordens Skaper. I vers 16 sier Paulus: «Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?» Deretter anvender han Salme 19: 5. Tanken i dette er at selv om de naturlige jøder hadde forkastet Kristi apostlers forkynnelse, hadde de likevel et vitnesbyrd som gikk dem imot, nemlig det som skaperverket, himmellegemene, ga. Uten at de kom med noen muntlige eller skrevne uttalelser, vitnet de om Guds skaperverk. Etter som jødene ikke godtok apostlenes forkynnelse, vitnet selve skaperverket mot dem. Og som Romerne 1: 20 viser, er Guds usynlige egenskaper åpenbart på en tydelig måte ved de ting som er skapt og gjort synlige. Hvis jødene ikke ville tro det de kunne høre, hadde de derfor likevel den tause himmel som forkynte for dem om Gud og vitnet om hans universelle overhøyhet.
• Hvorfor taler Åpenbaringen 4: 5 om at «foran tronen brenner syv ildfakler» når det var ti i Salomos tempel, slik det framgår av 1 Kongebok 7: 49? S. V., U.S.A.
Forskjellen kan komme av det forhold at det i templet var ti lysestaker som hver hadde sju lamper. Foruten å omtale lysestakene nevner følgelig 1 Kongebok 7: 49 også lampene. Man kan bedre forstå dette ved å lese om det mønster som er gitt for disse lysestakene i 2 Mosebok 25: 31—39, som blant annet sier: «Så skal du gjøre en lysestake av rent gull. . . . Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre. . . . Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken.» Lysestaken hadde derfor sju lamper.
• I 1 Mosebok 3: 1 heter det i den amerikanske standard-oversettelsen og andre oversettelser at slangen var «listigere» enn noe annet dyr på marken. Hvorfor sier New World-oversettelsen at slangen viste seg å være «den mest forsiktige»? — S. R., U.S.A.
New World-oversettelsen harmonerer både med kjensgjerningene og med Jesu uttalelse i Matteus 10: 16, der han råder sine disipler til å være uskyldige som duer og dessuten forsiktige som slanger. Det greske ordet Jesus benyttet, var phrónimos. En bok som er utgitt på tysk i Zürich, nemlig «Kleine Lichter», eller «Små lys», og som er skrevet av Ludwig Koehler, en mann som også har utarbeidet en hebraisk ordbok, sier følgende på sidene 78 og 79 under overskriften ’Forsiktige slanger’:
«Hvilken av slangenes særegenheter er det Jesus tenker på? Hva er det som kjennetegner slanger? Det er typisk for alle slanger at de er forsiktige. Dette er noe enhver kan legge merke til når han kommer over en slange, og alle beskrivelser av slanger bekrefter det samme. Straks en slange oppfatter at et menneske nærmer seg, glir den bort. Slangen er forsiktig. På gresk kan dette meget godt uttrykkes med ordet ’phronimos’, for ved sin forsiktighet og vaktsomhet viser slangen at den er i besittelse av og gjør bruk av phrenes. Slik forstår man også Jesu formaning. Disiplene må arbeide som får blant ulver. Dertil må de være enkle som duer, men også forsiktige og vaktsomme som slanger.»
Beskrivelsen av slangen i 1 Mosebok 3: 1 må gjengis i overensstemmelse med Jesu formaning til hans disipler. Dr. Koehler, som har vært med på å utarbeide en ordbok til Det gamle testamentes bøker på hebraisk og arameisk, burde vite hva han snakker om. I overensstemmelse med hans forslag gjengir New World-oversettelsen av Bibelen det tilsvarende hebraiske ordet i 1 Mosebok 3: 1 med «forsiktige», slik at det stemmer med det Jesus sa.
I 1 Mosebok 3: 1 siktes det ikke spesielt til Satan Djevelen, som i sannhet er listig og slu. Det siktes til den bokstavelige slangen på marken, som bare var det redskap den usynlige Satan Djevelen benyttet seg av for å bedra Eva. Slangens skyhet og forsiktighet fikk Eva til å tro at dette dyret ville ta seg i vare for å begå noen feil eller rote seg bort i vanskeligheter. Når slangen sa at den forbudne frukt var god å spise, og at det ikke medførte straff å gjøre det, syntes derfor Eva at hun godt kunne tro på dette dyret. Dyrets varsomhet, forsiktighet, skyhet, bidro til å gjøre inntrykk på Eva og få henne til å innbille seg at Slangen hadde rett.
Da Herren Jesus Kristus henviste til slangens forsiktighet, en egenskap den hadde helt fra begynnelsen av i Edens hage, oppfordret han sine disipler til å legge for dagen en riktig egenskap i utførelsen av den kristne tjeneste. Han lærte dem ikke opp til å handle på en slu måte i likhet med Satan Djevelen for å slette ut sporene etter seg og dekke over sine hensikter og sin virkemåte med det for øye å volde uopprettelige skader for et uskyldig offer. Slangen ble først et symbol på Satan Djevelen da Gud forbannet den fordi motstanderen hadde benyttet dette sky og forsiktige dyret til å få menneskene til å falle og bli ulydige og synde mot sin Skaper, Jehova Gud.