Guds dom over «Den Lovløse»
«Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» — MATTEUS 7: 19.
1, 2. Hva er Den Lovløse, og hvordan oppstod etter hvert denne gruppen?
DA APOSTELEN PAULUS under Guds inspirasjon forutsa at «Den Lovløse» skulle komme, sa han at denne Lovløse var i ferd med å komme til syne allerede på hans tid. Som det ble forklart i den forrige artikkelen, snakket Paulus om en gruppe enkeltpersoner som skulle ta ledelsen i frafallet fra den sanne kristendom. Dette frafallet fra sannheten begynte i slutten av det første århundre, særlig etter at alle apostlene hadde dødd. Den lovløse klasse innførte læresetninger og skikker som var i strid med Guds Ord. — 2. Tessaloniker 2: 3, 7; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Timoteus 3: 16, 17; 4: 3, 4.
2 Etter hvert utviklet denne Lovløse seg til å bli kristenhetens presteskap. Den romerske keiser Konstantin gjorde dets makt solid i det fjerde århundre, da de frafalne kirker ble forent med den hedenske stat. Etter hvert som kristenheten fortsatte å bli delt opp i en mengde sekter, fortsatte presteskapet å opphøye seg selv over lekfolket og ofte også over de verdslige herskere. — 2. Tessaloniker 2: 4.
3. Hvilken skjebne skulle Den Lovløse lide?
3 Hvilken skjebne skulle Den Lovløse lide? Paulus forutsa: «Da skal Den Lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham . . . og tilintetgjøre ham.» (2. Tessaloniker 2: 8) Det betyr at presteskapets tilintetgjørelse vil finne sted når Gud gjør ende på hele Satans ordning. Gud bruker sin himmelske Konge, Kristus Jesus, til å lede eksekusjonsstyrkene, som består av engler. (2. Tessaloniker 1: 6—9; Åpenbaringen 19: 11—21) Denne skjebne venter presteskapet fordi det har vanæret Gud og Kristus og har ledet millioner av mennesker bort fra den sanne tilbedelse.
4. Hvilket prinsipp vil Den Lovløse bli dømt etter?
4 Jesus kom med det prinsipp som Den Lovløse vil bli dømt etter, da han sa: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Høster en kanskje druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. . . . Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — Matteus 7: 15—21; se også Titus 1: 16; 1. Johannes 2: 17.
Gode kristne frukter
5. Hva er grunnlaget for gode kristne frukter, og hvordan lyder et grunnleggende bud?
5 Hva som er grunnlaget for gode kristne frukter, blir vist i 1. Johannes 5: 3, hvor det står: «Å elske Gud er å holde hans bud.» Og et grunnleggende bud er: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matteus 22: 39) Guds sanne tjenere må derfor elske sine medmennesker, uansett hvilken rase eller nasjonalitet de er av. — Matteus 5: 43—48; Romerne 12: 17—21.
6. Særlig hvem må de kristne elske?
6 Guds tjenere må særlig elske sine åndelige brødre. «Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.» (1. Johannes 4: 20, 21) Jesus sa at denne kjærligheten skulle være et kjennetegn på de sanne kristne: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Johannes 13: 35; se også Romerne 14: 19; Galaterne 6: 10; 1. Johannes 3: 10—12.
7. Hva er det som gjør at de sanne kristne er forent verden over?
7 Broderkjærlighet er det «lim» som binder Guds tjenere sammen: «Kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.» (Kolosserne 3: 14) Og de sanne kristne må være i forening med sine brødre verden over, for Guds Ord kommer med denne befalingen: «Dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men . . . [ha] samme syn og samme tanke.» (1. Korinter 1: 10) For å bevare denne kjærligheten og enheten i verdensomfattende målestokk må Guds tjenere være nøytrale i denne verdens politiske saker. Jesus sa: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» — Johannes 17: 16.
