«La oss legge bort alt som tynger»

«Jeg er så trist og motløs,» klaget Mary. Denne kristne kvinnen tenkte på sine mange kristne forpliktelser og tilføyde: «Jeg vet om flere venner som føler seg utbrent. Jeg føler meg trett og presset. Vær så snill å hjelpe meg til å forstå hvorfor.»

FØLER du deg også presset? Er du kanskje så sliten at du ikke klarer å ta hånd om dine teokratiske oppgaver så godt som du ønsker? Føler du noen ganger at den kristne tjeneste er en tung byrde, en for tung byrde? Mange trofaste kristne gjennomgår perioder med motløshet, for vi blir stadig utsatt for en negativ innflytelse som kan legge en demper på vår glede. Det å være en sann kristen i dag er virkelig en utfordring. Derfor kan noen av og til føle at den kristne tjeneste er en tung byrde.

Prøv å finne årsaken

Bibelen gjør det klart at Jehova ikke krever det urimelige av oss. Apostelen Johannes sa at Guds ’bud ikke er tunge’. (1. Johannes 5: 3) På lignende måte sa Jesus til sine etterfølgere: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 29, 30, NW) Av dette forstår vi at Jehova ikke vil at vår tjeneste for ham skal føles som en tyngende belastning.

Hvordan kan det da ha seg at en trofast kristen kan komme til å se på sine kristne oppgaver som en tung byrde? Det er sannsynligvis flere faktorer som kommer inn i bildet. Legg merke til disse ordene av Paulus: «La oss legge bort alt som tynger, . . . og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» (Hebreerne 12: 1) Paulus’ ord viser at en kristen til tider kan legge unødige byrder på seg selv. Det er ikke bare snakk om alvorlige synder. Den kristne kan foreta feilvurderinger som kan gjøre livet svært komplisert, og som kan gjøre det veldig vanskelig for ham å holde ut i det løp som er lagt opp for oss.

Et likevektig syn på materielle ting

Ta for eksempel verdslig arbeid. I mange land kan en kristen være nødt til å ha lange arbeidsdager på grunn av de økonomiske forhold. Men ofte tar folk på seg mer arbeid utelukkende for å komme seg fram i verden eller for å kunne skaffe seg luksusartikler. Etter å ha forsøkt å se med nye øyne på sine reelle behov har noen kristne funnet det klokt å foreta forandringer i sitt verdslige arbeid. Det var tilfellet med Debbie og hennes mann, som begge er Jehovas vitner. Hun sier: «Vår økonomiske situasjon hadde forandret seg, og det var ikke lenger noe virkelig behov for at jeg fortsatte i full jobb. Men det var vanskelig å få seg til å slutte.» Kort tid etter begynte hun å føle seg presset fordi hun syntes hun hadde for mye å gjøre. Hun forklarer: «Lørdag var den eneste dagen jeg kunne bruke til å gjøre husarbeid. Ofte hadde jeg ikke overskudd til å gå ut på feltet. Jeg likte ikke situasjonen, og samvittigheten plaget meg, men samtidig var jeg glad i jobben min. Til slutt måtte jeg se realiteten i øynene. Det var bare én løsning. Jeg sa opp jobben.» Det er ganske visst ikke alle som kan foreta en såpass stor forandring. Men en omhyggelig vurdering av din arbeidssituasjon kan avdekke et behov for visse forandringer.

Det kan også finnes andre måter vi kan kvitte oss med unødige byrder på. Hva med å redusere på fornøyelsesreiser, sportsaktiviteter eller underholdning — deriblant antall timer vi ser på fjernsyn? Selv etter at vi har oppnådd en ønsket likevekt på disse områdene, kan det være nødvendig å foreta jevnlige justeringer.

Rimelighet er viktig

Rimelighet i slike ting vil hjelpe oss til å tilpasse oss nye omstendigheter etter hvert som de oppstår. Rimelighet vil hjelpe oss til å bevare et positivt syn på tjenesten. — Efeserne 5: 15—17; Filipperne 4: 5, NW.

Føler du deg presset til å gjøre like mye i tjenesten for Gud som andre gjør? Det kan i så fall gi deg både angst og frustrasjon. Andres gode eksempel kan selvsagt oppmuntre deg til å gjøre mer, men rimelighet vil hjelpe deg til å sette deg realistiske mål, mål som er i samsvar med dine omstendigheter og muligheter. Bibelen forteller: «Hver og en skal prøve sin egen gjerning. Han skal ha sin ros av det han selv har gjort, og ikke se på de andre, for enhver skal bære sin egen byrde.» — Galaterne 6: 4, 5.

Lokale skikker og tradisjoner kan også legge byrder på oss. På Jesu tid ble folk utslitt fordi de prøvde å følge mange menneskelagde religiøse regler og tradisjoner. Jehovas folk i vår tid er frigjort fra tradisjoner som hører til falsk religion. (Jevnfør Johannes 8: 32.) Likevel kan en kristen bli urimelig opptatt av lokale skikker. For eksempel kan en slik begivenhet som et bryllup være omgitt av ganske mange skikker. Det er ikke nødvendigvis noe galt i slike skikker; de kan til og med være både morsomme og interessante. Men det kan være at kristne verken har tid eller økonomiske midler til å følge alle slike skikker, og hvis de da likevel forsøker å følge dem, kan de få enda flere unødvendige byrder.

