BABEL

(Bạbel) [forvirring].

En av de første byene som ble bygd etter vannflommen. Det var her Gud «forvirret hele jordens språk». (1Mo 11: 9) Navnet er avledet av verbet balạl, som betyr «å forvirre». Innbyggerne, som betraktet byen som Guds regjeringssete, hevdet at navnet var en sammensetning av ordene bab (port) og ilu (gud) og betydde «Guds port».

Ut fra følgende opplysninger kan man utlede omtrent når tårnet ble bygd: Peleg levde fra 2269 til 2030 f.v.t. Navnet hans betyr «deling», og det fortelles at «i hans dager ble jorden [dvs. jordens befolkning] delt»; Jehova ’spredte dem ut over hele jordens overflate’. (1Mo 10: 25; 11: 9) Sharkalisharri, som var konge i Agade (Akkad) i patriarktiden, forteller i en tekst at han restaurerte et tempeltårn i Babylon. Det fantes med andre ord et slikt byggverk i Babylon (Babel) allerede før hans regjeringstid.