Kommunikasjon i den kristne tjeneste

«Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» — MATTEUS 28: 19, NW.

1. Hvilket oppdrag som Kristus sa skulle utføres, innebærer et behov for å kommunisere?

DET oppdrag Jesus gav oss, som er sitert ovenfor, innebærer at vi må kommunisere med folk i vår tjeneste. Vi må gjøre det når vi går fra hus til hus, foretar gjenbesøk og deltar i alle andre grener av forkynnelsen av Riket. Dette oppdraget medfører det ansvar å gjøre kjent sannheten om Jehova Gud, Jesus Kristus og det messianske rike som Jesus nå hersker i. — Matteus 25: 31—33.

2. Hva må vi gjøre for å kommunisere på en virkningsfull måte?

² Hvordan kan vi kommunisere på en virkningsfull måte? For det første må vi tro på de opplysningene vi kommer med. Vi må med andre ord ha sterk tro på at Jehova er den eneste sanne Gud, at Bibelen virkelig er Guds Ord, og at Guds rike er menneskehetens eneste håp. På den måten vil det vi sier, komme fra hjertet, og vi vil kunne følge Paulus’ råd til Timoteus: «Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av.» — 2. Timoteus 2: 15.

Kommunikasjon uten ord

3—5. a) Hvordan kan vi kommunisere uten å si et ord? b) Hvilke opplevelser bekrefter dette?

³ Kommunikasjon foregår ofte ved hjelp av ord. Men vi kommuniserer faktisk med andre før vi snakker med dem. Hvordan? Ved vår fremtreden og vårt ytre. For mange år siden reiste en nyutdannet misjonær som hadde gjennomgått Vakttårnets bibelskole Gilead, med båt til det fremmede landet hvor han skulle tjene. Etter noen dager ute på havet spurte en fremmed ham om hvorfor han skilte seg så ut fra alle de andre om bord. Bare ved hjelp av sitt utseende og sin oppførsel fikk misjonæren fortalt noe som var verdt å merke seg — at han hadde annerledes normer, og at han var omgjengelig. Det resulterte i at misjonæren fikk fin anledning til å forkynne.

⁴ En søster som stod på gaten og tilbød bibelsk litteratur, smilte vennlig til en kvinne som gikk forbi. Denne kvinnen begynte å gå ned trappen til en tunnelbanestasjon. Så ombestemte hun seg, gikk tilbake til søsteren og bad om et hjemmebibelstudium. Hva var det som hadde gjort inntrykk på henne? Selv om hun ikke var blitt tilbudt bibelsk litteratur, hadde hun fått et vennlig smil av det vitnet som utførte gatearbeid.

⁵ Et tredje eksempel: En gruppe unge Jehovas vitner spiste på en restaurant og ble overrasket da en fremmed kom bort til bordet deres og betalte for maten. Hvorfor gjorde han det? Den gode oppførselen deres hadde gjort inntrykk på ham. Uten å si et ord til den fremmede hadde disse unge kristne kommunisert. De hadde vist at de var gudfryktige mennesker. Det er tydelig at vi ved vår opptreden, vårt ytre og vår vennlighet kommuniserer før vi får sagt et ord. — Jevnfør 1. Peter 3: 1, 2.

Viktig å resonnere

6. Illustrer hvor viktig det er å resonnere når vi kommuniserer.

⁶ For å kommunisere verbalt med folk når vi vil gjøre kjent det gode budskap, må vi være forberedt, ikke på å snakke på en dogmatisk måte, men på å resonnere med dem. Vi leser stadig at Paulus resonnerte med dem han prøvde å forkynne det gode budskap for. (Apostlenes gjerninger 17: 2, 17, NW; 18: 19, NW) Hvordan kan vi følge hans eksempel? De forverrede verdensforholdene kan ha fått noen til å tvile på at det finnes en allmektig og kjærlig Gud som bryr seg om oss. Men vi kan resonnere med dem og si at Gud har en tid for alt. (Forkynneren 3: 1—8) Galaterne 4: 4 sier for eksempel at da Guds tid var inne til det, sendte han sin Sønn til jorden. Det var flere tusen år etter at han først hadde lovt at han skulle gjøre det. Når hans tid er inne til det, vil han også gjøre slutt på lidelsene og ondskapen. Guds Ord viser dessuten at Gud har tvingende grunner til å tillate at ondskapen fortsetter i så lang tid. (Jevnfør 2. Mosebok 9: 16.) Hvis vi resonnerer på denne måten og bruker illustrasjoner og sterke bibelske beviser til støtte for dette resonnementet, vil det hjelpe oppriktige personer til å innse at det at ondskapen er så stor, ikke kan brukes som et argument for at Jehova ikke eksisterer eller ikke bryr seg om oss. — Romerne 9: 14—18.

