Jehovas barmhjertighet frir oss fra fortvilelse
«Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet, slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet.» — SALME 51: 3.
1, 2. Hvilken virkning kan en alvorlig synd ha på en av Jehovas tjenere?
INGEN kan krenke Jehovas lov ustraffet. Hvor tydelig blir ikke det hvis vi begår en alvorlig synd mot Gud! Å bryte Jehovas lov kan føre til stor bekymring og dyp depresjon selv om vi har tjent Jehova trofast i mange år. Vi kan kanskje føle at Jehova har forlatt oss, og at vi ikke lenger er verdige til å tjene ham. Den synd vi har begått, kan fortone seg som en tung sky som stenger for lyset av Guds gunst.
2 Kong David i det gamle Israel var en gang i en slik tilstand. Hva hadde skjedd?
Feiltrinn kan føre til alvorlig synd
3, 4. Hva skjedde med kong David i en tid med stor velstand?
3 David elsket Gud, men han begikk feiltrinn som førte til alvorlige synder. (Jevnfør Galaterne 6: 1.) Dette kan skje med alle ufullkomne mennesker, spesielt hvis de har myndighet over andre. Som en framgangsrik konge hadde David berømmelse og makt. Hvem våget å sette seg opp mot hans ord? Dyktige menn stod alltid til tjeneste for ham, og folk adlød villig hans befaling. David feilet likevel ved å ta seg mange hustruer og ved å holde folketelling. — 5. Mosebok 17: 14—20; 1. Krønikebok 21: 1.
4 I denne tiden med materiell velstand begikk David alvorlige synder mot Gud og mennesker. Ja, én synd førte med seg en annen, som sammenvevde tråder i et stoff som Satan har laget mønsteret til. Mens Davids landsmenn kjempet mot ammonittene, fikk David en gang fra slottstaket øye på Urias vakre kone, Batseba, mens hun badet. Uria var ute i krigen, og kongen fikk hentet kvinnen til slottet og begikk ekteskapsbrudd med henne. Forestill deg hvor stort sjokket var da han senere fikk vite at hun var blitt gravid! David sendte bud på Uria, for han håpet at Uria ville tilbringe natten hos Batseba og dermed tro at barnet var hans eget. Men Uria ville ikke ligge med henne, selv ikke da David gjorde ham drukken. Nå var David desperat, og i all hemmelighet gav han hærføreren Joab ordre om å sette Uria i frontlinjene, hvor han ville komme til å miste livet. Uria ble drept i kamp, og enken holdt den vanlige sørgetiden. Så giftet David seg med henne før folk fikk vite at hun var gravid. — 2. Samuelsbok 11: 1—27.
5. Hva skjedde etter at David hadde syndet med Batseba, og hvordan virket hans synder inn på ham?
5 Gud avslørte Davids synder gjennom profeten Natan og sa: «Jeg lar ulykke komme over deg fra din egen ætt.» I samsvar med dette døde det barnet som Batseba fikk. (2. Samuelsbok 12: 1—23) Davids førstefødte sønn, Amnon, voldtok sin egen halvsøster Tamar og ble myrdet av broren hennes. (2. Samuelsbok 13: 1—33) Kongens sønn Absalom prøvde å tilrane seg tronen og vanæret faren ved å ligge med medhustruene hans. (2. Samuelsbok 15: 1 til 16: 22) Absalom døde i en borgerkrig, noe som gav David enda mer å sørge over. (2. Samuelsbok 18: 1—33) Davids synder gjorde ham ydmyk og fikk ham til å forstå at han måtte holde seg nær til sin medfølende Gud. Hvis vi skulle feile, la oss da ydmykt angre og nærme oss Jehova. — Jevnfør Jakob 4: 8.
6. Hvorfor hadde kong David spesiell skyld?
6 David hadde spesiell skyld fordi han var en israelittisk hersker og dermed hadde full kjennskap til Jehovas lov. (5. Mosebok 17: 18—20) Han var ikke en egyptisk farao eller en babylonsk konge som manglet denne kunnskapen, og som kanskje pleide å gjøre slikt som Gud ikke godkjenner. (Jevnfør Efeserne 2: 12; 4: 18.) Fordi David tilhørte en nasjon som var innviet til Jehova, visste han at ekteskapsbrudd og mord er alvorlige synder. (2. Mosebok 20: 13, 14) De kristne kjenner også Guds lov. Men i likhet med David er det noen av dem som bryter den på grunn av nedarvede syndige tilbøyeligheter, menneskelig svakhet og fristelser de ikke gjør motstand mot. Hvis det skulle skje med noen av oss, trenger vi ikke å bli værende i en formørket tilstand som svekker vårt åndelige klarsyn og innhyller oss i dyp fortvilelse.