8. Hvordan viste Jesus hva de kristne må gjøre?
8 Jesus viste i hvilken grad han mente det skulle være slik, da Peter drog sverdet og hogg av øret til en av de mennene som hadde kommet for å arrestere Jesus. Jesus oppmuntret ikke til slik maktbruk, ikke engang for å beskytte Guds Sønn mot motstandere. Han sa til Peter: «Stikk sverdet på plass igjen.» (Matteus 26: 52) De sanne kristne deltar derfor ikke i nasjonenes kriger eller i noen som helst andre handlinger som fører til at menneskeblod blir utøst, selv om det at de nekter å gjøre dette på grunn av sitt nøytrale standpunkt, skulle føre til martyrdøden. Det er mange som har lidd martyrdøden av den grunn i århundrenes løp og også i vår tid. De vet at det bare er Guds rike med Kristus som konge som vil gjøre helt slutt på kriger og blodsutgytelser for bestandig. — Salme 46: 10; Matteus 6: 9, 10; 2. Peter 3: 11—13.
9. a) Hva viser historien angående de første kristne? b) Hvordan er dette en kontrast til kristenhetens religioner?
9 Historien bekrefter at de kristne i det første århundre ikke ville utøse menneskeblod. En tidligere teologiprofessor i England, Peter De Rosa, skriver: «Å utøse blod var en alvorlig synd. Det var derfor de kristne var imot gladiatorkamper. . . . Mens kriger og maktbruk var nødvendig for å bevare Roma, følte de kristne at de ikke kunne være med på det. . . . I likhet med Jesus så de kristne på seg selv som fredsbud; ikke under noen omstendigheter kunne de være årsak til død.» Kristenhetens splittede religionssamfunn har på den annen side brutt kjærlighetens bud og har utøst enorme mengder blod. De har ikke vært fredsbud, men har gjentatte ganger vært årsak til død.
Babylon den store, som har blodskyld
10. Hva er Babylon den store, og hvorfor har det fått det navnet?
10 Satan er «denne verdens fyrste», «denne verdens gud». (Johannes 12: 31; 2. Korinter 4: 4) En del av Satans verden er det verdensomfattende system av falsk religion som han har bygd opp i løpet av mange hundre år, og som blant annet består av kristenheten og dens presteskap. Bibelen kaller dette verdensomfattende system av falsk religion «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden». (Åpenbaringen 17: 5) Vår tids falske religioner har sine røtter i den gamle byen Babylon, som var full av falsk religion og av læresetninger og skikker som vanæret Gud. Det er grunnen til at det gamle Babylons motstykke blir kalt Babylon den store, den falske religions verdensrike.
11. Hva sier Bibelen om Babylon den store, og hvorfor?
11 Guds Ord sier om den religiøse Babylon den store: «I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.» (Åpenbaringen 18: 24) Hvordan er denne verdens religioner ansvarlig for blodet av alle dem som er blitt myrdet? I den forstand at alle religioner — både kristenhetens kirkesamfunn og ikke-kristne religioner — har støttet, sett gjennom fingrene med eller til og med tatt ledelsen i nasjonenes kriger. De har også forfulgt og drept gudfryktige mennesker som ikke har vært enig med dem.
Et rulleblad som vanærer Gud
12. Hvorfor er kristenhetens prester mer kritikkverdige enn andre religiøse ledere?
12 Kristenhetens prester er mer kritikkverdige enn andre religiøse ledere når det gjelder blodsutgytelser. Hvorfor? Fordi de ikke bare kaller seg ved Guds navn, men også ved Kristi navn. De har derved forpliktet seg til å følge Jesu lære. (Johannes 15: 10—14) Men de har ikke fulgt hans lære. De har derfor ført stor vanære over både Gud og Kristus. Presteskapets ansvar når det gjelder blodsutgytelser, har vært både direkte og indirekte; direkte i korstogene, andre religionskriger, inkvisisjonen og forfølgelse av andre; indirekte i og med at det har godkjent kriger hvor kirkesamfunnenes medlemmer har drept sine medmennesker i andre land.
13. Hva var presteskapet ansvarlig for fra det 11. til det 13. århundre?
13 Fra det 11. til det 13. århundre stod kristenhetens presteskap for eksempel bak korstogene, som førte til grusomme blodsutgytelser og plyndringer i Guds og Kristi navn. Hundretusener ble drept. Korstogene innbefattet den meningsløse nedslaktingen av tusenvis av barn som ble forledet til å være med på barnekorstoget i 1212.
14, 15. Hvilken kommentar har en katolsk forfatter til det den katolske kirke begynte med i det 13. århundre?