7, 8. Hvordan kan det at vi resonnerer med en ortodoks jøde, hjelpe oss til å kommunisere med ham?

⁷ Sett at du mens du går fra hus til hus, treffer en som sier: «Jeg er jøde. Jeg er ikke interessert.» Hva kan du si da? En bror forteller at han med godt resultat bruker denne fremgangsmåten: ’Jeg er sikker på at du er enig med meg i at Moses var en av de største profeter Gud noen gang brukte. Visste du at han sa det som står her i 5. Mosebok 31: 29: «Jeg vet at når jeg er død, kommer dere til å . . . vike av fra den veien jeg har påbudt dere å gå. I kommende dager skal ulykken ramme dere»? Moses var en sann profet, så det han sa, måtte bli oppfylt. Kan det være at det ble oppfylt da Gud sendte Messias til jødene, og at det var derfor jødene ikke tok imot ham? Det kan ha vært tilfellet. Hvis det er slik og de begikk en feil, er da det noen grunn til at du og jeg behøver å gjøre den samme feilen?’

⁸ Husk også at jødene har lidd mye på grunn av det kristenheten har utsatt dem for, spesielt i vårt århundre. Så kanskje du vil fortelle beboeren at vi ikke var med på dette. Kanskje du for eksempel vil si: ’Visste du at da Hitler hadde makten, så trosset Jehovas vitner hans boikott av jødene? De nektet også å si «Heil Hitler» og å tjenstgjøre i hæren hans.’a

9, 10. Hvordan kan vi resonnere med en som tror på et brennende helvete?

⁹ Når du prøver å kommunisere med en som tror på et brennende helvete, kan du resonnere med ham ved å si at for at en person skal kunne lide i all evighet i et brennende helvete, må han ha en udødelig sjel. Vedkommende vil straks være enig i det. Så kan du nevne beretningen om Adam og Evas skapelse og på en vennlig måte spørre om han noen gang har lagt merke til at det sies noe om en udødelig sjel i denne beretningen. Når du resonnerer videre med ham, kan du vise til 1. Korinter 15: 45, hvor Bibelen sier at Adam ble en sjel. (1. Mosebok 2: 7, EN) Og legg merke til hva Gud sa skulle bli konsekvensen av Adams synd: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) Sjelen Adam ble altså til jord igjen.

¹⁰ Du kan også nevne at det ingen steder i beretningen i 1. Mosebok blir nevnt noe om evig pine i et brennende helvete. Da Gud advarte Adam mot å spise av den forbudte frukt, sa han: «Den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mosebok 2: 17) Det sies ikke noe om helvete her! Hvis den egentlige følgen av Adams synd ikke var døden, hvis det ikke var at han skulle ’bli til jord’ igjen, men skulle lide evig pine, burde ikke da Gud i all rettferdighet ha forklart dette tydelig? Det at vi på en grundig og vennlig måte resonnerer med en oppriktig person, kan hjelpe ham til å forstå hvor inkonsekvent hans oppfatning er. Vi må aldri overse viktigheten av å resonnere med folk når vi forkynner sannheten i Guds Ord. — Jevnfør 2. Timoteus 2: 24—26; 1. Johannes 4: 8, 16.

Egenskaper vi må ha for å kommunisere på en virkningsfull måte

11—13. Hvilke kristne egenskaper kan hjelpe oss til å kommunisere på en virkningsfull måte?

