Lojalitet — for enhver pris?
«Med en som er lojal, vil du handle i lojalitet.» — SALME 18: 26, NW.
1, 2. a) Hva er lojalitet, og hvordan blir livet vårt berørt av forskjellige sider ved denne egenskapen? b) Hvorfor bør vi først og fremst søke å ta lærdom av Jehovas eksempel?
TROFASTHET, respekt, kjærlighet, lovlydighet, plikttroskap. Hva er felles for disse begrepene? De uttrykker alle sammen forskjellige sider ved begrepet lojalitet. Lojalitet er en guddommelig egenskap som utspringer fra en inderlig hengivenhet. Men for mange mennesker i vår tid betyr lojalitet lite. Det hender titt og ofte at noen er skjødesløs og bryter sin troskap overfor ektefellen, unndrar seg sine forpliktelser overfor de eldre i familien eller er illojal overfor arbeidsgiveren. Og hvordan går det når det oppstår en lojalitetskonflikt? En regnskapsfører i Storbritannia mistet nylig arbeidet sitt fordi han gav skatteinspektørene korrekte opplysninger om de økonomiske forholdene i sitt firma.
2 Det er lett nok å snakke om lojalitet, men sann lojalitet må ledsages av handlinger som ikke er påvirket av at en på grunn av frykt inngår kompromiss. Som ufullkomne mennesker kommer vi ofte til kort i denne henseende. Vi vil derfor ha gagn av å studere Jehova Guds eksempel, for ingen kan med rette trekke hans lojalitet i tvil.
Lojale eksempler
3. Hvordan har Jehova vist seg å være lojal i forbindelse med den hensikt han gav uttrykk for i 1. Mosebok 3: 15?
3 Da Adam syndet, gav Jehova tydelig uttrykk for at det var hans hensikt å gjenløse den ufødte del av den menneskelige familie. Denne handlingen var basert på hans kjærlighet til den menneskelige delen av sitt skaperverk. (Johannes 3: 16) I sin tid ble det tydelig tilkjennegitt at gjenløsningsofferet var Jesus Kristus, den lovte ætt som ble forutsagt i 1. Mosebok 3: 15. Det ville ha vært utenkelig for Jehova å gå tilbake på sin kunngjorte hensikt. Hvis vi tar imot Jesu offer, vil vi ikke bli skuffet. — Romerne 9: 33, NW.
4. Hvordan viste Jehova lojalitet overfor Jesus, og hva førte det til?
4 Jehovas lojalitet overfor Jesus gav Sønnen stor styrke mens han var på jorden. Jesus visste at han måtte dø, og han var fast besluttet på å forbli trofast mot sin Gud til det siste. Da han ble døpt og salvet med den hellige ånd, ble en mer fullstendig kunnskap om hans førmenneskelige tilværelse åpenbart for ham. Den natten han ble forrådt, bad han om å få komme tilbake til sin himmelske Far, Jehova, og få ’den herlighet som han hadde hos ham før verden ble til’. (Johannes 17: 5) Hvordan kunne dette bli mulig? Det kunne bare bli mulig ved at Jehova ikke lot sin lojale Sønn bli i graven, slik at han gikk til grunne. Jehova reiste ham opp fra døden og gav ham udødelighet og oppfylte derved lojalt det profetiske løftet som er nedtegnet i Salme 16: 10 (NW): «Du vil ikke forlate min sjel i sjeol.» — Apostlenes gjerninger 2: 24—31; 13: 35; Åpenbaringen 1: 18.
