De gode fikenene

4. Hvilken trøst inneholdt synet av fikenene for trofaste israelitter?

⁴ Jehova spurte Jeremia hva han så, og sa videre i versene 5 til 7: «Likesom en ser på disse gode fikenene, slik ser jeg med velvilje på de bortførte fra Juda, som jeg sendte [skal sende, NW] herfra til kaldeernes land. Jeg retter blikket vennlig mot dem og fører dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp. Jeg vil gi dem et hjerte så de kan kjenne meg, og forstå at jeg er [Jehova]. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, når de vender om til meg av hele sitt hjerte.»

5, 6. a) Hvordan kan det sies at noen israelitter ble ’sett på med velvilje’ da de ble sendt til Kaldea? b) Hvordan ’rettet Jehova blikket vennlig’ mot trofaste israelitter som var i landflyktighet?

⁵ Det Jehova sa her, tydet på at det skulle komme bedre tider, og at Judas folk ikke skulle bli fullstendig utslettet. Men hva var denne kurven med gode fikener et symbol på?

⁶ Jekonja, eller Jojakin, hadde vært konge over Juda i bare tre måneder og ti dager da han frivillig overgav Jerusalem til kong Nebukadnesar. Blant dem som ble tatt til fange og ført i landflyktighet sammen med ham, var Daniel og hans tre hebraiske venner, Hananja, Misjael og Asarja, og dessuten Esekiel. Babylonerkongen sparte livet deres, og dermed kunne det sies at Jehova så med velvilje på alle disse fangene da han sendte dem til kaldeernes land. La du merke til at Jehova også lovte å ’rette blikket vennlig mot dem’? Hvordan ble det oppfylt? Jo, 80 år etter at Jehova kom med dette løftet, i år 537, sørget han for at kong Kyros utstedte et dekret som tillot at en rest av deres etterkommere vendte tilbake til Juda. Disse trofaste jødene bygde byen Jerusalem opp igjen. De reiste også et nytt tempel for tilbedelsen av sin Gud, Jehova, og de vendte om til ham av hele sitt hjerte. I alt dette var disse fangene og deres etterkommere som meget gode tidligfikener for Jehova.

7. Når og hvordan ’rettet Jehova blikket vennlig’ mot vår tids Jeremia-klasse?

⁷ Som det framgikk av den forrige artikkelen, hadde Jeremias profetiske ord betydning for vår tid, for det 20. århundre. Og kapittel 24 er ikke noe unntak. I løpet av de dystre årene under den første verdenskrig kom mange av Jehovas innviede tjenere inn under Babylon den stores innflytelse på en eller annen måte. Men Jehova rettet sitt våkne blikk «vennlig mot dem». Nå brukte han den større Kyros, Kristus Jesus, til å knuse den makt som Babylon den store hadde over dem, og til å føre dem inn i et åndelig paradis litt etter litt. Disse åndelige israelittene reagerte positivt og vendte om til Jehova av hele sitt hjerte. Og i 1931 var de glad for å anta navnet Jehovas vitner. Nå kunne det virkelig sies at de var blitt som en kurv med meget gode fikener i Jehovas øyne.

8. På hvilken måte har Jehovas vitner kunngjort den fikenaktige sødmen ved Rikets budskap vidt og bredt?

⁸ Og Jehovas vitner har ikke oversett hensikten med den ufortjente godhet Gud har vist dem ved å fri dem ut av Babylon den store. De har ikke holdt den fikenaktige sødmen ved Rikets gode budskap for seg selv, men har forkynt dette budskapet vidt og bredt i samsvar med Jesu ord i Matteus 24: 14: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» Og med hvilket resultat? Over 4,7 millioner sauelignende mennesker som ikke er åndelige israelitter, har nå revet seg løs fra Babylon den store!

15. Hvordan har de åndelige israelitter i vår tid og deres sauelignende medarbeidere reagert på Jehovas barmhjertighet?

¹⁵ Hvordan er det så i vår tid? Jehova har vist stor barmhjertighet overfor sin rest av åndelige israelitter og deres sauelignende medarbeidere. Siden de oppnådde sin åndelige utfrielse i 1919, har han hele tiden hatt blikket rettet mot dem. Som han forutsa i Jesaja, får de daglig guddommelig opplæring av den største Lærer i universet, Jehova Gud. (Jesaja 54: 13) Denne guddommelige opplæringen kanaliseres gjennom hans kjære Sønn, Jesus Kristus, og har ført til at det hersker stor fred blant dem, og til at de er kommet i et stadig nærere forhold til Jehova. Det at vi lærer Jehova å kjenne, lytter til ham og fortsetter å frambringe god frukt i vårt liv — frukt som bringer pris til Jehova — skaper et enestående åndelig miljø for oss alle. Det betyr liv for oss!