Hun bodde i Sarefat, en by som ‘hørte til’, eller var avhengig av, den fønikiske byen Sidon. De som bodde i Sarefat, var høyst sannsynlig Ba’al-tilbedere. Jehova så likevel noe spesielt i denne enken.

Selv om denne fattige enken i Sarefat bodde blant avgudsdyrkere, viste hun tro på Israels Gud. Jehova sendte Elia til henne både for hennes egen skyld og for profetens skyld. Vi kan lære noe viktig av dette.

Ikke alle innbyggerne i det Ba’al-dyrkende Sarefat var helt fordervet. Ved å sende Elia til enken viste Jehova at han legger merke til oppriktige mennesker som ennå ikke tjener Ham. Ja, «i enhver nasjon er den som frykter [Gud] og øver rettferdighet, antagelig for ham». – Apg 10:35.

Etter at Elia hadde kunngjort at tørken skulle komme, holdt Gud ham skjult for Akab og gav ham mat på en mirakuløs måte ved å sørge for at ravner brakte ham brød og kjøtt. Så sa Jehova til Elia: «Bryt opp, gå til Sarefat, som hører til Sidon, og du skal bo der. Se, jeg skal i sannhet befale en kvinne der, en enke, å forsyne deg med mat.» – 1. Kong 17:1–9.