HASAEL

(Hạsael) [Gud så].

En fremtredende konge i Syria som etter alt å dømme kom på tronen mens Jehoram var konge i Israel (ca. 917–905 f.v.t.). (2Kg 8: 7–16) Han døde i Israels konge Jehoasjs regjeringstid (ca. 859–845). (2Kg 13: 24, 25) Hasael var tydeligvis ikke av kongelig ætt, men han hadde hatt en høy stilling under sin forgjenger, syrerkongen Ben-Hadad II. – 2Kg 8: 7–9.

Noen år før Hasael begynte å regjere, hadde Jehova pålagt Elia å «salve Hasael til konge over Syria». Grunnen var at Israel hadde syndet mot Gud, og at Hasael skulle fullbyrde straffen over nasjonen. – 1Kg 19: 15–18.

Hasael ble aldri salvet i bokstavelig forstand, med olje, men han ble, i overensstemmelse med det oppdraget Elia hadde fått, utpekt til konge av Elias etterfølger, profeten Elisja. Dette skjedde da syrerkongen Ben-Hadad II ble syk og sendte Hasael til Damaskus, den viktigste byen i Syria. Hasael skulle ta med seg en gave og spørre Elisja om hvorvidt Ben-Hadad kom til å overleve sin sykdom. Elisja sa til Hasael: «Gå og si til ham: ’Du vil med sikkerhet komme deg’, men Jehova har vist meg at han visselig kommer til å dø.» Videre sa han: «Jehova har latt meg se deg som konge over Syria.» Da Hasael vendte tilbake og kongen spurte ham om hva Elisja hadde sagt, svarte han: «Han sa til meg: ’Du vil med sikkerhet komme deg.’» Men neste dag kvalte han kongen med et vått teppe og begynte å regjere i hans sted. – 2Kg 8: 7–15.

Elisjas ord til Hasael har skapt en god del hodebry. Ifølge marginalnotene til den massoretiske tekst og også ifølge den greske oversettelsen Septuaginta, den latinske Vulgata og den syriske Peshitta og 18 hebraiske håndskrifter lyder svaret: «Si til ham: ’Det vil du’», mens hovedteksten i den massoretiske tekst lyder: «Si: ’Det vil du ikke.’»

Hvis man går ut fra at lesemåten «Du vil med sikkerhet komme deg» er den riktige, kan man oppfatte Elisjas svar som en slags gåte som betydde at Ben-Hadad riktignok ikke skulle dø av sin sykdom, men likevel skulle dø (noe han gjorde, for Hasaels hånd). Uansett overbrakte Hasael kongen den første delen av Elisjas svar muntlig: «Du vil med sikkerhet komme deg», mens han gav resten av svaret i form av en voldshandling. – 2Kg 8: 10.

Hasael undertrykker Israel. Kort tid etter at Hasael var blitt konge, kom det til krig mellom ham og kongene i Israel og Juda ved Ramot-Gilead (Rama). Israels konge, Jehoram, ble såret, men beretningen sier ingenting om hva utfallet av selve slaget ble. (2Kg 8: 25–29; 2Kr 22: 1–6) Mens Jehorams etterfølger, Jehu, var konge i Israel, begynte Hasael å ta Israels land stykke for stykke og tok etter hvert Gilead og Basjan øst for Jordan. (2Kg 10: 32, 33) Dette banet øyensynlig veien for hans senere invasjon i Juda rike. Hasael tok byen Gat i Filistea og vendte seg så mot Jerusalem. Juda-kongen Jehoasj gav imidlertid Hasael verdifulle ting fra templet og palasset, slik at han trakk seg tilbake og sparte Jerusalem. – 2Kg 12: 17, 18.

Særlig etter at Jehus sønn Jehoakas var blitt konge i Israel, begynte Israel å bli sterkt undertrykt av Hasael, slik at Elisjas profeti om at Hasael skulle overgi Israels befestede steder til ilden, drepe nasjonens utvalgte menn med sverdet, knuse dens barn og sprette opp dens gravide kvinner, ble oppfylt. (2Kg 13: 3, 22; 8: 12) Gud tillot likevel ikke Syria å knuse Israel fullstendig. (2Kg 13: 4, 5) Etter at Hasael var død, vant Israels konge Jehoasj tre seirer hvor han tok de byene som Hasael hadde tatt fra hans far, kong Jehoakas, tilbake fra Hasaels sønn Ben-Hadad III. (2Kg 13: 23–25) Og man kan lese om hvordan Israels konge Jeroboam II senere «vant Damaskus og Hamat tilbake til Juda i Israel». – 2Kg 14: 28.

Nevnt i gamle innskrifter. Hasael er nevnt i en historisk innskrift som er funnet på et sted som nå kalles Afis, og som ligger 40 km sørvest for Aleppo. Helt i overensstemmelse med Bibelen sies det i denne innskriften at Hasaels sønn Ben-Hadad III, her kalt «Barhadad», etterfulgte ham som Syrias konge.

Assyrerkongen Salmanassar III forteller i sine annaler om sine felttog mot Syria og om sine seirer over Hasael. I disse annalene omtales Hasael som en vanlig borger (bokst.: sønn av ingen), noe som utvilsomt skyldes at han ikke var av kongelig ætt, men hadde tilranet seg tronen i Damaskus ved å myrde kong Ben-Hadad II. I en av disse innskriftene heter det: «I mitt attende regjeringsår satte jeg over Eufrat for sekstende gang. Hasael av Damaskus (Imerisu) satte sin lit til sin tallrike hær og oppbød sine tropper i stort omfang og gjorde fjellet Senir (Sa-ni-ru), et fjell som vender mot Libanon-fjellene, til sin festning. Jeg kjempet mot ham og tilføyde ham et nederlag, idet jeg drepte 16 000 av hans erfarne soldater med sverdet. Jeg tok fra ham 1121 vogner, 470 ridehester og også hans leir. Han flyktet for å berge livet, (men) jeg forfulgte ham og stengte ham inne i Damaskus (Di-mas-qi), hans kongeby. Jeg hogg ned hans hager (utenfor byen og drog derfra). Jeg marsjerte helt til Hauran-fjellene (sade^{e mat}Ha-u-ra-ni), og underveis ødela, rev og brente jeg utallige byer og tok så mye bytte fra dem at det ikke kunne telles.» – Ancient Near Eastern Texts, redigert av J.B. Pritchard, 1974, s. 280.

Det ser imidlertid ut til at Salmanassar III ikke fikk tatt selve Damaskus. Dette var tydeligvis noe som Tiglat-Pileser III gjorde senere, i syrerkongen Resins dager. Slik ble følgende profeti som Jehova kom med gjennom Amos, oppfylt: «Jeg vil sende en ild mot Hasaels hus, og den skal fortære Ben-Hadads boligtårn. Og jeg vil bryte i stykker Damaskus’ bom.» – Am 1: 4, 5; 2Kg 16: 9.