5. Hvilke andre lojale handlinger har tilknytning til Jehovas løfter til Jesus?
5 Etter sin oppstandelse visste Jesus likeledes at han kunne stole på Jehovas løfte om å ’legge hans fiender som skammel for hans føtter’. (Salme 110: 1) Dette skjedde i 1914, da «folkeslagenes tid» utløp og Riket ble opprettet i himmelen. Løftet om at Jesus skulle få overtaket over sine fiender, begynte å bli oppfylt da Satan og hans demoner ble kastet ut av himmelen. Oppfyllelsen vil nå sitt høydepunkt når de blir kastet i avgrunnen, hvor de skal være bundet i tusen år, etter at «jordens konger med sine hærer» er blitt ødelagt. — Lukas 21: 24; Åpenbaringen 12: 7—12; 19: 19; 20: 1—3.
6. Hvilken forsikring har Gud gitt oss, og hvordan kan vi vise at vi setter pris på hans løfte?
6 Salmisten kom med denne oppfordringen: «Vent på [Jehova] og følg hans vei! Han løfter deg opp, så du arver landet [jorden, NW].» (Salme 37: 34) Vi kan stole på at Jehova vil fortsette å holde sitt ord, og at han kommer til å frelse menn, kvinner og barn som ’følger hans vei’, slik at de overlever enden på den nåværende, onde verden. Det uttrykket i den hebraiske grunnteksten som er gjengitt med «følg hans vei», leder tanken hen på både flid og troskap i tjenesten for Jehova. Dette er derfor ikke en tid da vi kan tillate oss å gå trett eller oppgi tjenesteprivilegier som vi har fått. Dette er en tid da vi bør bruke våre krefter iherdig i lojal tjeneste for vår Gud og hans rike. (Jesaja 35: 3, 4) Det finnes gode eksempler som kan virke stimulerende på oss. La oss se på noen av dem.
Lojale patriarker
7, 8. a) Hvilket oppdrag gav Jehova Noah og hans familie? b) Hvordan kunne Noahs familie vise seg verdig til å få Guds beskyttelse under den verdensomfattende vannflommen?
7 Da Jehova besluttet å ødelegge et ondt menneskesamfunn med en vannflom, inngikk han en pakt med det patriarkalske familieoverhodet Noah om å bevare hans familie og la livet på jorden fortsette. (1. Mosebok 6: 18) Noah var takknemlig for muligheten til å få Guds beskyttelse, men han og hans familie måtte gjøre noe for å vise seg verdig til å få den. Hva da? De måtte gjøre det som Jehova påla dem. Først ble de stilt overfor den veldige oppgaven å bygge arken. Da den var fullført, skulle Noah fylle den med forskjellige eksemplarer fra dyreriket og med nok mat til at de kunne opprettholde livet i lengre tid. Men det var ikke alt. I den lange perioden mens forberedelsene pågikk, gjorde Noah også sitt ytterste i et forkynnelsesarbeid som det aldri hadde vært maken til. Han varslet andre om Guds forestående dom. — 1. Mosebok, kapitlene 6, 7; 2. Peter 2: 5.
8 Bibelen sier om Noah: «I ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» (1. Mosebok 6: 22; 7: 5) Noah og hans familie viste seg å være lojale i utførelsen av sine oppgaver. De hadde en selvoppofrende ånd og brukte derfor tiden på en gagnlig måte, selv om oppgaven var stor og forkynnelsen vanskelig. I og med at Noahs sønner og deres koner ikke fikk barn før vannflommen, var det mulig for dem å konsentrere seg om den foreliggende oppgaven og samordne sin virksomhet. Den voldsomme flommen gjorde ende på en ond verden, noe som var rettferdig. Bare Noah og hans kone, deres tre sønner og deres tre svigerdøtre overlevde. Vi kan være glad for at de var lojale mot Gud og hans befalinger, for vi er alle sammen direkte etterkommere av Noah gjennom enten Sem, Kam eller Jafet. — 1. Mosebok 5: 32; 1. Peter 3: 20.
9. a) Hvordan var den prøven Jehova satte Abraham på, en prøve på Abrahams lojalitet? b) Hvordan la Isak lojalitet for dagen i denne forbindelse?