Tenk over hva som skjedde da Jesus besøkte en kvinne ved navn Marta. Istedenfor å dra full nytte av Jesu guddommelige visdom var Marta «travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand». Hun var overlesset med mange detaljer. (Lukas 10: 40) Men Jesus foreslo vennlig at hun kunne forenkle forberedelsene til måltidet, slik at hun kunne lytte til undervisningen hans. (Lukas 10: 41, 42) Dette illustrerer at god dømmekraft og rimelighet vil hjelpe deg til å oppnå en god likevekt i din kristne tjeneste. — Jakob 3: 17.

God dømmekraft kreves også når du velger venner. Ordspråkene 27: 3 advarer: «Steinen er tung, og sand veier mye, men tyngre er ergrelsen over en dåre.» Det er ikke til å unngå at dine nærmeste venner vil ha stor innvirkning på din tenkemåte. Holder du deg sammen med dem som er raske til å finne feil og kritisere andre i menigheten, kan det bli sådd frø som får mismot og negative tanker til å spire i deg. (1. Korinter 15: 33) Hvis du finner ut at dette er et problem for deg, kan noen kloke forandringer i din omgangskrets gjøre livet lettere.

Du bør vandre beskjedent med Gud

I Mika 6: 8 finner vi følgende tankevekkende ord: «[Jehova] har jo sagt deg . . . hva han krever av deg . . . at du skal . . . vandre ydmykt [beskjedent, NW] med din Gud.» Beskjedenhet kan defineres som det å være klar over sine begrensninger. De som ikke er klar over sine begrensninger, kan komme til å påta seg altfor mange oppgaver. Det har skjedd med mange modne kristne, også kristne tilsynsmenn, og har resultert i nedtrykthet, frustrasjon og tap av glede. Kenneth, en kristen eldste, innrømmet: «Jeg innså at jeg var i ferd med å gå inn i en depresjon, men jeg sa til meg selv: ’Dette skal ikke skje med meg.’ Derfor skar jeg ned på oppgavene og konsentrerte meg om det jeg klarte.»

Selv den ydmyke profeten Moses hadde problemer med å innse sine begrensninger. Derfor måtte Jetro, hans svigerfar, få Moses til å ta fornuften fangen når det gjaldt den enorme arbeidsbyrden han prøvde å bære egenhendig. «Hva er det du påtar deg for folket?» spurte Jetro. «Det er uklokt, det du gjør. Du tretter ut både deg selv og folket som er med deg. Dette er for stridt for deg; du kan ikke gjøre det alene. . . . Velg deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige . . . Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de avgjøre selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg.» Moses begynte umiddelbart å overlate noe av arbeidet sitt til andre, noe som lettet ham for en arbeidsbyrde som var blitt for tung å bære. — 2. Mosebok 18: 13—26.

Ved en annen anledning sa Moses til Jehova: «Alene greier jeg ikke å bære hele folket. Det er for tungt for meg.» Igjen var løsningen å overlate noe av ansvaret til andre. Det kan også være botemidlet hvis du føler deg overlesset av altfor mange oppgaver. — 4. Mosebok 11: 14—17.

Jehova hjelper oss med å bære byrden

Jesus sa at hans åk var skånsomt og hans byrde lett, men han sa ikke at åket ikke veide noe. Det åk som Jesus oppfordret oss til å ta på oss, er ikke et uvirksomhetens åk. Det er et åk som innebærer en fullstendig innvielse til Gud som en Jesu Kristi disippel. Det vil derfor innebære en viss byrde eller et visst press å være en sann kristen. (Matteus 16: 24—26; 19: 16—29; Lukas 13: 24) Etter hvert som forholdene i verden blir verre, vil presset øke. Vi har likevel grunn til å ha en positiv innstilling, for Jesu oppfordring innebærer at andre kunne komme inn under hans åk sammen med ham, og at han ville hjelpe dem.a Så lenge vi følger Kristi ledelse, vil vår byrde følgelig være overkommelig fordi han vil hjelpe oss.

Gud bryr seg om dem som elsker ham, og han beskytter hjertet og sinnet til alle som under bønn kaster sine byrder på ham. (Salme 55: 23; Filipperne 4: 6, 7; 1. Peter 5: 6, 7) «Lovet være [Jehova] fra dag til dag! Gud bærer oss, han er vår frelse,» sa salmisten. (Salme 68: 20) Ja, vær forsikret om at Gud daglig vil bære byrdene også for deg, såfremt du legger bort alt som tynger, og holder ut i det løp som er lagt opp for deg.

[Fotnote]

[Bilde på side 24]

Kloke eldste er villige til å overlate enkelte oppgaver til andre og til å dele på sin byrde