14 I det 13. århundre godkjente den romersk-katolske kirke offisielt noe annet redselsfullt som vanæret Gud, nemlig inkvisisjonen. Den begynte i Europa og spredte seg til Nord-, Sør- og Mellom-Amerika og pågikk i over 600 år. Den utgikk fra og ble støttet av pavedømmet og var et morderisk forsøk på å torturere og utrydde alle som ikke var enig med kirken. Mens kirken tidligere hadde forfulgt mennesker som ikke var katolikker, var inkvisisjonen langt mer omfattende.
15 Peter De Rosa, som oppgir at han er en «patriotisk katolikk», sier i en bok han nylig har utgitt om pavedømmet: «Kirken var ansvarlig for forfølgelsen av jødene, for inkvisisjonen, for nedslaktingen av tusenvis av kjettere, for gjeninnføringen av tortur i Europa som en del av rettsprosessen. . . . Paver utnevnte keisere og gav dem sparken, forlangte at de skulle påtvinge sine undersåtter kristendommen under trusselen om tortur og død. . . . Det gikk ut over evangeliebudskapet i helt uhyggelig grad.» (Vicars of Christ—The Dark Side of the Papacy) Den eneste «forbrytelsen» noen av dem som ble myrdet, hadde begått, var at de eide en bibel.
16, 17. Hvilke kommentarer blir gitt til inkvisisjonen?
16 De Rosa sier om pave Innocens III, som levde i begynnelsen av det 13. århundre: «Det er blitt antatt at det verden over var omkring 2000 kristne som døde under den siste og mest brutale forfølgelsen under [den romerske] keiser Diokletian [i det tredje århundre]. Under den første grusomme episode av pave Innocens’ korstog [mot «kjettere» i Frankrike] ble ti ganger så mange slaktet ned. . . . Det kommer som et sjokk når en oppdager at en pave med ett slag drepte langt flere kristne enn Diokletian. . . . [Innocens] hadde ingen betenkeligheter med å bruke Kristi navn for å gjøre alt som Kristus var imot.»
17 De Rosa sier at «i pavens navn var [inkvisitorene] ansvarlig for det mest brutale og vedvarende angrep mot menneskelig anstendighet i menneskehetens historie». Han sier om inkvisitoren Torquemada i Spania, som var dominikanermunk: «Han ble utnevnt i 1483 og hersket som en tyrann i 15 år. Hans offer kom opp i over 114 000, hvorav 10 220 ble brent.»
18. Hvordan beskriver en skribent inkvisisjonen, og hva oppgir han som grunnen til at den pågikk i over 600 år?
18 Denne skribenten konkluderer: «Å ha inkvisisjonen på sitt rulleblad ville være pinlig for enhver organisasjon; for den katolske kirke er det ødeleggende. . . . Det som historien viser, er at i over 600 år var pavedømmet uten avbrekk den svorne fiende av elementær rettferdighet. Av 80 paver i en rekke fra det 13. århundre og framover var det ikke en eneste som sa seg uenig i inkvisisjonens teologi og apparat. Tvert imot føyde den ene etter den andre sine egne grusomme trekk til denne dødsmaskinens virkemåte. Mysteriet er: Hvordan kunne paver fortsette med dette kjetteriet i generasjon etter generasjon? Hvordan kunne de på ethvert punkt fornekte Jesu evangelium?» Han svarer: «Pavene ville heller motsi evangeliet enn en ’ufeilbarlig’ forgjenger, for ellers ville selve pavedømmet bli styrtet.»
19. Hvilken annen lovløs virksomhet ble godkjent av de fleste av dem som tilhørte presteskapet?
19 Presteskapet viste også at det var lovløst, i den rolle det spilte når det gjaldt den voldelige innføringen av slaveriet. Kristenhetens nasjoner bortførte mange tusen afrikanere og førte dem langt bort fra deres eget land. De gjorde dem til slaver og behandlet dem brutalt, både fysisk og mentalt. Dette holdt de på med i flere hundre år, og det var forholdsvis få av dem som tilhørte presteskapet, som gjorde aktiv motstand. Noen av dem påstod til og med at det var Guds vilje. — Se Matteus 7: 12.
