Hva Bibelen sier
Bønner — fulle av gjentagelser eller spontane?
EN JUMBOJET befant seg 12 500 meter over Stillehavets kalde vann. Plutselig stanset en av motorene. Så sluttet de tre andre å virke fullt ut. Flyet falt ti kilometer i løpet av to minutter! Men i 2700 meters høyde kom motorene i gang igjen, og flyet nådde trygt fram til San Francisco. En av passasjerene sukket: «Jeg har aldri i mitt liv bedt så intenst som jeg gjorde da.»
Mange mennesker, også de som ikke er religiøse, vender seg til Den allmektige for å få hjelp når de opplever ulykker, er i fare eller er dypt bedrøvet. De religiøse derimot framsier regelmessig formelle bønner som de gjentar om og om igjen i kirker og templer eller hjemme hos seg selv. Mange ber Fadervår og Ave Maria ved hjelp av rosenkranser. Millioner av orientalere snurrer på bønnehjul for på den måten å gjenta sine bønner raskt.
Har du noen gang spurt deg selv: ’Hvorfor bør vi be? Bør bønner være fulle av gjentagelser eller spontane?’
Hva bønn egentlig er
Sett at din far, som du var svært glad i, og som bodde i et annet land, oppfordret deg til å ringe til ham når som helst du hadde lyst til det — gratis. Ville du ikke ringe ofte? Ville du ikke glede deg over å kunne holde ved like og styrke det dyrebare båndet mellom dere? Ville du ikke drøfte dine bekymringer med ham og uttrykke dyp takknemlighet for all den hjelp og oppmuntring han hadde gitt deg gjennom hele livet? Du ville betrakte ditt forhold til ham som noe høyst verdifullt, ikke sant?
I telefonsamtalene dine var det kanskje noe du ville nevne om og om igjen, men du ville ikke uttrykke deg ved hjelp av en bok eller rutinemessig gjenta deg selv, ville du vel? Kristne bønner bør heller ikke bes på den måten. Jesus Kristus sa faktisk at bønner ikke skulle være slik.
Hva sa Jesus Kristus?
«Når dere ber, si da ikke det samme om og om igjen, slik som folk av nasjonene gjør, for de tror at de vil bli bønnhørt fordi de bruker mange ord.»a (Matteus 6: 7) Andre oversettelser lyder: «I deres bønner skal dere ikke skravle i vei slik som hedningene.» (The New English Bible) «Når dere ber, skal dere ikke hope opp tomme fraser slik som hedningene gjør.» — Revised Standard Version.
Noen mennesker forveksler en strøm av ord med fromhet, veltalenhet med gudfryktighet og det å be lange bønner og si det samme om og om igjen med å være sikker på å bli bønnhørt. Men Gud måler ikke en bønns verdi etter dens lengde. Det er tydelig at Jesus ikke ville at hans etterfølgere skulle holde seg strengt til et bønneformular eller lese opp bønner. Hvordan kan rosenkranser, bønnebøker eller bønnehjul derfor ha noen varig verdi?
Etter at Jesus hadde sagt det ovennevnte, lærte han sine disipler en mønsterbønn — den kjente bønnen Fadervår. (Matteus 6: 9—13) Men mente han at de stadig skulle ramse opp akkurat disse ordene? Nei, da han gjentok bønnen over et år senere, brukte han heller ikke selv nøyaktig de samme ordene. (Lukas 11: 2—4) Finnes det noen vitnesbyrd om at de første kristne gjorde dette, eller at de benyttet seg av formelle bønner som de gjentok om og om igjen? Igjen er svaret nei.
Betyr dette at vi ikke kan nevne det samme punktet eller komme med den samme anmodningen mange ganger? Nei, på ingen måte, for Jesus sa også: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne.» (Matteus 7: 7) Det er ofte nødvendig for oss å komme med den samme anmodningen mange ganger. På den måten ser Jehova hvor oppriktige vi er i våre anmodninger, og hvor sterkt vi føler for saken.
I det femte århundre før vår tidsregning levde det for eksempel en gudfryktig mann som het Nehemja, som tilhørte den judéiske eksilbefolkningen i Babylon. Han var munnskjenk hos perserkongen. Da han fikk vite at hans landsmenn som var vendt tilbake til Judea, levde i stor nød og vanære, bad han «dag og natt» om at de måtte få hjelp. (Nehemja 1: 6) Han ble bønnhørt. Jehova tilskyndte den medfølende persiske herskeren til å gi Nehemja lov til å reise til Jerusalem for å sette tingene i rett stand. Nehemja gjorde dette, og det førte til velsignelse for hans landsmenn og til at deres tro ble bevart. — Nehemja 1: 3 til 2: 8.
Hvordan inderlig bønn hjelper
Selv om Jehova er universets suverene myndighet, innbyr han sine «barn» til å nærme seg ham av et oppriktig hjerte. «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere,» sa Jesu disippel Jakob. (Jakob 4: 8) Men hvordan? Jo, vi må be i Jesu navn. (Johannes 14: 6, 14) Dessuten må vi ha tro, som Paulus skrev: «Uten tro er det umulig å behage ham, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» — Hebreerne 11: 6.
De som har problemer, ja, selv de som har begått alvorlige overtredelser, kan be om og få hjelp og tilgivelse. Jesus illustrerte dette i sin fortelling om en religiøs leder som når han bad, takket Gud for at han var mer hellig enn andre, mens en skatteoppkrever (som på den tiden ble foraktet og betraktet som en alvorlig overtreder) ganske enkelt sa: «Gud, vær nådig mot meg, en synder.» Denne enkle, oppriktige bønnen var helt sikkert ikke hentet fra en bok. Og Jesus fordømte den religiøse hykleren, men sa om den andre: «Den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» — Lukas 18: 10—14.
De skremmende verdensforholdene gjør mange bekymret og deprimert. Noen kristne bekymrer seg kanskje også for sin stilling innfor Gud. Men det å vende seg regelmessig, ofte og spontant til Jehova og be om hjelp kan gjøre underverker. Paulus skrev: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.
Påkallelse betyr en oppriktig, innstendig bønn der vi inntrengende ber Gud om hjelp og utøser vårt hjerte for ham, slik et barn ville gjøre overfor en kjærlig og forståelsesfull far. Slike bønner er ikke hentet fra bøker og består heller ikke av stadige oppramsinger. De kommer fra hjerter som trenger hjelp, og som har ekte tro på Jehova, han «som hører bønner». — Salme 65: 3.
[Fotnote]
a Det ordet som er oversatt med ’si det samme om og om igjen’ (bat·ta·lo·geʹo), er bare brukt én gang i Bibelen og betyr «’å skravle’ i den forstand at en forsøker å bli bønnhørt ved å komme med en masse gjentagelser». — Theological Dictionary of the New Testament.
[Bilderettigheter på side 20]
Illustrasjoner av Albrecht Dürer/Dover Publications, Inc.