Den gylne regel — en allmenngyldig lære

«Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12.

DETTE sa Jesus Kristus for nesten 2000 år siden i den berømte Bergprekenen. I århundrene som har fulgt, er det blitt sagt og skrevet mye om denne enkle uttalelsen. Den er blant annet blitt omtalt som «selve kjernen i Bibelen», «en sammenfatning av en kristens plikt overfor sin neste» og «et grunnleggende etisk prinsipp». Dette kjente prinsippet blir ofte kalt «den gylne regel».

Det er imidlertid ikke bare den kristne verden som går god for innholdet i den gylne regel. Både jødedommen, buddhismen og gresk filosofi har framholdt dette prinsippet på en eller annen måte. Confucius, som i Østen blir aktet som den største vismann og lærer, kom med en uttalelse som mange, særlig orientalere, kjenner godt til. I Analektene (Samtaler), den tredje av de konfutsianske «fire bøker», finner vi tanken uttrykt tre ganger. Som svar på spørsmål fra noen disipler sa Confucius to ganger: «Gjør ikke mot andre hva du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.» En annen gang, da hans disippel Zigong skrøt: «Det jeg ikke ønsker at andre skal gjøre mot meg, det ønsker jeg heller ikke å gjøre mot andre», kom Confucius med det tankevekkende gjensvaret: «Men så langt har ikke du nådd.»

Når vi leser disse ordene, kan vi se at Confucius’ uttalelse er en negativ versjon av det Jesus senere sa. Den tydelige forskjellen er at den gylne regel, som Jesus kom med, innebærer positive handlinger, det å gjøre godt mot andre. Sett at folk levde etter Jesu positive regel hver dag, slik at de brydde seg om andre og tok initiativet til å hjelpe andre. Tror du at verden da ville ha vært bedre å leve i? Helt sikkert.

Det som er vesentlig, enten denne leveregelen uttrykkes med positivt eller negativt fortegn eller på en hvilken som helst annen måte, er at folk til forskjellige tider og på forskjellige steder og med helt forskjellig bakgrunn har satt stor lit til tanken i den gylne regel. Dette viser at det som Jesus sa i Bergprekenen, er en allmenngyldig lære som gjennom alle tider har berørt folks liv overalt.

Spør deg selv: «Ville jeg like å bli behandlet på en respektfull, rettferdig og hederlig måte? Ville jeg like å leve i en verden uten rasefordommer, kriminalitet og krig? Ville jeg like å ha en familie hvor alle brydde seg om andres følelser og andres ve og vel?» Hvem ville svare nei på slike spørsmål? Dessverre er det få mennesker som opplever at virkeligheten er slik. For folk flest kan det virke urealistisk så mye som å håpe på slike ting.

Brudd på den gylne regel

Opp gjennom historien har det vært begått forbrytelser mot menneskeheten ved at folks rettigheter er blitt helt ignorert. Tenk for eksempel på handelen med slaver fra Afrika, de nazistiske dødsleirene, bruken av barn til tvangsarbeid og de brutale folkemordene som er begått mange steder. Den grufulle listen kunne gjøres mye lengre.

I dagens høyteknologiske verden er det mye egoisme. Det er få som tenker på andre når deres egen bekvemmelighet eller deres egne påståtte rettigheter står på spill. (2. Timoteus 3: 1—5) Hvorfor er det så mange som er blitt egoistiske, hjerteløse og selvopptatte? Er det ikke fordi den gylne regel, som riktignok fortsatt er godt kjent, blir avfeid som noe urealistisk, som noe avleggs? Dessverre er dette tilfellet selv blant mange som hevder at de tror på Gud. Og skal vi dømme etter hvordan utviklingen er nå, så vil folk bare bli mer og mer selvopptatte.

Noen viktige spørsmål vi må tenke over, er derfor: Hva vil det si å leve etter den gylne regel? Er det noen som fortsatt lever etter den? Og vil det noen gang komme en tid da alle mennesker følger den gylne regel? Vi anbefaler deg å lese den neste artikkelen, hvor det blir svart på disse spørsmålene.

[Bilde på side 3]

Confucius og andre holdt fram varianter av den gylne regel

Den gylne regel har praktisk verdi

De fleste ser nok på den gylne regel som en morallære som Jesus formulerte, men Jesus selv sa: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men  hører ham til som har sendt meg.» — Johannes 7: 16.

JA, DET som Jesus lærte, deriblant det som er blitt kjent som den gylne regel, skriver seg fra ham som sendte Jesus, det vil si fra Skaperen, Jehova Gud.

