Jesajas profeti mot Edom

4, 5. a) Hvem var edomittene, og hvilken holdning hadde de til sitt broderfolk, Israel? b) Hva bestemte derfor Jehova med hensyn til Edom?

⁴ Blant de ulike nasjonale gruppene i vår tid er det et element i virksomhet som er spesielt ansvarlig. Dette element ble forbilledlig fremstilt ved Edom, som er nevnt ved navn i denne profetien. Edomittene var etterkommere av Esau, som solgte sin førstefødselsrett til sin tvillingbror, Jakob, for «brød og linsevelling». Det var ved den anledning at Esau ble kalt Edom, som betyr «rød». (1. Mosebok 25: 24—34) Fordi Jakob skaffet seg den dyrebare førstefødselsretten, ble Esau fylt av et morderisk hat til sin tvillingbror. Edom ble en uforsonlig fiende av Israels eller Jakobs nasjon, trass i at disse to folkeslagene var som tvillingbrødre. På grunn av dette fiendskapet til Jehovas folk pådrog Edom seg Jehovas, Israels Guds, velfortjente vrede, og Jehova erklærte at han ville utrydde Edom for bestandig. Profeten Jesaja gjengir denne guddommelige beslutningen:

⁵ «Når mitt sverd har slokket sin tørst på himmelen, da farer det ned over Edom, det folk jeg har bannlyst og dømt.

— Jesaja 34: 5, 6.

6. a) Hvorfor kunne Jehova si at han skulle svinge sitt «sverd» mot Edom «på himmelen»? b) Hvilken ukjærlig holdning la Edom for dagen overfor Jehovas folk da Juda rike ble angrepet av Babylon?

⁶ Det morderiske Edoms land må bli gjennomvætt med folkets eget blod ved hjelp av Jehovas «sverd». Edom lå i et fjellområde. (Jeremia 49: 16) Når Jehova fikk i stand en nedslakting i dette landet, kunne han derfor billedlig talt si at han svingte sitt dommens sverd «på himmelen». Edom var sterkt militarisert, og dets væpnede styrker streifet omkring høyt oppe i fjellene for å beskytte landet mot inntrengere. Edoms hær kunne derfor med rette omtales som «himmelens hær». Men det mektige Edom kom ikke sin tvillingbror, Israel, til unnsetning da Israel ble angrepet av Babylons hærer. Nei, Edom gledet seg over å se at Juda rike ble omstyrtet, og oppmuntret dem som stod for ødeleggelsen. (Salme 137: 7) Edom gikk så langt i sitt forræderi at det forfulgte personer som flyktet for livet, og overgav dem til fienden. (Obadja 10—14) Edomittene planla å overta israelittenes forlatte land og talte skrytende og hovmodig mot Jehova. — Esekiel 35: 10—15.

7. Hvordan betraktet Israels Gud Edoms forræderske oppførsel?

⁷ Overså Jehova, det gamle Israels Gud, den ukjærlige måten edomittene opptrådte på overfor hans utvalgte folk? Nei. Det var derfor Gud satte seg fore i sitt hjerte å ha «en hevnens dag» og «et år med gjengjeld» for den ondsinnete behandlingen av hans jordiske organisasjon, Sion. Profetien sa: «For det er en hevnens dag for [Jehova], et år med gjengjeld i striden [som foregår framfor universets domstol] for Sion.» — Jesaja 34: 8; Esekiel 25: 12—14.

8. a) Hvem brukte Jehova til å straffe Edom? b) Hva forutsa profeten Obadja om Edom?

⁸ Ikke lenge etter at Jerusalem var blitt ødelagt, begynte Jehova å ta en rettferdig hevn over edomittene ved hjelp av Babylons konge, Nebukadnesar. (Jeremia 25: 8, 15, 17, 21) Da Babylons hærer marsjerte mot Edom, var det ingenting som kunne frelse edomittene! De babylonske hærene styrtet edomittene ned fra høydene. Det var «et år med gjengjeld» for Edom. Som Jehova hadde forutsagt gjennom en annen profet: «For ditt voldsverk mot Jakob, din bror, skal du skjules av skam. Du skal utryddes for alltid. . . . som du har gjort, skal det gjøres med deg. Gjengjeldelsen kommer over ditt hode.» — Obadja 10, 15.