Et storslått tusenårsrike er nær

«Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke hadde tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket [hersket som konger, NW] sammen med Kristus i tusen år.» «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra [menneskenes] øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åpenbaringen 20: 4; 21: 4.

MED disse ordene forutsier Bibelen at en storslått tusenårsperiode er nær — millenniet eller det tusenårige styre til Jesus Kristus og den gruppen av himmelske konger som skal herske sammen med ham. Du synes kanskje at denne profetien bare er en illusjon, et selvbedrag. Ikke desto mindre har du god grunn til å betrakte dette tusenårsriket som en kommende realitet.

Et studium av Bibelen vil for det første vise deg at den har tatt for seg de forløpne seks årtusener av menneskenes historie på en måte som i bemerkelsesverdig grad har vært til å stole på. Bibelen er dessuten en profetisk bok, og mange av dens forutsigelser eller profetier er allerede blitt oppfylt i minste detalj.a Ettersom dette er tilfellet, hvorfor skulle da ikke Bibelen også være til å stole på når den forutsier at Kristi tusenårige styre er nær? Det kan imidlertid være at du lurer på hva det er Bibelen forteller om denne tidsperioden. Hva er formålet med den? Og noe som i særlig grad er av interesse for deg: Hvordan vil den berøre ditt liv?

En arv som ble forspilt

Bibelen viser at Kristi tusenårige styre er det middel han benytter for å gi sine «barn» en høyst verdifull arv. Men hvilken arv? Og hvilke «barn»? En arv kan defineres som noe som en overgir til sine etterkommere ved sin død. Da vår forfader Adam var ulydig mot Gud, mistet han både for seg selv og for alle sine etterkommere — hele den menneskelige familie — retten til evig liv i et jordisk paradis. Adam overførte derved en arv i form av synd, død og lidelser til sine etterkommere. — 1. Mosebok 3: 1—19; Romerne 5: 12.

Jesus kom til jorden som menneske for å vinne tilbake for menneskeheten den arv som Adam forspilte. Dette gjorde han ved å handle trofast overfor Jehova Gud og villig ofre sitt liv til gagn for menneskeheten. (Johannes 3: 16) Ved å leve et fullkomment, syndfritt liv vant Jesus retten til et evig, fullkomment liv i et paradis på jorden — nøyaktig det samme som Adam forspilte. Jesus gjorde imidlertid aldri bruk av denne retten, men han mistet den heller ikke da han døde og ble oppreist til liv i himmelen. Han kunne derfor anvende den som en verdifull arv som han kunne overgi til sine «barn». — Romerne 5: 18, 19.

Arvingene — Kristi «barn»

I Jesaja 9: 6 blir Jesus profetisk omtalt som «Evig Far». Han blir den gjenløste menneskehets evige far, det vil si at han kommer i en slik stilling at han kan overgi en arv til disse gjenløste eller adopterte barn. (Matteus 20: 28; se også Salme 37: 18, 29.) Dette fremgår tydelig av hans løfte: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie [arv det rike, NW] som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» Han sa også: «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.» — Matteus 5: 5; 25: 34.

For at jorden skal bli en verdig arv, må imidlertid forholdene på den bli helt annerledes, ja, fullkomne! Det må bli en verden hvor det hersker fullkommen fred og harmoni blant alle Guds skapninger. (Jesaja 11: 6—9) Ethvert spor av menneskelig ufullkommenhet må bli fjernet, døden innbefattet. (1. Korinter 15: 25, 26) Dette betyr at døde mennesker, som hører med til den gjenløste menneskehet, må bli oppreist. Det er bare på den måten de kan få anledning til å bli Kristi arvinger. — Johannes 5: 28, 29.

Kristi tusenårige styre vil derfor bli en lykkelig tid, en tid da menneskeheten gradvis blir «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» og når fram til fullkommenhet. (Romerne 8: 21) Det er interessant å merke seg at til og med verdslige kilder erkjenner at det er dette som er formålet med et tusenårsrike, et millennium. Webster’s Ninth New Collegiate Dictionary (1985-utgaven) definerer ordet «millennium» som en «tidsperiode med stor lykke eller menneskelig fullkommenhet».

Overgår Salomos styre

Dette herlige millennium kan sammenlignes med kong Salomos fredelige og fremgangsrike 40-årige styre over fortidens Israel. (1. Kongebok 4: 24, 25, 29) Da dronningen av Saba besøkte kong Salomo, sa hun: «Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og din visdom! Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom hit og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten; du er både visere og rikere enn jeg har hørt. Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne dine, som alltid får stå hos deg og lytte til din visdom!» — 1. Kongebok 10: 6—8.

Hvis den fred, velstand og visdom som kjennetegnet den jordiske kong Salomos 40-årige styre, var større, ja, over dobbelt så stor som de forventninger dronningen av Saba hadde, da vil den større, himmelske kong Salomos, Jesu Kristi, tusenårige styre uten tvil overgå alt vi kan forestille oss! Jesus sa selv at han er «mer enn Salomo». (Matteus 12: 42) Prøv å forestille deg tilstander på jorden som er preget av den største sunnhet, velstand, fred, rettferdighet og lykke som du kan tenke deg, og du vil likevel ikke kunne forestille deg mer enn en brøkdel av det som Kristi tusenårsrike skal gjennomføre.

Vil det falle sammen med det tredje årtusen?

Verdensbegivenhetene siden 1914 viser at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning». Jesus sa videre at den slekt eller generasjon som var knyttet til disse forutsagte begivenhetene, ’ikke skal forgå før alt dette skjer’. Betyr så dette at Kristi tusenårige styre vil falle sammen med det tredje årtusen? — Matteus 24: 3—21, 34, vers 3 fra NW.

Jesus advarte sine disipler mot å drive med spekulasjoner. Han sa: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.» (Apostlenes gjerninger 1: 7) Og angående den nøyaktige «dag og time» da disse begivenheter skulle finne sted, sa Jesus at det bare var hans Far, Jehova Gud, som visste det. (Matteus 24: 36) Bibelen gir derfor ikke noen støtte til noen av de stadig flere dommedagsprofeter og dommedagsbevegelser som peker på at tidspunktet for verdens ende vil være på slaget 12 nyttårsaften 1999.

De nåværende verdensbegivenheter viser imidlertid tydelig at endens tid for denne mørke og onde tingenes ordning ’snart er slutt’, og at Kristi tusenårsrike er «nær». (Romerne 13: 12) I stedet for å spekulere på hva som kan være den nøyaktige dag og time for når dette vil skje, bør du innse at det nå er på høy tid at en tar til seg kunnskap om de krav Gud stiller for at en skal få overleve. (Johannes 17: 3) På den måten kan du få kjennskap til hvordan du kan være blant dem som Jesus vil si dette til: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie [arv det rike, NW] som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Matteus 25: 34) Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å være blant dem som vil få del i de velsignelser som det kommende, storslåtte tusenårsriket skal bringe.b

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 6]

’Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt’