Et virkelig håp for barna

«Aldri mer skal det finnes . . . et barn som bare lever noen få dager . . . De skal ikke streve forgjeves eller føde barn som er dømt til ulykke; for de skal være et folk som er velsignet av Herren.» — Jesaja 65: 20, 23, New International Version.

TIL tross for menneskenes rosverdige bestrebelser for å forbedre forholdene er millioner av nyfødte barn fremdeles «dømt til ulykke». Det kommer ikke alltid til å være slik. Jesajas profeti forsikrer oss ikke bare om at alle barn en dag vil ha en trygg framtid, men viser også hvordan et slikt mål kan nås.

I Jesaja 65: 17 sier Gud: «Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» Både «en ny himmel og en ny jord» er nødvendig for at alle barn skal bli tatt hånd om på en ordentlig måte.

Den ’nye jord’ er et nytt samfunn av mennesker som holder seg til de prinsippene Jesus Kristus underviste i. Han sa blant annet at «enhver som tar imot et slikt lite barn på grunnlag av mitt navn, tar imot meg». (Markus 9: 37) Et samfunn som behandlet alle små barn som om de var Kristus selv, ville virkelig være «en ny jord»! Det er allerede millioner av mennesker som prøver å gjøre nettopp det, og de greier å gi noen av barna i verden et håp.

Barn som nå har et håp

Tshepo og hans fire eldre søsken bodde i et slumkvarter i Sør-Afrika. Da han var ett år gammel, hadde han allerede den oppsvulmede magen som er karakteristisk for underernærte barn. Foreldrene sløste bort en stor del av den lave inntekten sin på øl i et forgjeves forsøk på å drukne sine sorger. Det var sjelden Tshepo fikk et varmt måltid, og han var henvist til å leke blant tomme ølbokser og annet søppel som lå strødd rundt huset.

Tshepos framtid virket dyster, helt til det skjedde noe som forandret foreldrenes tenkemåte. En nabo som het George, tilbød dem et gratis bibelkurs. Resultatet var imponerende: Alkoholproblemet ble løst, huset ble rengjort, familien fikk et varmt måltid hver dag, og Tshepo og søsknene hans begynte å se rene ut; de var pene i klærne og lykkelige.

George hjalp Tshepos familie fordi han som et av Jehovas vitner føler et ansvar overfor alle, også dem som er mindre heldig stilt. Selvfølgelig tok det mye tid og krevde stor tålmodighet å hjelpe familien til å forandre livsstil og å lære dem nye verdier som var basert på Guds Ord. Men George synes det var anstrengelsene vel verdt, særlig når han ser hvor mye det har betydd for barna.

I byen San Salvador Atenco i Mexico bodde en småbruker som het José. José var far til ni barn. Han var hard til å drikke, og barna var redd ham, for han pleide å bli voldsom når han var full. Det var alltid skittent hjemme hos dem, og gårdsplassen tjente som innhegning for familiens esler og griser, som gikk inn og ut av huset som de ville. Som følge av dette hadde barna mage- og tarminfeksjoner, og av og til fikk de betente sår over hele kroppen.

Tingene forandret seg da José begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han sluttet å drikke seg full og ble en ordentlig far for barna sine. «Nå kan vi også leke sammen med pappa!» forteller et av de yngste barna stolt. Nå er huset deres et av de reneste i byen, ikke et av de skitneste. Grisene og eslene holder til på et jorde, og familien koker drikkevannet. Fordi hygienen er blitt bedre, er også barnas helse blitt mye bedre, og de er mye gladere enn før.

Som det framgår av disse to eksemplene, er nøkkelen til å hjelpe barna ofte å hjelpe foreldrene. Erklæringen fra Toppmøtet om barn sa at «familien har hovedansvaret for å oppdra og beskytte barna». Og hvorvidt barna skal få oppdragelse og beskyttelse, kan i like høy grad være avhengig av den opplæring foreldrene har fått, som av familiens inntekt.

Et gatebarn forandrer seg

Domingos i Brasil var bare ni år da faren døde. Da moren giftet seg igjen, ble han plassert på et barnehjem. På grunn av den harde behandlingen han fikk der, bestemte han seg for å slutte seg til en gjeng som hadde planer om å flykte. Moren hans tok ham riktignok hjem til seg igjen da hun hørte om disse planene, men etter at stefaren hadde gitt ham juling flere ganger, fant han ut at han skulle dra hjemmefra. Han ble ett av de tusener av gatebarn i São Paulo som pusser sko, selger sukkertøy eller til og med langer narkotika for å livberge seg.

Da Domingos dukket opp i en av Jehovas vitners Rikets saler for første gang, var han mistenksom og hadde dårlige manerer, noe som jo ikke var så rart, i betraktning av hans bakgrunn. Voksne Jehovas vitner vant imidlertid hans tillit, og ved å studere Bibelen med ham hjalp de ham til å få helt nye verdinormer. Med tiden lærte han at han kunne stole på Gud og på andre mennesker. Vitnene hjalp ham til å skaffe seg en jobb, først som murerhåndlanger, deretter som kontorbud. Nå, flere år senere, er han en kristen heltidstjener.

Disse eksemplene viser at et samfunn av omsorgsfulle mennesker kan lindre noen av de lidelsene som barn i verden utsettes for. Jehovas vitner er selvfølgelig klar over at mennesker ikke kan gjøre fullstendig slutt på de ulykkelige forholdene. En endelig løsning på barnas problemer krever overmenneskelige evner, ubegrensede ressurser og en global myndighet.

«Nye himler» som skaper en bedre verden

Bare Gud kan løse problemene fullstendig. Derfor sier Jesajas profeti at den ’nye jord’ vil bli ledsaget av en «ny himmel». Bibelen lover flere steder at det skal opprettes «en ny himmel» eller «nye himler». (Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1) Hver gang beskrives opprettelsen av de «nye himler» som et viktig skritt i retning av å fjerne lidelser og innføre rettferdighet på jorden. Men hva er egentlig disse «nye himler»?

Bibelen bruker ofte ordet «himler» som et synonym for herredømme, enten det er utøvd av Gud eller av mennesker. (Jevnfør Daniel 4: 25, 26.) Det nye styre er et himmelsk rike, Guds rike, som Jesus lærte sine etterfølgere å be om. (Matteus 6: 10) Guds rike har den makt som skal til for å gjøre slutt på alle ulykkelige forhold som utgjør en trussel mot barn rundt omkring i verden, og det er det fast besluttet på å gjøre.

Hvordan kan vi være så sikre på det? Fordi et styre gjenspeiler personligheten til dem som styrer. Guds rike vil derfor styre på en måte som harmonerer med de normene Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, hans utnevnte konge, holder i hevd. De har begge vist at de er oppriktig interessert i barns ve og vel. — Salme 10: 14; 68: 6; Markus 10: 14.

Mens vi ivrig venter på det lovte Guds rike, eller de «nye himler», kan vi arbeide for å forbedre livsvilkårene for barna i vårt nærmiljø. Som det så treffende heter i konklusjonen fra Toppmøtet om barn: «Ingen oppgave kan vel være mer nobel enn den å gi alle barn en bedre framtid.»

[Ramme på side 11]

Et praktisk program for å hjelpe barna

Det undervisningsarbeid Jehovas vitner er opptatt med, gir barn praktisk og varig hjelp. Her er noen trekk ved dette programmet:

Voksenopplæring. Dette innbefatter et kurs i lesing og skriving for foreldre som ikke kan lese og skrive. Dessuten gis det grundig bibelsk opplæring med tanke på å gjøre foreldrene kjent med verdinormer som har stor betydning for at de skal kunne gi barna den rette omsorg.

Veiledning i familiespørsmål. Bibelen formaner foreldre — også dem som er ytterst fattige — til å ta seg av alle barna sine i stedet for å sende noen av dem bort til slektninger. Boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv har vist seg å være til god hjelp for familier som har spesielle problemer.a

Barna er med og blir orientert. Når barna er med på opplæringen, helseomsorgen og de hygieniske tiltakene, blir resultatene mye bedre. Jehovas vitner studerer ofte Bibelen med barn ved hjelp av publikasjoner som er spesielt tilpasset barn og unge, for eksempel bøkene Min bok med fortellinger fra Bibelen og De unge spør — tilfredsstillende svar, som hjelper dem til å takle problemer hjemme og til å forbedre sin personlige hygiene.b

Opplæring i hygiene og helsespørsmål. Jehovas vitner utgir bladet Våkn opp! på 74 språk, og det inneholder med jevne mellomrom artikler om helsespørsmål.

Hjelpearbeid. Når det oppstår nødssituasjoner, organiserer Jehovas vitner raskt hjelpeaksjoner hvor det blir gitt direkte hjelp i katastrofeområdet.

[Fotnoter]

[Bilder på side 10]

En endelig løsning på barnas problemer krever overmenneskelige evner. Det er bare Gud som kan komme med en slik løsning