Det hjelper å bekjenne sine synder
7, 8. a) Hva skjedde med David da han prøvde å skjule sine synder? b) Hvorfor bør man bekjenne en synd og vende seg fra den?
7 Hvis vi har gjort oss skyldig i alvorlige overtredelser av Guds lov, føler vi kanskje at det er vanskelig å bekjenne våre synder, også overfor Jehova. Hva kan skje under slike omstendigheter? I Salme 32 innrømmet David: «Så lenge jeg tidde [i stedet for å bekjenne], tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. For din [Jehovas] hånd lå tungt på meg dag og natt. Min livskraft [livssaft, NW] svant som i sommerens hete.» (Versene 3, 4) David ble utmattet fordi han var egensindig og prøvde å skjule sin synd og undertrykke sin dårlige samvittighet. Han ble så svekket av kvaler at han var som et tørkerammet tre uten livgivende saft. Ja, han kan ha lidd både mentalt og fysisk. Han mistet i hvert fall gleden. Hvis noen av oss skulle komme i en lignende tilstand, hva bør vi da gjøre?
8 Hvis vi bekjenner våre synder for Gud, kan vi få tilgivelse og lindring. «Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld,» sang David. «Jeg sa: ’Nå vil jeg bekjenne mine synder for [Jehova].’ Og du tok bort min syndeskyld.» (Salme 32: 5) Er det en eller annen skjult synd som plager deg? Vil det ikke da være best at du bekjenner den og vender deg fra den, slik at du kan få Guds barmhjertighet? Hvorfor ikke kalle til deg menighetens eldste og prøve å bli åndelig helbredet? (Ordspråkene 28: 13; Jakob 5: 13—20) Når du angrer oppriktig, vil du møte forståelse, og med tiden kan du gjenvinne din kristne glede. «Salig [lykkelig, NW] er den som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult,» sa David. «Salig [lykkelig, NW] er det menneske som [Jehova] ikke tilregner skyld, og som er uten svik i sin ånd!» — Salme 32: 1, 2.
9. Når ble Salme 51 skrevet, og hvorfor?
9 David og Batseba måtte stå til regnskap overfor Jehova Gud for sin urette handlemåte. De kunne ha blitt henrettet for det de hadde gjort, men Gud viste dem barmhjertighet. Han var barmhjertig mot David, spesielt på grunn av pakten om Riket. (2. Samuelsbok 7: 11—16) David angret virkelig sine synder i forbindelse med Batseba, noe som kommer til uttrykk i Salme 51. Denne rørende salmen ble laget av den angrende kongen etter at profeten Natan hadde vakt hans samvittighet og fått ham til å forstå hvor alvorlig han hadde overtrådt Guds lov. Natan måtte ha stort mot for å gjøre David oppmerksom på hans synder, akkurat som utnevnte kristne eldste i vår tid må være modige for å kunne handle på en lignende måte. Kongen tilstod ydmykt i stedet for å benekte anklagen og forlange at Natan skulle henrettes. (2. Samuelsbok 12: 1—14) Salme 51 viser hva han bad Gud om angående sine skammelige handlinger. Det er på sin plass at vi under bønn mediterer over denne salmen, spesielt hvis vi har feilet og lengter etter Jehovas barmhjertighet.
Vi er ansvarlige overfor Gud
10. Hvordan kunne David bli åndelig helbredet?
10 David prøvde ikke å unnskylde det han hadde gjort, men bad inntrengende: «Vær meg nådig, Gud, i din trofasthet [kjærlige godhet, NW], slett ut mine overtredelser i din store barmhjertighet.» (Salme 51: 3) Ved å synde hadde David overtrådt de grenser som Guds lov satte. Det var imidlertid håp om at han kunne bli åndelig helbredet hvis Gud var ham nådig i sin kjærlige godhet, eller lojale kjærlighet. Den store barmhjertighet som Gud tidligere hadde vist, gav den angrende kongen grunnlag for å tro at Skaperen ville slette ut overtredelsene hans.
11. Hva ble forbilledlig framstilt ved ofrene på soningsdagen, og hva er nødvendig for å bli frelst i dag?
11 Gjennom de profetiske forbildene som ofrene på soningsdagen utgjorde, tilkjennegav Jehova at han hadde en ordning for å rense angrende mennesker for synd. Nå vet vi at han viser oss barmhjertighet og tilgir på grunnlag av vår tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Når David — som bare hadde forbilder på dette offeret i tankene — kunne ha tillit til Jehovas kjærlige godhet og barmhjertighet, hvor mye mer bør ikke da Guds tjenere i dag vise tro på den løsepenge som er blitt tilveiebrakt med tanke på deres frelse! — Romerne 5: 8; Hebreerne 10: 1.
