RAVN

[hebr. ʽorẹv; gr. kọraks].

Den første fuglen som er nevnt ved navn i Bibelen. (1Mo 8: 7) Ravnen er cirka 60 cm lang og kan ha et vingespenn på over 1 m og er dermed den største av kråkefuglene. Den glinsende fjærdrakten er kjent for sin kullsvarte farge (Høy 5: 11) med et spill av stålblå og fiolette fargetoner, noen ganger også med en antydning av grønt på undersiden. Den spiser det meste, alt fra nøtter, bær, frø og korn til gnagere, krypdyr, fisker og fugleunger. Selv om den kan angripe unge og svake eller skadede smådyr, er den først og fremst en åtseleter. Når den eter åtsler, starter den vanligvis med øynene og andre bløte deler før den river opp offerets buk med det kraftige nebbet. (Ord 30: 17) Ravnen er en dyktig flyger, og den bruker enten kraftige, regelmessige vingeslag, eller den kretser uanstrengt rundt i store sirkler mens den gransker bakken under seg på jakt etter mat. Den tilbakelegger usedvanlig store avstander på sin kontinuerlige leting etter føde.

Naturforskere betrakter den listige ravnen som en av de mest tilpasningsdyktige og oppfinnsomme av alle fugler. I betraktning av dette og det at den er en dyktig flyger og kan ete mye forskjellig, deriblant åtsler, var det passende at det var ravnen som var den første fuglen Noah sendte ut av arken etter at flomvannet hadde begynt å trekke seg tilbake. Beretningen antyder at ravnen ble værende utenfor arken og bare benyttet arken som hvilested. – 1Mo 8: 5–7.

Ifølge Moseloven var ravnen en uren fugl. (3Mo 11: 13, 15; 5Mo 14: 12, 14) Uttrykket «hver ravn etter dens slag» omfatter sannsynligvis også andre kråkefugler, som det finnes flere arter av i Palestina.

I motsetning til kråkene holder ravnen vanligvis til på øde steder, ofte i fjellområder og til og med i ørkener. I et av sine syner nevner Jesaja at ravner skulle bo i det øde og tomme Edoms land. (Jes 34: 11) Ravnen har også for vane å gjemme det den ikke klarer å spise opp, i fjellsprekker eller under løv på bakken. Det var derfor passende at Gud brukte ravner på en mirakuløs måte til å bringe brød og kjøtt til profeten Elia to ganger om dagen da han skjulte seg i Kerit-elvedalen. – 1Kg 17: 2–6.

Ravnene hekker på klipper, i fjellvegger og i høye trær. Et ravnepar holder sammen hele livet og er omsorgsfulle foreldre. Jehova Gud, som sørger for alle sine skapninger, henledet oppmerksomheten på seg selv da han spurte Job: «Hvem sørger for at ravnen får sin føde når dens unger roper til Gud om hjelp, når de flakker omkring fordi det ikke finnes noe å spise?» (Job 38: 41) Dessuten viste salmisten at den føden som de voksne fuglene brakte med seg langveisfra for å mette de sultne ungene som hest skriker etter mat, er et resultat av at Skaperen kjærlig sørger for dem. (Sl 147: 7–9) Og Jesus viste på lignende måte til ravnene for å forsikre sine disipler om at han som sørger for disse fuglene, også vil dekke sine tjeneres behov. – Lu 12: 24; jf. Sl 104: 27, 28; Mt 6: 26.

Øyensynlig på grunn av ravnens imponerende størrelse, dystre farger og sørgmodige, hese skrik, ble den av hedenske folkeslag i gammel tid betraktet som en fugl som varslet død og elendighet. Grekerne betraktet den frekke og ofte uforskammede ravnen som en profetisk fugl, kanskje fordi den gikk for å være listig og klok. Den ble betraktet som hellig for guden Apollon og for en orden av orakelprester, hvorav noen var kledd i svart.

En av Midjans fyrster på dommeren Gideons tid het Oreb, som betyr «ravn». – Dom 7: 25.