Gud ønsket helt fra begynnelsen av at alle mennesker skulle behandle hverandre slik de selv ville like å bli behandlet. Han foregikk selv med det beste eksempel når det gjelder å vise omtanke for andres ve og vel, ved den måten han skapte menneskene på: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mosebok 1: 27) Dette betyr at Gud i sin kjærlighet nedla i menneskene muligheten til i en viss grad å legge de samme gode egenskapene for dagen som han gjør, slik at de kunne glede seg over å leve i fred, lykke og harmoni — med utsikter til å gjøre det i all evighet. Gud hadde også gitt dem samvittigheten, og hvis de oppøvde den på rette måte, ville den hjelpe dem til å behandle andre slik de selv ønsket å bli behandlet.

Egoismen overtar

Menneskene fikk altså en enestående start. Hva var det så som gikk galt? Kort sagt gjorde egoismen sitt inntog. De fleste kjenner til Bibelens beretning om hva de to første menneskene gjorde. I 1. Mosebok, kapittel 3, fortelles det at Satan, en motstander av alt det Gud står for, påvirket Adam og Eva til selvisk å forkaste Guds styre til fordel for uavhengighet og selvbestemmelse. Deres selviske og opprørske handling førte ikke bare til et stort tap for dem selv, men det fikk også tragiske følger for alle deres framtidige etterkommere. Dette viser tydelig hvilke sørgelige konsekvenser det får når en ignorerer den lære som senere er blitt kjent som den gylne regel. Det ble slik at «synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet». — Romerne 5: 12.

Selv om menneskeheten som et hele vendte sin kjærlige Gud ryggen, sviktet ikke han menneskene. Han gav for eksempel nasjonen Israel sin Lov for å rettlede dem. Der lærte israelittene at de skulle behandle andre slik de selv ønsket å bli behandlet. Loven inneholdt retningslinjer for hvordan de skulle behandle slaver, enker og farløse gutter. Den forklarte hvordan man skulle reagere på voldshandlinger, bortføring og tyveri. Lover angående hygiene gjenspeilte omtanke for andres helse. Det var til og med lover om seksualmoral. Jehova sammenfattet denne Loven ved å si til folket: «Du skal elske din neste som deg selv», en uttalelse som Jesus senere siterte. (3. Mosebok 19: 18; Matteus 22: 39, 40) Loven hadde også forskrifter for hvordan fastboende utlendinger hos israelittene skulle behandles. Loven sa: «Du skal ikke undertrykke en fastboende utlending, ettersom dere selv har kjent den fastboende utlendings sjel, for dere ble fastboende utlendinger i Egypts land.» Israelittene skulle med andre ord vise medfølelse og godhet overfor dem som hadde det vanskelig. — 2. Mosebok 23: 9; 3. Mosebok 19: 34; 5. Mosebok 10: 19.

Så lenge Israels nasjon trofast fulgte Loven, erfarte den Jehovas velsignelse. Under Davids og Salomos styre hadde nasjonen framgang, og folk var lykkelige og tilfredse. En historisk beretning sier: «Juda og Israel var mange, så tallrike som sandkornene som er ved havet; de spiste og drakk og gledet seg. Og Juda og Israel fortsatte å bo trygt, enhver under sin vinranke og under sitt fikentre.» — 1. Kongebok 4: 20, 25.

Dessverre varte ikke nasjonens fred og sikkerhet særlig lenge. Selv om israelittene hadde Guds lov, holdt de den ikke; de lot egoisme kvele deres omtanke for andre. Dette i tillegg til at de forlot den sanne tro, førte til vanskeligheter for dem både som enkeltpersoner og som folk. Til slutt, i år 607 f.v.t., lot Jehova babylonerne ødelegge Juda rike, byen Jerusalem og til og med det praktfulle templet der. Hvorfor tillot han dette? «’Fordi dere ikke adlød mine ord, se, så sender jeg bud, og jeg vil hente alle slektene fra nord,’ lyder Jehovas utsagn, ’ja, jeg sender bud til Nebukadressar, Babylons konge, min tjener, og jeg vil føre dem mot dette landet og mot dets innbyggere og mot alle disse nasjonene rundt omkring; og jeg vil vie dem til tilintetgjørelse og gjøre dem til noe en forferdes over, og til noe en plystrer av, og til herjede steder til uavgrenset tid.’» (Jeremia 25: 8, 9) For en pris å betale for å ha forlatt den rene tilbedelse av Jehova!