¹¹ Hvilke egenskaper må vi framelske for å forkynne Rikets sannheter på en så virkningsfull måte som mulig? Vi kan jo tenke på hva Jesu eksempel forteller oss. I Matteus 11: 28—30 sa han: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile [ny styrke, NW]. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile [ny styrke, NW] for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Her ser vi en av de viktigste grunnene til at Jesus kommuniserte med så godt resultat. Han var tålsom og ydmyk av hjertet. Rettsindige mennesker syntes at han gav dem ny styrke, at det var forfriskende å være sammen med ham. Apostelen Paulus var også et godt eksempel, for som han sa til de eldste fra Efesos, hadde han «tjent Herren i all ydmykhet» fra den første dagen han kom til dem. — Apostlenes gjerninger 20: 19.

¹² Hvis vi alltid viser beskjedenhet og ydmykhet, vil andre synes at det er forfriskende å være sammen med oss også, og det blir lettere for oss å kommunisere med dem. En hvilken som helst annen holdning vil trolig skape en kløft mellom oss og dem vi prøver å kommunisere med. Ja, «de ydmyke har visdom». — Ordspråkene 11: 2.

¹³ For å kunne overbringe opplysninger på en virkningsfull måte må vi også være tålmodige og taktfulle. Apostelen Paulus var så avgjort taktfull da han forkynte for de filosofene som var samlet foran ham på Marshøyden, Areopagos. Han presenterte det gode budskap på en måte som de kunne forstå. (Apostlenes gjerninger 17: 18, 22—31) Hvis vi ønsker å kommunisere på en vellykket måte med våre tilhørere, må vi følge det rådet Paulus gav kolosserne da han sa: «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kolosserne 4: 6) Vår tale bør alltid være vennlig og taktfull. Slik tale vil kunne åpne våre tilhøreres sinn, mens uoverveide bemerkninger vil gjøre dem uimottagelige.

14. Hvordan kan det at vi er rolige og fattede, hjelpe oss til å kommunisere med andre?

¹⁴ Vi ønsker å virke rolige og fattede til enhver tid. Det bidrar til at våre tilhørere føler seg vel, fordi vi da ikke er for opptatt av å stå for all snakkingen selv. Hvis vi har en avslappet holdning og stiller vennlige spørsmål, gir vi våre tilhørere anledning til å uttrykke seg. Spesielt når vi forkynner uformelt, er det klokt å oppmuntre den andre til å snakke. Et av Jehovas vitner som satt ved siden av en katolsk prest på et fly, stilte presten mange taktfulle spørsmål i over en time. Fordi presten svarte på spørsmålene, var det han som snakket mest. Men da de skilte lag, hadde presten fått flere bibelske publikasjoner. En slik tålmodig fremgangsmåte vil hjelpe oss til å legge for dagen en annen nødvendig egenskap, nemlig empati.

15, 16. Hvordan kan empati hjelpe oss til å kommunisere?

¹⁵ Å vise empati vil si å sette seg i en annens sted. Apostelen Paulus var fullt klar over hvor viktig det er å vise empati. Det ser vi av det han skrev til korinterne: «Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.» — 1. Korinter 9: 19—22.

¹⁶ For å etterligne Paulus må vi være taktfulle og observante og vise god dømmekraft. Empati vil hjelpe oss til å forkynne sannheten for våre tilhørere i samsvar med deres måte å tenke og føle på. Boken Resonner ut fra skriftene er til stor hjelp i denne forbindelse. Ha den alltid med deg når du er ute i tjenesten.

Kjærligheten hjelper oss til å kommunisere

17. Hvilken egenskap er mest verdifull av alle kristne egenskaper når vi forkynner sannheten, og hvordan viser vi denne egenskapen?

¹⁷ Beskjedenhet, ydmykhet, tålmodighet og empati må til for at det skal bli effektiv kommunikasjon når opplysninger skal formidles. Men framfor alt vil uselvisk kjærlighet hjelpe oss til å nå andres hjerte. Jesus syntes synd på folk fordi de var «forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde». Det var kjærlighet som fikk Jesus til å si: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile [ny styrke, NW].» (Matteus 9: 36; 11: 28) Det er fordi vi elsker våre medmennesker at vi også ønsker å styrke dem og hjelpe dem inn på livets vei. Vårt budskap er et kjærlighetens budskap. La oss derfor utbre det på en kjærlig måte. Denne kjærligheten kommer til uttrykk ved et vennlig smil, mildhet, begeistring og varme.

