RUT lå på kne ved en haug med byggstrå som hun hadde samlet i løpet av dagen. Kveldsmørket var i ferd med å senke seg over åkrene rundt Betlehem, og mange høstarbeidere var allerede på vei mot porten til den lille byen som lå øverst på et høydedrag i nærheten. Ruts muskler verket etter en lang dags strev; hun hadde arbeidet jevnt og trutt siden tidlig om morgenen. Likevel holdt hun fortsatt på. Hun slo med en liten stav eller en sliul på aksene for å få kornene til å løsne. Alt i alt hadde det vært en god dag – bedre enn hun hadde våget å håpe på.

Da Rut var ferdig med å banke ut kornet og samle opp det hele, fant hun ut at hun hadde cirka et efamål bygg, det vil si 22 liter. Kornet kan ha veid 14 kilo! Hun la det kanskje på et stykke tøy og laget en bylt som hun kunne bære på hodet, og så begav hun seg til Betlehem mens mørket ble stadig tettere. – Rut 2:17.