RØYK

Den synlige blandingen av karbonpartikler og forskjellige gasser som blir frigjort ved brenning av organisk materiale; også fortettet vanndamp og skyer kan ligne på og bli omtalt som røyk. I tillegg til at Bibelen nevner bokstavelig røyk (hebr. ʽasjạn; gr. kapnọs) en rekke ganger, nevner den røyk mange ganger i billedlig betydning, og i noen tilfeller ligger det en billedlig betydning i det at det kommer til syne bokstavelig røyk.

Jehovas nærvær og hans vrede. Jehova har tilkjennegitt sitt nærvær ved hjelp av en sky av «røyk», noen ganger sammen med ild. (2Mo 19: 18; 20: 18; Jes 4: 5) I forbindelse med de templene profeten Jesaja og apostelen Johannes så i sine syner, brukte Jehova røyk som symbol på sitt nærvær. – Jes 6: 1–6; Åp 15: 8; se SKY.

Røyk blir også satt i forbindelse med Jehovas brennende vrede. (5Mo 29: 20) På den annen side blir det sagt om de israelittene som hadde falt fra og begynt å dyrke falske guder, at de var «en røyk» i Jehovas nesebor, noe som betyr at de vakte stor vrede hos ham. – Jes 65: 5.

Som advarsel eller forvarsel. I krig brukte man røyksignaler for å sende budskaper mellom byer eller hæravdelinger. (Dom 20: 38–40) Røyk kunne også være et vitnesbyrd om at noe ble ødelagt av ild, for eksempel når det steg røyk opp fra en by som lå langt borte. (1Mo 19: 28; Jos 8: 20, 21) «Røyk» kunne også være en metafor for en hær som var på vei for å forårsake store ødeleggelser, ofte ved å brenne de byene den erobret. – Jes 14: 31.

En røyksøyle eller en røyksky som steg opp, ble derfor brukt som symbol på en advarsel, et forvarsel om veer eller om tilintetgjørelse. (Åp 9: 2–4; jf. Joe 2: 30, 31; Apg 2: 19, 20; Åp 9: 17, 18.) Salmisten sier om de onde: «I røyk skal de få sin ende.» (Sl 37: 20) Røyk tjente også i symbolsk forstand som et etterfølgende vitnesbyrd om tilintetgjørelse. (Åp 18: 9, 18) Røyk som fortsetter å stige opp «til uavgrenset tid», står altså tydeligvis for fullstendig, evig tilintetgjørelse, slik tilfellet er i følgende profeti som Jesaja uttalte mot Edom: «Til uavgrenset tid skal dets røyk fortsette å stige opp.» (Jes 34: 5, 10) Edom ble utslettet som nasjon og har ikke gjenoppstått, noe både den bibelske beretning og den verdslige historie bekrefter. På lignende måte forutsier Åpenbaringen 18: 8 Babylon den stores evige tilintetgjørelse, og en tilsvarende dom blir i Åpenbaringen 14: 9–11 uttalt over dem som tilber «villdyret» og dets bilde.

Brukt billedlig ellers. Ettersom røyk vanligvis raskt blir oppløst og forsvinner, blir det noen ganger brukt som bilde på noe flyktig. Det blir brukt som bilde på Guds fiender (Sl 68: 2), avgudsdyrkere (Ho 13: 3) og den nødstiltes levetid, som blir forkortet (Sl 102: 3).

«Som eddik for tennene og som røyk for øynene, slik er den late for dem som sender ham ut,» heter det i et ordspråk. Røyk får det til å svi i øynene, og på lignende måte får den som tar en lat mann i arbeid, merke at dette skader hans egne interesser. – Ord 10: 26.

I forbindelse med at salmisten venter på at Jehova skal trøste ham, sier han: «Jeg er blitt som en skinnflaske i røyken.» (Sl 119: 83) Når slike skinnflasker eller skinnsekker som man brukte i Midtøsten, hang på veggen og ikke var i bruk, tørket de inn på grunn av røyken i huset. På lignende måte hadde salmisten billedlig talt tørket inn på grunn av dem som forfulgte ham.

I forbindelse med at Jehova beskriver sitt skaperverk for Job, henleder han oppmerksomheten på Leviatan og sier: «Ut av dens nesebor kommer det røyk, som fra en ovn som tennes opp med siv.» (Job 41: 20) Mange bibelkommentatorer mener at Gud her sikter til krokodillen, som når den dukker opp av vannet, med et voldsomt fnys støter en stor, damplignende sky av vanndråper ut av neseborene.

Offerrøyk. Et annet hebraisk ord, qatạr, refererer til det å frambringe offerrøyk, enten det dreier seg om et røkelsesoffer eller det dreier seg om et annet offer som ble frambåret på alteret. (1Kr 6: 49; Jer 44: 15) Offerrøyken ble betraktet som en duft som behaget Ham som offeret ble frambåret for. – 1Mo 8: 20, 21; 3Mo 26: 31; Ef 5: 2.