SJEALTIEL

(Sjeạltiel) [bedt (anmodet) Gud om].

En etterkommer av kong David og en av Jesu forfedre; av Juda stamme. Sjealtiel blir omtalt som sønn av både Jehojakin (Jekonja) og Neri. Både Sjealtiel og hans bror Pedaja blir omtalt som far til Serubabel, som var stattholder etter landflyktigheten i Babylon.

Angående Sjealtiels far: Sjealtiel blir nevnt først blant de sønnene Jehojakin fikk mens han var i landflyktighet. (1Kr 3: 17; Mt 1: 12) Hvis Sjealtiel giftet seg med en ikke navngitt datter av Neri, som ifølge Lukas var et av leddene i Jesu slektslinje, kan Lukas ha omtalt Sjealtiel som «sønn av Neri» i den forstand at han var Neris svigersønn. Dette ville tilsvare det at Lukas henviser til Josef, som giftet seg med Maria (etter alt å dømme Helis datter), som «sønn av Heli». – Lu 3: 23, 27.

Angående Serubabels far: Ett sted står Pedaja oppført som Serubabels far (1Kr 3: 19), men alle andre steder blir Pedajas bror Sjealtiel (1Kr 3: 17, 18) omtalt som Serubabels far. (Esr 3: 2, 8; 5: 2; Ne 12: 1; Hag 1: 1, 12, 14; 2: 2, 23; Mt 1: 12; Lu 3: 27) Hvis Pedaja døde da hans sønn Serubabel var liten, kan Pedajas eldste bror, Sjealtiel, ha oppfostret Serubabel som sin egen sønn. Eller hvis Sjealtiel døde barnløs og Pedaja inngikk svogerekteskap på hans vegne, ville Pedajas sønn med Sjealtiels hustru ha vært Sjealtiels lovmessige arving.