13, 14. Hvem setter Jehovas vitner sitt håp til, og hva gjør de i samsvar med det?

¹³ Jesus har selvfølgelig ikke tatt Jehovas plass som menneskehetens håp. Salme 37: 34 (NW) står fremdeles ved makt: «Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei, så opphøyer han deg til å ta jorden i eie. Når de onde blir avskåret, skal du se det.» Det er fremdeles nødvendig at vi setter vårt håp til Jehova og oppfordrer alle mennesker til ikke å sette sitt håp til menneskelagde institusjoner.

16. Hvorfor kan det sies at Jesus hadde den samme innstilling som David?

¹⁶ Kong David var Jehovas åndelige hyrde for stammene i det gamle Israel, og han sørget for at Jerusalem, hvor hans sønn Salomo regjerte i 40 år, ble hovedstaden i nasjonen Israel. Jesus Kristus ble derfor med god grunn kalt «sønn av David» eller «Davids sønn». (Lukas 3: 31; 18: 39; 20: 41) Hvis David satte sitt håp til Jehova Gud, ville hans jordiske etterkommer Jesus Kristus gjøre det samme, noe han også gjorde.

17. Hvilket bevis har vi for at Jesus satte sitt håp til Jehova?

¹⁷ Davids mest kjente jordiske etterkommer, Jesus Kristus, viste at han fulgte rådet i Salme 37: 34, da han like før han døde på torturpælen, sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Lukas 23: 46) Han siterte og oppfylte de ordene David rettet til Gud i Salme 31: 6: «I dine hender overgir jeg min ånd.» Jesus ble ikke skuffet i sitt håp, like lite som kong David ble det. Kristus ble oppreist fra de døde på den tredje dag. Førti dager senere vendte han tilbake til sin himmelske Far. Da hedningenes tider endte i 1914, opphøyet Jehova sin Sønn og gjorde ham til hersker over jorden.

En håpets tid nå

18. Hvorfor er det i dag på sin plass å sette sitt håp til Jehova?

¹⁸ Hvilket håp kan den menneskelige familie ha i dag, da år 6014 anno mundi (år etter verdens skapelse) fører menneskene videre inn i framtiden? Dette spørsmålet er absolutt på sin plass siden det nå er nærmere 1900 år siden Bibelen ble fullført. Lang tid har gått siden David skrev Salme 37: 34.