9 Da Abraham gjorde seg i stand til å frembære Isak som et offer, handlet han trofast i lydighet mot Jehovas påbud. For en prøve dette var på hans lojalitet! Men Jehova stanset Abrahams hånd med ordene: «Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» Vi bør tenke over hva som gikk forut for dette. I løpet av den tre dager lange reisen til Moria-fjellet hadde Abraham rikelig med tid til å overveie saken og ombestemme seg. Og hva med Isak, som bar offerveden og lot seg binde på hender og føtter? Han vaklet ikke i sin plikttroskap overfor sin far, Abraham, og han reiste heller ikke tvil om den rollen han selv måtte spille, selv om det så ut til at hans lojale handlemåte skulle komme til å koste ham livet. — 1. Mosebok 22: 1—18; Hebreerne 11: 17.
Kristen lojalitet
10, 11. Hva slags eksempler har vi i de første kristne?
10 Jehova har alltid handlet i sann lojalitet. «Ha Gud som forbilde,» sier apostelen Paulus. (Efeserne 5: 1, 2) Slik som patriarkene reagerte, slik skulle også de kristne reagere. De første kristne var gode eksempler med hensyn til lojal tilbedelse, slik det fremgår av følgende hendelse.
11 Den romerske keiser Konstantius I, far til keiser Konstantin den store, hadde tydeligvis stor respekt for Jesu Kristi etterfølgere. Han hadde noen kristne i sin tjeneste ved sitt palass, og han satte deres lojalitet på prøve ved å si at de måtte gå med på å ofre til avguder hvis de skulle få lov til å fortsette i hans tjeneste. De fikk beskjed om at han ville avskjedige dem og straffe dem hvis de nektet. Ved hjelp av denne enkle prøven ønsket Konstantius å finne ut hvem som aldri ville bryte sin lojalitet. De som viste seg å være lojale mot Gud og hans prinsipper, fikk lov til å fortsette i keiserens tjeneste. Noen av dem ble til og med betrodde rådgivere. De som var illojale mot Guds påbud, ble avskjediget med vanære.
12. Hvordan bør kristne tilsynsmenn legge lojalitet for dagen, og hvorfor er dette viktig for menighetens åndelige sunnhet?
12 Lojalitet er en egenskap som må kjennetegne alle kristne, men i Titus 1: 8 (NW) blir det spesielt nevnt at en kristen tilsynsmann må være lojal. William Barclay sier at hoʹsi·os, det greske ordet som her er oversatt med «lojal», brukes for å beskrive «den mann som adlyder de evige lover som var og er hevet over menneskelagde lover». Det er viktig at de eldste er lojale og lydige mot Guds lover. Når de foregår med et rett eksempel i denne henseende, vil det hjelpe menigheten til å vokse og bli sterk nok til å motstå alle prøvelser og alle former for press som kan true menigheten som et hele eller dens medlemmer som enkeltpersoner. (1. Peter 5: 3) Utnevnte eldste har et stort ansvar overfor hjorden når det gjelder å bevare sin lojalitet overfor Jehova under alle forhold, for menigheten blir oppfordret til å «ta eksempel av deres tro». — Hebreerne 13: 7.
Lojalitet — for enhver pris?
13. Hva ligger det i ordtaket «ethvert menneske har sin pris», og hvilke eksempler kan tilsynelatende betraktes som en bekreftelse på det?
13 «Ethvert menneske har sin pris.» Dette ordtaket tilskrives sir Robert Walpole, en ledende britisk statsmann i det 18. århundre. Det gir kort og konsist uttrykk for det faktum at mange mennesker opp gjennom historien har vært villig til å selge sin lojalitet for selvisk vinning. Tenk på bibeloversetteren William Tyndale. Han begikk den feilen å betrakte Henry Phillips som en lojal venn. I 1535 ble Tyndale illojalt forrådt til sine fiender av Phillips, noe som førte til at Tyndale straks ble fengslet og måtte lide en for tidlig død. En historiker sier at Phillips trolig var spion for den engelske kongen eller for de engelske katolikkene, og at han «fikk godt betalt for sin judasgjerning». Historikeren hentydet hermed også til Judas Iskariot, som forrådte Jesus Kristus for 30 sølvpenger. Men vi bør ikke trekke den konklusjon av disse eksemplene at det alltid dreier seg om penger når et menneske selger sin lojalitet.