18. Hvordan kan vi etterligne Paulus, slik han etterlignet sin Mester?

¹⁸ Paulus etterlignet godt sin Mester, Jesus Kristus, i denne henseende. Hvorfor oppnådde han så vellykkede resultater at han kunne opprette den ene menigheten etter den andre? På grunn av sin iver? Ja. Men også på grunn av den kjærlighet han viste. Merk deg den hengivenhet han gav uttrykk for overfor den nye menigheten i Tessalonika: «Vi [var] milde mot dere, som når en mor steller med sine barn. Vi var blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så mye holdt vi av dere.» Hvis vi etterligner Paulus, vil det hjelpe oss til å kommunisere. — 1. Tessaloniker 2: 7, 8.

19. Hvorfor bør vi ikke miste motet, selv om vi skulle møte liten respons i vårt distrikt?

¹⁹ Vi har kanskje gjort vårt beste for å kommunisere, men likevel ikke oppnådd de ønskede resultater. Bør det få oss til å miste motet? På ingen måte. Bibelstudentene (som Jehovas vitner tidligere ble kalt) pleide å si at for å ta imot sannheten må folk ha tre egenskaper. De må være ærlige, ydmyke og sultne. Vi kan ikke regne med at de som ikke er oppriktige, de som ikke er ærlige, skal reagere positivt på sannheten. Vi kan heller ikke regne med at arrogante eller stolte personer skal lytte til det gode budskap. Og selv om en person til en viss grad er ærlig og ydmyk, er det ikke sannsynlig at han vil ta imot sannheten hvis han ikke er åndelig sulten.

20. Hvorfor kan det alltid sies at våre bestrebelser ikke har vært forgjeves?

²⁰ Mange av dem du treffer i ditt distrikt, vil uten tvil mangle én eller flere av disse tre egenskapene. Profeten Jeremia erfarte det samme. (Jeremia 1: 17—19; jevnfør Matteus 5: 3, NW.) Våre bestrebelser er likevel aldri forgjeves. Hvorfor ikke? Fordi vi kunngjør Jehovas navn og rike. Ved at vi forkynner, og ved at vi bare er ute i distriktet, advarer vi de onde. (Esekiel 33: 33) Og glem aldri at det at vi bestreber oss på å kunngjøre sannheten for andre, er til gagn for oss selv. (1. Timoteus 4: 16) Det gjør at vår tro holder seg sterk, og at vi har håpet om Riket klart for oss. Dessuten bevarer vi vår ulastelighet og er dermed med på å hellige Jehova Guds navn. Det er noe som gleder hans hjerte. — Ordspråkene 27: 11.

21. Hva kan vi si som en oppsummering?

²¹ For å oppsummere det hele kan vi si at kommunikasjon er effektiv formidling av informasjon. Det er helt nødvendig å kommunisere. Hvis kommunikasjonen svikter, kan det få mange skadelige følger. Vi har sett at Jehova Gud og Jesus Kristus er uovertrufne når det gjelder kommunikasjon, og at Jesus Kristus sa det skulle finnes en kanal for meddelelse i vår tid. Vi har også vært inne på at vi kommuniserer ved vårt ytre og vår oppførsel. Vi har lært at det å resonnere spiller en viktig rolle i våre bestrebelser på å kommunisere med folk, og at vi for å kommunisere på en virkningsfull måte må være beskjedne og ydmyke, vise empati og tålmodighet og framfor alt være motivert av et hjerte fylt av kjærlighet. Hvis vi framelsker disse egenskapene og følger bibelske eksempler, vil vi kunne kommunisere på en virkningsfull måte som kristne. — Romerne 12: 8—11.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ På hvilke måter kommuniserer vi ofte uten å si et ord?

◻ Nevn noen eksempler som viser hvordan vi kan kommunisere ved å resonnere med folk.

◻ Hvilke egenskaper satte Jesus Kristus og Paulus i stand til å kommunisere på en virkningsfull måte?

◻ Hvorfor behøver vi ikke å miste motet, selv om det skulle gå tregt med å oppnå de ønskede resultater?