En følge av vår urolige tid
FLYKTNINGEPROBLEMET er ikke noe nytt. Opp gjennom historien har store folkemasser ofte måttet forlate sine hjem. Europas sammensetning er for eksempel hovedsakelig et resultat av de folkevandringene som fant sted etter Romerrikets fall. Men en skulle tro at slike tragiske vandringer var noe som hørte fortiden til. Likevel antydet en av FNs tidligere høykommissærer for flyktninger for ikke så lenge siden at ’masseutvandringer på en tragisk måte er i ferd med å bli et varig trekk ved vår tid’. Hva kan dette skyldes?
Flyktningenes tidsalder
I samsvar med den bibelske profetien har det så å si ikke vært fred på jorden siden 1914. (Åpenbaringen 6: 4) De skuddene som innledet den første verdenskrig, markerte gjennomgripende sosiale, politiske og økonomiske forandringer. Utbruddet av den annen verdenskrig understreket dette, for like etterpå fantes det over 11 millioner europeiske flyktninger.
Etter den annen verdenskrig ble hjelpearbeidet konsentrert om å få disse rotløse menneskene til å slå seg til ro igjen. Men dødsklokken hadde også ringt for koloniseringen. I hele Asia og Afrika dukket det opp nye nasjoner som betalte for sin «uavhengighet» med blodsutgytelser og sosialt og økonomisk kaos. Tusener av europeere fant at de var blitt jagd vekk fra sitt nye land. Indre politiske omveltninger førte også til at tusener av borgere utvandret. Og slik fortsetter det i dag. Én million mennesker har flyktet fra Etiopia i løpet av de siste seks årene på grunn av krig og tørke. Godt og vel en kvart million flyktet fra Zimbabwe under de indre konfliktene der fra 1972 til 1979.
I Asia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika har det på lignende måte vært store folkevandringer som et resultat av politiske forandringer. I 1947 lot for eksempel Storbritannia India bli selvstendig. Men da dette store subkontinentet like etterpå ble delt i India og Pakistan på religiøst grunnlag, førte det til et landsomfattende blodblad. Hinduer og muslimer i begge land flyktet til sine respektive områder for å finne et fristed. Det var en av historiens største «befolkningsutvekslinger» — 18 millioner mennesker flyktet. Hele ti prosent av disse flyktningene ble drept eller døde av sult og utmattelse før de nådde sitt nye hjem. Da Korea ble delt i Nord-Korea og Sør-Korea, var det også utrolig mange som ble flyktninger — 1,8 millioner. Og i dag må Thailand huse nesten 200 000 som har flyktet fra krigene i Kampuchea, Vietnam og Laos.
Disse enorme omveltningene i befolkningen er bare ett tegn på at de problemene som menneskene har hatt siden 1914, ikke er under kontroll! Det får du flere beviser for hvis du leser om dem som flykter av økonomiske grunner.
En uttjent velkomsthilsen?
«UT MED TYRKERNE,» stod det på et hjemmelaget skilt. Det gjenspeilte det voksende hat som mange tyskere nærer til de over 1,4 millioner som har utvandret fra Tyrkia og slått seg ned i Vest-Tyskland. Og det til tross for at de kom dit fordi landet hadde invitert dem! Deres vanskelige situasjon er ganske typisk for enda en type flyktninger — de økonomiske flyktningene. De flykter ikke nødvendigvis fra et undertrykkende styre eller religionsforfølgelse, og derfor blir de ikke betraktet som ekte flyktninger. De flykter isteden fra dårlige økonomiske forhold, arbeidsløshet, en uutholdelig inflasjon — eller endog sult. I likhet med de ekte flyktningene blir de svært ofte hatet i det landet de velger å søke tilflukt i.
Dette minner oss om en situasjon som oppstod i Egypt for lenge siden. Du husker sikkert at Israels folk først kom til Egypt som «innvandrere» da hungersnøden tvang dem til å reise dit for å få mat. Farao stod i gjeld til israelitten Josef, som hadde forutsagt at hungersnøden skulle komme, og forberedt landet på den, så han inviterte israelittene til å bo i Gosen. (1. Mosebok, kapitlene 41, 42 og 47) Men de var ikke velkommen særlig lenge.
«En voksende motvilje mot flyktninger»
Det oppstod spenning mellom israelittene og egypterne ettersom de hadde forskjellig språk, kultur og religion. Egyptiske bønder var særlig irritert over israelittenes buskap, som beitet på jordene deres. Så skjedde det en forandring i Egypts styre. Israelittene fant plutselig at de var blitt slaver for dem som hadde vist dem velvilje. — 2. Mosebok 1: 8—11.
I dag er det også ofte slik at utlendinger blir ønsket velkommen i velstandstider, siden de som regel er villig til å ta jobber som landets borgere ser ned på. Europa har for eksempel cirka 12, 5 millioner fremmedarbeidere. I Business Week stod det: «To og et halvt år med treg økonomisk vekst, nedgangen innen tungindustrien, og nå automatiseringen i fabrikkene gjør at det blir færre arbeidsplasser, og at fremmedarbeiderne i høyere grad blir skyteskive for rasediskriminering.»
Noe som øker spenningen i De forente stater, er at mange økonomiske flyktninger har kommet til landet på ulovlig vis. Det anslås at mellom 40 000 og 50 000 haitianere har immigrert på ulovlig vis siden 1972. Og fra det utarmede Mexico strømmer det hver dag inn tusener av flere som er på desperat leting etter arbeid.
Men slike enorme tilstrømninger av flyktninger — både lovlige og økonomiske flyktninger — tøyer landets ressurser og toleranse til det ytterste. Bladet Time meldte for eksempel om «en voksende motvilje mot flyktninger i Kongressen» på grunn av «en tilbakegang i De forente staters økonomi og sosiale programmer». Mange andre land ruller også sammen velkomstløperen.
Noe som nylig skjedde i Nigeria, viser hvor uvelkomne økonomiske flyktninger plutselig kan bli.
[Bilde på side 6]
Mange økonomiske flyktninger kommer inn i et land på ulovlig vis på leting etter arbeid