14. Hvordan ble Josefs lojalitet overfor Jehova satt på prøve, og med hvilket resultat?
14 Da Potifars kone trengte seg inn på Josef og sa: «Kom og ligg med meg», ble hans lojalitet overfor Jehova satt på prøve. Hva skulle han gjøre? Han var i sitt sinn allerede klar over de prinsippene som ble berørt. Derfor løp han bort fra huset, fast bestemt på at han aldri kunne «gjøre denne store ondskap og synde mot Gud». Utsikten til seksuell nytelse kunne ikke få Josef til å bryte sin lojalitet overfor sin Gud, Jehova. — 1. Mosebok 39: 7—9.
15. Hvordan opptrådte Absalom illojalt, og hva førte det til?
15 Det finnes også andre farer. Ærgjerrighet kan undergrave et menneskes lojalitet. Ærgjerrighet var motivet bak Absaloms opprør mot sin far, kong David. Ved hjelp av list og intriger forsøkte Absalom å innsmigre seg hos folket. Til slutt reiste han en hær for å gå mot dem som lojalt støttet hans far. Joab drepte Absalom, og derved ble det slutt på Absaloms illojalitet overfor sin far, David. For en høy pris å betale for et forsøk på å omstyrte den teokratiske ordning! — 2. Samuelsbok 15: 1—12; 18: 6—17.
En lojalitet som ikke er til salgs for noen pris
16. Hva åpenbarer 2. Korinter 11: 3 om Satans motiver?
16 Selv om Satan hevder at enhver har sin pris, og selv om denne påstanden passet på Absalom, passet den ikke på Josef, og den har aldri passet på Jehovas lojale tilbedere. Ikke desto mindre vil Satan tilby hva som helst for å få oss til å bryte vår lojalitet overfor vår Skaper. Apostelen Paulus pekte på at «slangen narret Eva med sin list», og sa at han var redd for at våre tanker skulle bli fordervet på samme måte med den følge at vi brøt vår lojalitet overfor Jehova og vendte oss bort fra tilbedelsen av ham. — 2. Korinter 11: 3.
17. Hva har noen solgt sine dyrebare tjenesteprivilegier for?
17 Vi bør stille oss selv følgende spørsmål: ’Finnes det noen pris jeg ville godta i bytte mot det privilegium å tilbe min Skaper lojalt?’ Noen som har vært Jehovas innviede tjenere, har dessverre i motsetning til Josef solgt sin lojalitet billig. Til og med enkelte eldste har byttet bort sine dyrebare privilegier i form av hellig tjeneste mot en midlertidig tilfredsstillelse av umoralske, sanselige lyster. Mange av dem som gjør slikt, har lidd uopprettelige tap, enten de er eldste eller ikke. De kan for alltid ha tapt familieenheten, menighetens kjærlighet og respekt og Jehovas godkjennelse, og nettopp Jehova er den som kan gi oss styrke til å bevare vår lojalitet og motstå enhver fristelse fra Satans side. — Jesaja 12: 2; Filipperne 4: 13.
18. Hvorfor er det viktig å gi akt på advarselen i 1. Timoteus 6: 9, 10?
18 Andre har trosset Bibelens tydelige advarsler og «påført seg selv mange lidelser» ved ærgjerrig å strebe etter fremgang i verdslige tiltak. (1. Timoteus 6: 9, 10) Demas, en kristen som Paulus omtaler, falt fra på grunn av dette, enten midlertidig eller for godt. (2. Timoteus 4: 10) Ingen kan bryte sin lojalitet overfor Jehova uten at det får katastrofale følger. «Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» — Galaterne 6: 7.