Et godt eksempel for oss

Jesus Kristus, derimot, ikke bare lærte andre om den gylne regel, men foregikk også selv med det beste eksempel når det gjelder å følge den. Han brydde seg virkelig om hvordan andre hadde det. (Matteus 9: 36; 14: 14; Lukas 5: 12, 13) En gang han var i nærheten av byen Nain, fikk han se en enke i et begravelsesfølge som sørget over at hennes eneste sønn var død. Bibelen sier: «Da Herren fikk se henne, fikk han medlidenhet med henne.» (Lukas 7: 11—15) Uttrykket «få medlidenhet med» kan ifølge en ordbok bety «å bli beveget i sitt innerste». (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Han følte hennes hjertesorg, og dette fikk ham til å ta positive skritt for å lindre hennes smerte. For en glede denne moren følte da Jesus brakte gutten tilbake til livet og ’gav ham til henne’!

Til slutt innordnet Jesus seg under Guds hensikt ved å være villig til å lide for å kunne gi sitt liv som en løsepenge, slik at menneskene kunne komme ut av slaveriet under synd og død. Dette er det fremste eksemplet vi har når det gjelder å leve etter den gylne regel. — Matteus 20: 28; Johannes 15: 13; Hebreerne 4: 15.

Mennesker som følger den gylne regel

Er det noen i vår tid som har vist at de virkelig har levd etter den gylne regel? Ja, det er det, og de gjør det ikke bare når det er bekvemt å gjøre det. I Nazi-Tyskland under den annen verdenskrig, for eksempel, bevarte Jehovas vitner sin tro på Gud og sin nestekjærlighet og nektet å inngå kompromiss med hensyn til å følge den gylne regel. Mens staten satte i gang en hatkampanje for å få folk til å diskriminere alle jøder, fortsatte Jehovas vitner å følge den gylne regel. Til og med i konsentrasjonsleirene fortsatte de å vise omtanke for sine medmennesker ved å dele den lille maten de hadde, med både jøder og ikke-jøder som holdt på å sulte i hjel. Selv om staten forlangte at de skulle gripe til våpen for å drepe andre, nektet de å gjøre det; de ønsket jo heller ikke at andre skulle drepe dem. Hvordan kunne de drepe noen som de skulle elske som seg selv? Mange av dem som nektet, ble sendt til konsentrasjonsleirer, og mange døde. — Matteus 5: 43—48.

Ved å lese denne artikkelen drar du også nytte av en annen måte som den gylne regel blir fulgt på. Jehovas vitner er klar over at det er mange i vår tid som føler seg hjelpeløse og føler at deres situasjon er håpløs. Derfor tar Jehovas vitner initiativet til frivillig å hjelpe andre til å lære om det håp og den praktiske veiledning Bibelen inneholder. Dette hører med til et verdensomfattende undervisningsarbeid som nå pågår i et omfang som aldri før. Hva fører dette arbeidet til? Som forutsagt i Jesaja 2: 2—4 har «mange folkeslag», faktisk over seks millioner mennesker verden over, fått ’lære om Jehovas veier’, slik at de ’vandrer på hans stier’. De har billedlig talt lært å «smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver». De har funnet fred og sikkerhet i denne problemfylte tiden.

Hva med deg?

Tenk et øyeblikk på den sorg og lidelse menneskeheten har erfart på grunn av mangel på respekt for den gylne regel helt siden Satan Djevelen satte i gang opprøret i Eden. Jehova akter å snu situasjonen om kort tid. Hvordan? «I denne hensikt ble Guds Sønn tilkjennegitt: for å gjøre ende på Djevelens gjerninger.» (1. Johannes 3: 8) Dette vil skje under Guds rikes styre. Dette rikets dyktige og vise hersker er Jesus Kristus, som lærte andre om den gylne regel og selv levde etter den. — Salme 37: 9—11; Daniel 2: 44.

Kong David i det gamle Israel sa: «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød. Dagen lang viser han gunst og låner ut, og derfor har hans avkom velsignelse i vente.» (Salme 37: 25, 26) Er du ikke enig i at det er mange i dag som er oppsatt på å kare til seg mest mulig, i stedet for å ’vise gunst og låne ut’? Det å følge den gylne regel kan så avgjort føre til sann fred og sikkerhet, for på den måten kan en oppnå mange goder både nå og i framtiden, under Guds rikes styre. Guds rike skal fjerne ethvert spor av egoisme og ondskap på jorden. Det skal erstatte den nåværende verdensordning, som har vært preget av korrupte styreformer, med en ny verdensordning, en som Gud skal skape. Da vil alle mennesker glede seg over å leve etter den gylne regel. — Salme 29: 11; 2. Peter 3: 13.

[Bilder på sidene 4 og 5]

Jesus ikke bare lærte andre om den gylne regel, men foregikk også selv med det beste eksempel med hensyn til å leve etter den

[Bilder på side 7]

Å følge den gylne regel kan føre til sann fred og sikkerhet