LOT

En sønnesønn av Tarah og sønn av Abrahams (Abrams) bror Haran; følgelig Abrahams nevø. – 1Mo 11: 27.

Lots far, Haran, døde i Ur i Kaldea. Lot drog derfor sammen med Tarah, Abram og Sarai fra Ur til byen Karan, hvor hans farfar, Tarah, døde. (1Mo 11: 28, 31, 32) Lot reiste deretter til Kanaan sammen med Abram og Sarai, og senere fulgte han med dem til Egypt og tilbake igjen. (1Mo 12: 4, 5; 13: 1) Ettersom Lot og Abram etter hvert hadde samlet seg mange eiendeler, kunne de ikke lenger bo sammen da de vendte tilbake til Kanaan. Dessuten oppstod det en trette mellom Abrams gjetere og Lots gjetere. (1Mo 13: 5–7) Abram, som ikke ønsket at det skulle fortsette på denne måten, foreslo at de skilte lag, og lot sin nevø få velge først hvilket område han ville bo i. Lot valgte et vannrikt område, hele distriktet ved Jordans nedre løp. Han flyttet sin leir mot øst og slo til slutt opp sine telt i nærheten av Sodoma. (1Mo 13: 8–12) Men Lot ble ikke som innbyggerne i Sodoma. Han viste seg å være en ’rettferdig mann’ – ved det han «så og hørte mens han bodde blant dem, pinte han dag etter dag sin rettferdige sjel på grunn av deres lovløse gjerninger». – 2Pe 2: 8.

På et tidspunkt var det fire konger som inngikk forbund og rykket inn i området. De beseiret fem konger, deriblant kongen i Sodoma, og plyndret deretter byen og tok Lot til fange. Da Abram fikk høre om dette, mønstret han 318 slaver, beseiret erobrerne, tok tilbake alt godset og befridde Lot. – 1Mo 14: 1–16.

Besøk av engler. Senere, like før Sodoma ble tilintetgjort, viste Lot gjestfrihet mot to engler som kom på besøk til ham. Men mennene i byen forlangte at de besøkende skulle bli ført ut til dem, så de kunne ha kjønnslig omgang med dem. Lot forsøkte å beskytte sine gjester og gikk til og med så langt at han tilbød pøbelen sine to døtre, som var jomfruer. De rasende mennene i byen trengte hardt inn på Lot, men englene tok nå Lot inn i huset og slo Sodomas onde innbyggere med blindhet. – 1Mo 19: 1–11.

Utfridd av Sodoma. Englene fortalte så Lot at ropet mot Sodomas innbyggere var blitt høyt framfor Jehova, og at de var blitt sendt for å ødelegge byen. Lot advarte, slik som han hadde fått påbud om, «svigersønnene sine», som tydeligvis hadde til hensikt å gifte seg med døtrene hans, men som ennå ikke hadde gjort det. (Jf. 1Mo 19: 8, 14.) Men svigersønnene hørte ikke på ham. (1Mo 19: 12–14) Ved daggry sa englene til Lot, hans hustru og deres to døtre at de måtte dra av sted straks, og skyndte på dem ved å gripe dem ved hånden. På Lots anmodning tillot englene ham å flykte til den nærliggende byen Soar. Etter at Lot var kommet dit, førte Jehova en brennende ødeleggelse over Sodoma og Gomorra. Lots hustru (som Bibelen ikke oppgir navnet på) var imidlertid ulydig og «begynte å se seg om bak ham», kanskje med lengsel etter det hun hadde forlatt, og «hun ble til en saltstøtte». – 1Mo 19: 15–26.

Senere flyttet Lot fra Soar og begynte å bo i en hule i fjellområdet. Lots vordende svigersønner hadde tydeligvis omkommet i Sodoma, og døtrene hadde av den grunn ingen ektefeller. De gav nå sin far vin, slik at han ble beruset, og hadde så kjønnslig omgang med ham, uten at han var klar over hva som foregikk. Dette gjorde de for å få avkom ved sin far. Som følge av dette fikk hver av dem en sønn, og fra disse stammet henholdsvis moabittene og ammonittene. – 1Mo 19: 30–38; 5Mo 2: 9, 19.

En advarsel. Jesus Kristus bekreftet ektheten av den bibelske beretningen om Lot. Han sa at det i «Menneskesønnens dager», eller under hans nærvær, ville være forhold som utgjorde en parallell til forholdene i Lots dager, da menneskene ubekymret spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde, inntil det regnet ild og svovel fra himmelen og tilintetgjorde dem alle. Kristus understreket at de som levde når den tiden kom, ikke burde vende tilbake til ting som de hadde forlatt, og idet han henviste til Lots hustru, viste han hvilke alvorlige følger det å se seg tilbake ville få. – Lu 17: 26–32.