19, 20. a) Nevn noen av farene ved å se for mye på fjernsyn. b) Hvilket eksempel har vi i en familie blant Jehovas vitner?
19 Noen ganger blir prisen tilbudt på en meget snedig måte. Det opplyses for eksempel at mange familier i De forente stater bruker halvparten av den tiden de er hjemme og i våken tilstand, til å se på fjernsyn, og at yngre mennesker er spesielt henfalne til det. Hvis en kristen hovedsakelig lar sinnet sitt bli fylt av det som serveres i fjernsynet, og som ofte dreier seg om sex og vold, vil vedkommende snart undergrave sine kristne prinsipper. Det kan lett føre til at han blir illojal og fjerner seg fra Jehova. Den slags dårlig selskap ødelegger gode vaner. (1. Korinter 15: 33) Vi må ikke glemme at Bibelen formaner oss til å ta oss tid til å studere og reflektere over Jehovas Ord. Hvis vi bruker overdrevent mye tid til å slappe av foran fjernsynsskjermen, kan vi da si at denne tiden er et rimelig vederlag for tid vi kunne ha brukt til å tilegne oss kunnskap som fører til evig liv som lojale tilbedere av Jehova? Mange som er blitt kjent med sannheten i vår tid, har måttet foreta store forandringer i sin tenkemåte i denne henseende. — 1. Timoteus 4: 15, 16; 2. Timoteus 2: 15.
20 Takashi heter en japansk forretningsmann som bor i Storbritannia. Han pleide tidligere å bruke tre—fire timer de fleste av ukens kvelder til å se på fjernsyn sammen med familien. Etter at han og hans kone ble døpt for tre år siden, har han besluttet at hans eget studium av Bibelen og hans bibelstudium sammen med familien må komme i første rekke. Ved å innskrenke seg til å se på fjernsyn bare 15 eller 30 minutter om dagen i gjennomsnitt, tok han ledelsen i familien på en god måte. Takashi må benytte seg av to bibler når han studerer, en engelsk og en japansk, men han har likevel gjort raske fremskritt åndelig sett og virker nå som menighetstjener i en engelskspråklig menighet. Hans kone er hjelpepioner. Han forteller: «For å verne om våre to gutters åndelighet holder jeg også daglig styr på hva min kone og jeg skal la dem få lov til å se på fjernsyn.» En slik selvdisiplin gir gode resultater.
21. Hva vet vi om Satans taktikk, og hva kan vi gjøre for å beskytte oss?
21 Vi kan være sikker på at Satan kjenner våre svakheter, kanskje bedre enn vi kjenner dem selv. Det finnes ingen grenser for hva han vil gjøre for å forsøke å få oss til å svikte Jehova eller vakle i vår troskap overfor ham. (Jevnfør Matteus 4: 8, 9.) Hva kan vi så gjøre for å beskytte oss? Vi kan stadig ha vår innvielse klart for oss og glede oss over å dyktiggjøre oss og stå til tjeneste med å dekke andres åndelige behov. Som lojale tjenere for Jehova må vi holde oss travelt opptatt i hans tjeneste og la oss lede av hans hellige Ord til enhver tid. Dette vil hjelpe oss i vår faste beslutning om at vi aldri vil la oss rokke i vår lojalitet overfor Jehova, uansett hvilken pris Satan tilbyr oss. — Salme 119: 14—16.
Hva vil du svare?
◻ Hvordan har Jehova og Jesus lagt lojalitet for dagen?
◻ Kan du nevne andre lojale eksempler fra Bibelen?
◻ Hva kan Satan komme til å tilby oss eller forsøke å gjøre?
◻ Hvordan kan vi bli styrket, slik at vi kan fortsette å være lojale i vår tilbedelse av Jehova?