Hvor nøyaktig er den jødiske kalender?

IFØLGE den jødiske kalender var torsdag den 16. september 1993 årets første dag (rosj hasjanah). I overensstemmelse med tradisjonen ble det da blåst i sjofar, eller bukkehorn, for å innvarsle det nye året, år 5754 ifølge den jødiske kalender. Dette året varer fra 16. september 1993 til 5. september 1994.

Vi konstaterer straks at det er en forskjell på 3760 år mellom den jødiske tidsregning og den vestlige, eller gregorianske kalender, som nå er i vanlig bruk. Hvorfor er det en slik forskjell? Og hvor nøyaktig er den jødiske kalender?

Utgangspunktet fastsettes

Ethvert system for tidsregning må ha et bestemt utgangspunkt, eller referansepunkt. Kristenheten regner for eksempel tiden fra det året Jesus Kristus angivelig ble født. Senere datoer angis ofte sammen med betegnelsen e.Kr., etter Kristus, eller også a.D. fra de latinske ordene anno Domini, «i det Herrens år». Tidligere datoer angis sammen med betegnelsen f.Kr., «før Kristus».a Etter den tradisjonelle kinesiske måten blir tiden regnet fra 2698 f.v.t., da den legendariske Huang-Ti, den gule keiser, angivelig begynte å regjere. Den 10. februar 1994 var således den første dagen i det kinesiske måneåret 4692. Hvordan forholder det seg så med den jødiske kalender?

I The Jewish Encyclopedia heter det: «Blant jøder i vår tid er det vanlig å angi årstallet for en begivenhet ved å henvise til hvor mange år som har gått siden verdens skapelse.» Denne tidsregningen kom i vanlig bruk omkring det niende århundre etter vår tidsregning. Årstall i den jødiske kalender har gjerne betegnelsen A.M. foran seg. Den betyr anno mundi, som er en forkortelse for ab creatione mundi, som er latin og betyr «fra verdens skapelse». Ettersom inneværende år er A.M. 5754 ifølge denne tidsregningen, blir «verdens skapelse» regnet for å ha funnet sted for 5753 år siden. La oss se på hvordan dette tidspunktet er fastsatt.

«Tidsregningen fra skapelsen»

Encyclopaedia Judaica (1971) kommer med følgende forklaring: «Etter forskjellige rabbinske beregninger må utgangspunktet for ’tidsregningen fra skapelsen’ være høsten i et av årene mellom 3762 og 3758 f.v.t. Men fra det 12. århundre etter vår tidsregning ble det akseptert at ’tidsregningen fra skapelsen’ skulle regnes fra 3761 f.v.t. (den 7. oktober i det året, for å være nøyaktig). Denne beregningen er basert på sammenfall av kronologiske elementer som finnes i Bibelen, og utregninger som finnes i eldre jødisk litteratur fra tiden etter at Bibelen ble til.»

Metoden for å regne tiden fra «verdens skapelse» er i hovedsak basert på rabbinske fortolkninger av Bibelens beretning. Fordi de rabbinske autoriteter i likhet med mange i kristenheten antar at verden og alt som er i den, ble skapt på seks bokstavelige 24-timers dager, går de ut fra at skapelsen av det første menneske, Adam, fant sted i samme år som verdens skapelse. Men dette er langt fra korrekt.

Det første kapitlet i 1. Mosebok åpner på denne måten: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Deretter kommer en beskrivelse av hva Gud gjorde i løpet av seks etterfølgende «dager» for å forvandle jorden, som da var «øde og tom», til et velegnet bosted for mennesker. (1. Mosebok 1: 1, 2) Det kan ha gått millioner av år mellom disse to stadiene. Dessuten var ikke skapelsesdagene perioder på 24 timer, som om Skaperens virksomhet var underlagt en slik begrensning. At en «dag» i denne sammenhengen kan være lenger enn 24 timer, framgår av 1. Mosebok 2: 4 (se NW), hvor alle skapelsesperiodene blir omtalt som én «dag». Det gikk mange tusen år mellom den første skapelsesdag og den sjette, da Adam ble skapt. Det å datere Adams skapelse til samme tid som skapelsen av de fysiske himler og jorden, er verken bibelsk eller vitenskapelig. Men la oss likevel se på hvordan det ble bestemt at utgangspunktet for ’tidsregningen fra skapelsen’ skulle være 3761 f.v.t.

Grunnlaget for kronologien

De fleste av de jødiske skrifter som disse kronologiske beregningene var basert på, finnes dessverre ikke lenger. Det som fremdeles eksisterer, er et kronologisk verk som opprinnelig ble kalt Seder ʽOlam (Verdens orden). Det tilskrives en talmudisk autoritet fra det andre århundre, Yose ben Halafta. Dette verket (som senere ble kalt Seder ʽOlam Rabbah for at det skulle kunne skjelnes fra en middelalderkrønike som heter Seder ʽOlam Zuṭa) gir en kronologisk oversikt over historien fra Adam til det jødiske opprøret mot Romerriket som fant sted i det andre århundre, og som ble ledet av den falske Messias Bar Kokhba. Hvor fikk forfatteren sine opplysninger fra?

