Den oppfatning at det ikke er noe som holder jorden oppe, reiser også et annet spørsmål: Hva er det som får den og andre himmellegemer til å holde stø kurs? Legg merke til de fascinerende spørsmålene Gud en gang stilte Job: «Kan du binde stjernebildet Kimas bånd, eller kan du løse stjernebildet Kesils reip?» (Job 38:31) Hver natt gjennom sitt lange liv så Job disse kjente stjernebildene stå opp og gå ned på himmelen.c Men hvorfor så hvert stjernebilde alltid likt ut – år etter år, tiår etter tiår? Hvilke bånd var det som holdt disse stjernene, og alle de andre himmellegemene, i sine relative posisjoner? Job ble sikkert fylt av ærefrykt når han tenkte på dette.

Hvis stjernene hadde vært festet til himmelsfærer, ville det ikke ha vært behov for slike bånd. Først et par tusen år senere lærte vitenskapsmenn mer om de usynlige «bånd» som holder himmellegemene sammen i deres lange, rolige dans gjennom verdensrommets mørke. Isaac Newton og senere Albert Einstein ble berømte for sine oppdagelser på dette feltet. Job visste selvsagt ikke noe om de kreftene Gud bruker for å holde himmellegemene sammen. Men de inspirerte ordene i Jobs bok har tålt tidens tann langt bedre enn den lærde Aristoteles’ oppfatninger har. Hvem andre enn Lovgiveren kunne ha en slik innsikt?