Salme 33: 6 sier: «Himlene ble dannet ved Jehovas ord, og hele deres hær ved hans munns ånd.» Mens jorden ennå var «formløs og øde» og det var «mørke over vanndypets overflate», beveget Guds virksomme kraft seg fram og tilbake over vannenes overflate. (1Mo 1: 2) Gud brukte altså sin virksomme kraft, sin «ånd» (hebr. rụach), til å gjennomføre sin hensikt i forbindelse med skapelsen.

Første Mosebok 1: 1, 2 gjelder en tidsperiode før disse seks «dagene». Da skapelsesdagene begynte, fantes allerede solen, månen og stjernene; skapelsen av alt dette blir omtalt i 1. Mosebok 1: 1. Men i tiden forut for de seks skapelsesdagene «viste jorden seg å være formløs og øde, og det var mørke over vanndypets overflate». (1Mo 1: 2) Jorden var tydeligvis ennå innsvøpt i et skylag som hindret lyset i å nå inn til jordoverflaten.