Yose ben Halafta bestrebet seg på å følge Bibelens beretning, men han tilføyde sine egne fortolkninger der teksten ikke inneholdt tydelige tidsangivelser. «I mange tilfelle oppgav han årstall som var i overensstemmelse med tradisjonen, og dessuten tok han med utsagn og halakot [tradisjoner] fra tidligere rabbinere og fra sine samtidige,» heter det i The Jewish Encyclopedia. Andre er mindre velvillige i sin vurdering. The Book of Jewish Knowledge hevder: «Han regnet tiden fra skapelsen og daterte så etter eget skjønn forskjellige jødiske begivenheter som skal ha funnet sted i tiden mellom Adam, det første menneske, og Aleksander den store.» Men hvordan kom slike fortolkninger og tilføyelser til å berøre den jødiske kronologis nøyaktighet og pålitelighet? La oss se.

Tradisjoner og fortolkninger

I samsvar med rabbinsk tradisjon regnet Yose ben Halafta med at det andre templet i Jerusalem ble stående i 420 år. Dette var basert på den rabbinske fortolkningen av Daniels profeti om «sytti uker», eller 490 år. (Daniel 9: 24) Denne tidsperioden ble oppfattet som tiden mellom ødeleggelsen av det første templet og ødeleggelsen av det andre. Yose ben Halafta tok hensyn til at landflyktigheten i Babylon varte i 70 år, og kom til den konklusjon at det andre templet stod i 420 år.

De som holder på denne fortolkningen, støter på et alvorlig problem. Både årstallet for Babylons fall (539 f.v.t.) og årstallet for det andre templets ødeleggelse (70 e.v.t.) er kjente historiske årstall. Det andre templet må derfor ha stått i 606 år og ikke i 420 år. Når den jødiske kronologi bare regner med 420 år i denne perioden, er det 186 år den ikke gjør rede for.

Daniels profeti dreier seg for øvrig ikke om hvor lenge templet i Jerusalem skulle bli stående. Den forutsa derimot på hvilket tidspunkt Messias skulle framstå. Profetien viser tydelig at «fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og to og seksti uker». (Daniel 9: 25, 26, EN) Templets grunnvoll ble lagt i det andre året etter at jødene kom tilbake fra landflyktigheten (i 536 f.v.t.), mens «ordet» om å gjenreise Jerusalem først utgikk i «det tjuende året Artaxerxes var konge». (Nehemja 2: 1—8) Ifølge solid verdslig historisk dokumentasjon var dette året 455 f.v.t. Ved å regne 69 «uker», eller 483 år, framover, kommer vi til 29 e.v.t. Dette var det tidspunktet da Messias stod fram, da Jesus ble døpt.b

Et annet punkt i den rabbinske fortolkning som har ført til en stor unøyaktighet i jødisk kronologi, gjelder tidspunktet for Abrahams fødsel. Rabbinerne la sammen tallene for aldersavstanden mellom de generasjonene som er ført opp i 1. Mosebok 11: 10—26, og regnet 292 år fra vannflommen til Abrahams (Abrams) fødsel. Problemet ligger i den rabbinske fortolkningen av vers 26, hvor det står: «Og Tara levde i sytti år, hvoretter han ble far til Abram, Nakor og Haran.» (NW, se også GN.) I jødisk tradisjon blir dette verset oppfattet dit hen at Tara var 70 år gammel da Abram ble født. Men verset sier ikke spesielt at Tara ble far til Abraham da han var 70 år gammel. Det sier bare at han ble far til tre sønner etter at han var 70 år.

For å finne ut nøyaktig hvor gammel Tara var da Abraham ble født, behøver vi bare å lese videre i Bibelens beretning. Av 1. Mosebok 11: 32 til 12: 4 framgår det at Tara døde da han var 205 år gammel, og at Abraham og hans familie deretter forlot Haran på Jehovas befaling. På det tidspunktet var Abraham 75 år. Abrahams fødsel må derfor ha funnet sted da Tara var 130 år gammel, og ikke 70 år. Perioden fra vannflommen til Abrahams fødsel var derfor på 352 år, og ikke 292 år. Her har den jødiske kronologi en feil på 60 år.

Av religiøs betydning

Slike feil og unøyaktigheter i Seder ʽOlam Rabbah og andre talmudiske kronologiske skrifter har ført til stor forlegenhet og mange diskusjoner blant lærde jøder. Det er blitt gjort tallrike forsøk på å få denne kronologien til å stemme med kjente historiske fakta, men det har ikke vært helt vellykket. Hvorfor ikke? «Deres interesse har snarere vært av religiøs enn av akademisk art,» heter det i Encyclopaedia Judaica. «Tradisjonen må holdes ved like for enhver pris, spesielt overfor avvikende sekterister.» Noen lærde jøder har forsøkt å dra Bibelens beretninger i tvil framfor å fjerne den forvirringen som deres tradisjoner har ført med seg. Andre har forsøkt å finne støtte i babylonske, egyptiske og hinduiske legender og tradisjoner.

Det er derfor blitt slik at mange historikere ikke lenger betrakter «tidsregningen fra skapelsen» som en seriøs kronologi. Det er ikke mange jødiske lærde som vil forsøke å forsvare den, og slike anerkjente oppslagsverk som The Jewish Encyclopedia og Encyclopaedia Judaica stiller seg stort sett negative til den. Den tradisjonelle jødiske tidsregningen med utgangspunkt i verdens skapelse kan derfor ikke betraktes som nøyaktig sammenlignet med Bibelens kronologi, Jehova Guds opplysende profetiske tidsangivelser.

[Fotnoter]