Blodskyld i det 20. århundre
20. Hvordan har Den Lovløses blodskyld nådd et høydepunkt i vårt århundre?
20 Den Lovløses blodskyld nådde et høydepunkt i vårt århundre. Presteskapet har støttet kriger som har tatt titalls millioner liv, de verste krigene i hele historien. De støttet begge sidene i de to verdenskrigene, hvor mennesker som tilhørte samme religion, «brødre», drepte hverandre. I den annen verdenskrig var det for eksempel franske og amerikanske katolikker som drepte tyske og italienske katolikker, og britiske og amerikanske protestanter drepte tyske protestanter. Noen ganger drepte de andre som ikke bare tilhørte samme religion som dem, men som også hadde samme nasjonale bakgrunn. De to verdenskrigene brøt ut i hjertet av kristenheten og ville ikke ha vært mulig hvis presteskapet hadde holdt kjærlighetens bud og hadde lært sine tilhengere å gjøre det samme.
21. Hva sier verdslige kilder om presteskapets innblanding i krig?
21 The New York Times skrev: «Før i tiden støttet de lokale katolske hierarkier nesten alltid sine lands kriger, velsignet soldatene og framsa bønner om seier, mens andre grupper av biskoper på den andre siden av fronten bad offentlig om det motsatte utfall. . . . Motsetningen mellom den kristne ånd og krigføringen . . . synes å bli stadig klarere for mange, etter hvert som våpnene blir mer brutale.» Og et kjent tidsskrift skrev: «Kristendommens prestisje i verden er blitt alvorlig svekket fordi de såkalte kristne nasjoner har brukt vold så ofte.» — U.S.News & World Report.
22. Hva mer er presteskapet ansvarlig for i vår tid?
22 Selv om det ikke finnes noen offisiell inkvisisjon i dag, har presteskapet brukt statens arm for å forfølge «profeter» og «hellige» som er annerledes enn dem. De har presset politiske ledere til å ’få i stand skade under dekke av lov’. På den måten har de forårsaket eller gått med på at gudfryktige mennesker i vårt århundre har fått nedlagt forbud mot sitt arbeid, og at de er blitt fengslet, slått, torturert og til og med drept. — Åpenbaringen 17: 6; Salme 94: 20, The New English Bible.
Den Lovløse vil bli krevd til regnskap
23. Hvorfor vil Gud kreve Den Lovløse til regnskap?
23 Innen falsk religion blir det virkelig funnet blod av profeter og hellige og alle dem som er blitt myrdet på jorden. (Åpenbaringen 18: 24) Ettersom de verste blodsutgytelser har oppstått i kristenheten, er det presteskapet som har størst skyld. Det er virkelig passende at Bibelen kaller det «Den Lovløse»! Men Guds Ord sier også: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» (Galaterne 6: 7) Gud vil derfor kreve det lovløse presteskapet til regnskap.
24. Hvilke begivenheter som kommer til å ryste verden, vil snart finne sted?
24 Jesus sa: «Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matteus 7: 23) Han erklærte også: «Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» (Matteus 7: 19) Den tid nærmer seg raskt da den voldsomme slutten vil komme for Den Lovløse og også for all falsk religion, da de politiske elementer som de falske religioner har drevet hor med, vil vende seg mot dem: «De skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.» (Åpenbaringen 17: 16) Ettersom slike begivenheter som kommer til å ryste verden, snart vil finne sted, må Guds tjenere gjøre dem kjent for andre. Den neste artikkelen drøfter hvordan de har gjort dette.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva er Den Lovløse, og hvordan oppstod etter hvert denne gruppen?
◻ Hva slags gode frukter må de sanne kristne bære?
◻ Hvem er Babylon den store, og hvor stor blodskyld har hun?
◻ Hva slags rulleblad som vanærer Gud, har Den Lovløse?
◻ Hvordan vil Gud kreve Den Lovløse til regnskap?
[Bilde på side 18]
Korstogene førte til forferdelige blodsutgytelser i Guds og Kristi navn
[Rettigheter]
Med velvillig tillatelse av The British Library
[Bilde på side 19]
’De lokale katolske hierarkier støttet nesten alltid sine lands kriger’
[Rettigheter]
U.S. Army