12. Hva vil det si å synde, og hva følte David angående sin urette handlemåte?
12 David bad videre til Gud: «Gjør meg ren og fri for skyld, og rens meg for min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg.» (Salme 51: 4, 5) Å synde er å forfeile målet med hensyn til Jehovas normer. Det hadde David virkelig gjort. Men han var ikke som en morder eller ekteskapsbryter som er ubekymret over selve lovbruddet, men som bare bekymrer seg over risikoen for å bli straffet eller for å pådra seg en sykdom. David elsket Jehova, og derfor hatet han det onde. (Salme 97: 10) Han følte avsky for den synd han hadde begått, og ville at Gud skulle rense ham fullstendig for den. David var fullt klar over sine overtredelser og var dypt bedrøvet fordi han hadde latt seg overmanne av syndige begjær. Hans synd stod hele tiden klart for ham. En som er gudfryktig, blir nemlig ikke kvitt en dårlig samvittighet før han angrer, bekjenner sin synd og får Jehovas tilgivelse.
13. Hvorfor sa David at han hadde syndet mot Gud alene?
13 David erkjente sitt ansvar overfor Jehova da han sa: «Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Så får du rett når du taler, og står der ren når du feller dom.» (Salme 51: 6) David hadde brutt Guds lover og gjort skam på det kongelige embetet, og fordi han hadde handlet respektløst overfor Jehova, hadde han «gitt [Jehovas] fiender grunn til å spotte». (2. Samuelsbok 12: 14; 2. Mosebok 20: 13, 14, 17) Davids skammelige handlinger var dessuten overgrep mot det israelittiske samfunn og mot dem som tilhørte hans egen familie. På samme måte er en døpt overtreder i dag årsak til bedrøvelse og sorg i den kristne menighet og blant sine nærmeste. Selv om den angrende kongen visste at han hadde syndet mot sine medmennesker, for eksempel mot Uria, erkjente han at han hadde et større ansvar overfor Jehova. (Jevnfør 1. Mosebok 39: 7—9.) David innså at Jehovas dom ville være rettferdig. (Romerne 3: 4) Kristne som har syndet, bør også se det slik.
Formildende omstendigheter
14. Hvilke formildende omstendigheter viste David til?
14 Selv om ikke David prøvde å rettferdiggjøre seg selv, sa han: «Ja, jeg kom til verden med skyld [med misgjerning ble jeg frambrakt under fødselsveer, NW], med synd ble jeg til i mors liv.» (Salme 51: 7) David ble født med skyld, og hans mor hadde fødselsveer på grunn av arvesynden. (1. Mosebok 3: 16; Romerne 5: 12) Davids ord betyr ikke at det naturlige ekteskapelige samliv, unnfangelse og fødsel er noe syndig — det er jo Gud som har innstiftet ekteskapet og gjort det mulig å få barn. David siktet heller ikke til en bestemt synd som hans mor hadde begått. Han ble unnfanget i synd fordi foreldrene var syndige, akkurat som alle andre ufullkomne mennesker. — Job 14: 4.
15. Hva bør vi ikke gjøre, selv om Gud kan ta formildende omstendigheter i betraktning?
15 Hvis vi har syndet, kan vi i bønn til Gud peke på formildende omstendigheter som kan ha bidratt til at vi handlet urett. Men la oss ikke vende Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel eller bruke vår nedarvede syndige tilbøyelighet som et påskudd for å slippe å stå til ansvar for synden. (Judas 3, 4) David påtok seg ansvaret for å ha næret urene tanker og for å ha gitt etter for fristelse. La oss be om at vi ikke må bli overgitt til fristelse, og la oss så handle i samsvar med denne bønnen. — Matteus 6: 13.
Bønn om å bli renset
16. Hva gleder Gud seg over, og hvordan bør det påvirke vår oppførsel?
16 Folk kan nok gi inntrykk av å være gode, gudhengivne mennesker, men Gud ser hvordan de er i sitt indre. David sa: «Se, du [Jehova] vil ha sannhet i menneskets indre, så lær meg visdom i hjertets dyp!» (Salme 51: 8) David hadde gjort seg skyldig i løgn og falskhet ved å ordne det slik at Uria ble drept, og prøve å skjule sannheten omkring Batsebas graviditet. Han visste likevel at Gud gleder seg over sannhet og hellighet. Dette bør ha en positiv innvirkning på vår oppførsel, for Jehova vil dømme oss hvis vi går krokveier. (Ordspråkene 3: 32, NW) David forstod også at han som en angrende konge ville kunne følge Guds normer resten av livet hvis Gud ville ’lære ham visdom’.
