19. Hvordan kan vi få del i oppfyllelsen av Haggai 2: 6, 7?

¹⁹ Vi har det glederike privilegium at vi får være med på vår tids oppfyllelse av Haggai 2: 6, 7: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Enda en gang — om en liten stund — så ryster jeg himlene og jorden og havet og det tørre land.’ ’Og jeg vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» Griskhet, korrupsjon og hat har vært utbredt i det 20. århundres verden. Den befinner seg så avgjort i sine siste dager, og Jehova har allerede begynt å «ryste» den ved å sørge for at hans vitner ’utroper hans hevnens dag’. (Jesaja 61: 2) Denne innledende ’rystingen’ kommer til å nå sitt klimaks når verden blir tilintetgjort i Harmageddon, men før det skjer, samler Jehova inn «alle nasjonenes attråverdige ting» — de saktmodige, sauelignende menneskene på jorden — for at de skal tjene ham. (Johannes 6: 44) Denne ’store skare’ yter nå «hellig tjeneste» i den jordiske forgården til hans hus for tilbedelse. — Åpenbaringen 7: 9, 15.

Den større herlighet som fyller Jehovas hus

«’Jeg vil fylle dette hus med herlighet,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» — HAGGAI 2: 7.

1. Hvilken forbindelse er det mellom den hellige ånd og tro og gjerninger?

ET AV Jehovas vitner som var ute og forkynte fra hus til hus, traff en pinsevenn som sa: «Vi har den hellige ånd, men det er dere som gjør arbeidet.» Forkynneren forklarte henne på en taktfull måte at en som har den hellige ånd, helt naturlig vil føle seg ansporet til å gjøre Guds gjerning. I Jakob 2: 17 står det: «Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger, død i seg selv.» Med Jehovas ånds hjelp har Jehovas vitner framelsket en sterk tro, og Jehova har ’fylt sitt hus med herlighet’ ved å sette dem til å gjøre rettferdige gjerninger — i første rekke til å ’forkynne dette gode budskap om riket på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene’. Når dette arbeidet er blitt utført til Jehovas tilfredshet, «skal enden komme». — Matteus 24: 14.