SEBULON

(Sẹbulon) [tolerering; det å tåle; el. muligens: opphøyd bolig].

1. Den sjette sønnen til Jakobs hustru Lea. Ettersom Lea var den hustruen Jakob elsket minst, følte hun en spesiell glede ved guttens fødsel. Det navnet hun gav ham, var et uttrykk for hennes håp om at Jakob ville komme til å sette større pris på henne. Lea utbrøt: «Endelig kommer min mann til å tåle meg, fordi jeg har født ham seks sønner.» (1Mo 30: 20; 35: 23; 2Mo 1: 1–3; 1Kr 2: 1) Sebulon ble med tiden far til tre sønner – Sered, Elon og Jahle’el. (1Mo 46: 14) En senere etterkommer av Sebulon som hadde samme navn som en av disse tre sønnene, nemlig Elon, virket som dommer i Israel. – Dom 12: 11, 12.

2. Navnet Sebulon betegner også den stammen som utgikk fra Sebulon gjennom hans tre sønner. Omkring et år etter at israelittene var blitt utfridd fra trelldommen i Egypt, var det 57 400 stridsdyktige menn fra 20-årsalderen og oppover som tilhørte denne stammen. (4Mo 1: 1–3, 30, 31) Da det ble foretatt en ny opptelling ved slutten av de 40 årene israelittene vandret omkring i ødemarken, viste det seg at tallet på registrerte menn hadde økt med 3100. – 4Mo 26: 26, 27.

I ødemarken hadde Sebulons stamme sin leir på østsiden av tabernaklet, side om side med Juda stamme og Jissakars stamme. Denne avdelingen på tre stammer var den som gikk først når folket brøt opp. Eliab, Helons sønn, var høvding for Sebulons hær. – 4Mo 1: 9; 2: 3–7; 7: 24; 10: 14–16.

Stammens arvelodd. Da patriarken Jakob lå for døden, sa han følgende om den arven Sebulons stamme skulle få: «Sebulon kommer til å bo ved havets strand, og han kommer til å være ved stranden hvor skipene ligger for anker; og hans fjerneste side vil vende mot Sidon.» (1Mo 49: 13) Ettersom Sidon lå nord for Israel, og ettersom Sebulons område skulle vende mot Sidon, måtte Sebulons område komme til å ligge nord i landet. Det området som ble tildelt Sebulon, grenset ikke direkte til havet, men lå mellom Galilea-sjøen i øst og Middelhavet i vest, slik at sebulonittene hadde lett atkomst til sjøen på begge kanter. De hadde derfor gode muligheter til å være opptatt med handelsvirksomhet, noe Moses kan ha hentydet til da han uttalte sin velsignelse: «Fryd deg, Sebulon, når du drar ut.» – 5Mo 33: 18.

Da fordelingen av det lovte land fant sted i Sjilo, kom det tredje loddet opp for Sebulon. (Jos 18: 8; 19: 10–16) Elisafan, Parnaks sønn, var den representant for Sebulons stamme som ble utnevnt av Gud til å hjelpe til med å dele ut landet. (4Mo 34: 17, 25) Da grensene for områdene ble bestemt, ble Sebulon liggende mellom Asjer (Jos 19: 24, 27), Naftali (Jos 19: 32–34) og Jissakar.

Flere av levittenes byer lå i Sebulons område. (Jos 21: 7, 34, 35; 1Kr 6: 63, 77) Sebulonittene unnlot å drive ut kanaaneerne fra en av disse byene, Nahalol (Nahalal). De drev dem heller ikke ut fra Kitron. – Dom 1: 30.

Dyktige krigere. Fra Sebulons stamme kom det modige krigere. Ti tusen mann fra Naftali og Sebulon fulgte Baraks oppfordring om å kjempe mot de styrkene som Sisera var hærfører for. (Dom 4: 6, 10) De vant over dem, og etter seieren sang Barak og Debora: «Sebulon var et folk som foraktet sine sjeler like til døden.» (Dom 5: 18) Blant dem som støttet Barak, var noen menn fra Sebulon som ’håndterte en skrivers utstyr’, antagelig menn som hadde ansvaret for opptelling og innrullering av krigere. (Dom 5: 14; jf. 2Kg 25: 19; 2Kr 26: 11.) Menn fra Sebulon var også blant dem som kom til dommeren Gideon da han kalte sammen krigere. (Dom 6: 34, 35) Blant dem som støttet David, var 50 000 sebulonitter, lojale menn som ikke hadde «et dobbelt hjerte». (1Kr 12: 33, 38–40) Mens David regjerte, spilte åpenbart menn fra Sebulon en viktig rolle når det gjaldt å undertvinge Israels fiender. – Sl 68: 27.

Holdningen til den sanne tilbedelse. I siste halvdel av 700-tallet f.v.t. var det noen enkeltpersoner fra Sebulon som ydmyket seg og fulgte oppfordringen fra Judas konge Hiskia om å komme til Jerusalem og holde påske. (2Kr 30: 1, 10, 11, 18, 19) Flere hundre år senere forkynte Jesus i det området som hadde tilhørt Sebulon, som en oppfyllelse av Jesajas profeti (Jes 9: 1, 2), og han fant åpenbart hørende ører der. – Mt 4: 13–16.

Omtalt i syner. I Esekiels syn lå Sebulons landområde mellom Jissakar og Gad (Ese 48: 26, 27), og en av portene i den byen som het «Jehova er der», var oppkalt etter Sebulon. (Ese 48: 33, 35) I forbindelse med et syn apostelen Johannes så, fikk han høre at det var 12 000 beseglede av Sebulons (åndelige) stamme. – Åp 7: 4, 8.