17. Hvorfor bad David om å bli renset med isop?
17 Fordi salmisten så at han trengte Guds hjelp for å kunne overvinne syndige tilbøyeligheter, bad han videre: «Rens meg for synd med isop, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.» (Salme 51: 9) Isopplanten (kanskje en slags merian, Origanum maru) hørte med til det som ble brukt i renselsesseremonien for dem som hadde vært smittet av spedalskhet. (3. Mosebok 14: 2—7; se EN.) Det var derfor passende at David bad om å bli renset for synd med isop. Han bad dessuten om at Jehova måtte vaske ham, så han kunne bli helt ren, hvitere enn snø som ikke har samlet sot eller støv. (Jesaja 1: 18) Hvis noen av oss har samvittighetsnag på grunn av en eller annen urett handlemåte, la oss da ha tro på at Gud kan rense oss på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer hvis vi angrer og søker hans tilgivelse.
Bønn om å bli reist opp igjen
18. Hvilken tilstand var David i før han angret og bekjente sine synder, og hva kan vi lære av dette i dag?
18 Alle kristne som en eller annen gang har hatt dårlig samvittighet, kan forstå det David nå sier: «La meg oppleve fryd og glede, la de lemmer du [Jehova] knuste, få juble!» (Salme 51: 10) Før David angret og bekjente sine synder, plaget samvittigheten ham og gjorde ham dypt ulykkelig. Han fant ikke engang glede i jubel- og gledessang som ble framført av dyktige sangere og musikere. Den skyldtyngede David led så store kvaler fordi han hadde mistet Guds godkjennelse, at det var som om han følte den smerte det er å få sine lemmer knust. Han lengtet etter å få tilgivelse, bli åndelig helbredet og gjenvinne den glede han tidligere hadde erfart. En angrende overtreder i dag trenger også Jehovas tilgivelse for å få tilbake den glede han hadde før han gjorde noe som skadet hans forhold til Gud. Når en som angrer, igjen erfarer «hellig ånds glede», viser det at Jehova har tilgitt ham og elsker ham. (1. Tessaloniker 1: 6) Hvilken trøst er ikke det!
19. Hva ville David erfare hvis Gud utslettet hans skyld fullstendig?
19 David bad videre: «Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett all min skyld!» (Salme 51: 11) Ingen kan vente at Jehova skal se med velvilje på synd. Derfor bad David ham om å skjule sitt ansikt for hans synder. Kongen bad også om at Gud måtte utslette hans skyld fullstendig, ta bort hans urettferdighet. Om bare Jehova ville gjøre det! Det ville hjelpe på Davids nedtrykthet, fjerne hans samvittighetsnag og forvisse den angrende kongen om at han var blitt tilgitt av sin kjærlige Gud.
Hva bør du gjøre hvis du har syndet?
20. Hva bør alle kristne gjøre hvis de har syndet grovt?
20 Salme 51 viser at alle Jehovas innviede tjenere som har syndet grovt, men som angrer, tillitsfullt kan be Jehova om å være dem nådig og rense dem for sin synd. Hvis du er en kristen som har feilet på denne måten, hvorfor ikke da søke din himmelske Fars tilgivelse i ydmyk bønn? Innse at du trenger Guds hjelp for å kunne stå godkjent innfor ham, og be om at han må gi deg tilbake den glede du hadde før. Angrende kristne kan i full tillit vende seg til Jehova i bønn med slike anmodninger, for «han er rik på tilgivelse». (Jesaja 55: 7; Salme 103: 10—14) De bør naturligvis kalle til seg menighetens eldste, som da kan gi den nødvendige åndelige hjelp. — Jakob 5: 13—15.
21. Hva skal vi nå undersøke?
21 Ja, Jehovas barmhjertighet frir hans folk fra fortvilelse. Men la oss undersøke resten av den angrende Davids inderlige bønn i Salme 51. Vi skal se at Jehova ikke ringeakter et knust hjerte.
Hva svarer du?
◻ Hvilken virkning kan en alvorlig synd ha på en av Jehovas tjenere?
◻ Hva skjedde med David da han prøvde å skjule sine synder?
◻ Hvorfor sa David at han hadde syndet mot Gud alene?
◻ Hva bør vi ikke gjøre, selv om Gud kan ta formildende omstendigheter i betraktning hvis vi synder?
◻ Hva bør en kristen gjøre hvis han har syndet grovt?