«Han fant en meget verdifull perle»

«Fra døperen Johannes’ dager inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger seg fram, griper det.» — MATTEUS 11: 12.

1, 2. a) Hvilken sjelden innsatsvilje beskrev Jesus i en av sine lignelser om Riket? b) Hva sa Jesus i lignelsen om den verdifulle perlen?

FINNES det noe du verdsetter så høyt at du ville gi alt du eier og har, for å kunne komme i besittelse av det? Selv om folk ofte snakker om innsatsvilje når de arbeider for å nå et mål — for å oppnå penger, berømmelse, makt eller en fremtredende stilling — er det sjelden de kommer over noe som er så ønskverdig at de er villig til å oppgi alt annet for å nå dette målet. Jesus Kristus henviste til en slik sjelden, men beundringsverdig innsatsvilje i en av sine mange tankevekkende lignelser om Guds rike.

² Denne lignelsen, eller illustrasjonen, fortalte Jesus til sine disipler en gang da han var alene sammen med dem. Den blir ofte omtalt som lignelsen om den verdifulle perlen. Det Jesus sa, var følgende: «Himlenes rike er også lik en reisende kjøpmann som lette etter fine perler. Da han fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte straks alt han hadde, og kjøpte den.» (Matteus 13: 36, 45, 46) Hva var det Jesus ville at hans tilhørere skulle lære av denne lignelsen? Og hvordan kan vi dra nytte av det Jesus sa?

Verdifulle perler

3. Hvorfor var fine perler så høyt verdsatt i gammel tid?

³ Helt siden oldtiden er perler blitt høyt verdsatt som prydgjenstander. I én kilde opplyses det at perler ifølge den romerske forfatteren Plinius den eldre «rangerte høyest blant alle verdisaker». I motsetning til gull, sølv og mange smykkesteiner blir perler dannet i noe levende. Det er en kjent sak at visse muslinger kan innkapsle fremmedlegemer — for eksempel sandkorn — i et sekret som kalles perlemor, slik at resultatet blir skinnende perler. I oldtiden ble de fineste perlene hovedsakelig hentet fra Rødehavet, Persiabukta og Indiahavet — langt vekk fra Israels land. Det var sikkert derfor Jesus snakket om «en reisende kjøpmann som lette etter fine perler». Det krevde store anstrengelser å finne virkelig verdifulle perler.

4. Hva var hovedpoenget i Jesu lignelse om den reisende kjøpmannen?

⁴ Selv om fine perler lenge har vært kostbare, er det tydeligvis ikke deres verdi målt i penger som var hovedpoenget i Jesu lignelse. I denne lignelsen sammenlignet ikke Jesus ganske enkelt Guds rike med en perle av stor verdi; han rettet oppmerksomheten mot «en reisende kjøpmann som lette etter fine perler», og mot hans måte å reagere på da han fant en slik perle. En reisende kjøpmann som handlet med perler, var i motsetning til en vanlig butikkinnehaver hva man kan kalle en ekspert på sitt område. Han hadde gjerne et skarpt blikk for kvalitet og den observasjonsevne som måtte til for å oppfatte spesielle skjønnhetstrekk og detaljer som gjorde en perle til noe utenom det vanlige. Han ville straks se om en perle var ekte, og ikke la seg lure til å forveksle perler av mindre verdi eller falske perler med god vare.

5, 6. a) Hva er det spesielt verdt å merke seg i forbindelse med kjøpmannen i Jesu lignelse? b) Hva kan lignelsen om den skjulte skatten lære oss om den reisende kjøpmannen?

⁵ Det er noe annet ved denne spesielle kjøpmannen som det er verdt å merke seg. En vanlig kjøpmann ville kanskje først undersøke perlens markedsverdi og regne ut hvor mye han ville gi for den for å kunne tjene på å selge den. Han ville kanskje også tenke over om det var mulig å få solgt en slik perle i en fart. Han ville med andre ord være interessert i det å oppnå fortjeneste på sin investering så snart som mulig, ikke i det å eie perlen. Men slik var det ikke med kjøpmannen i Jesu lignelse. Det han var interessert i, var ikke penger eller materielt utbytte. Han var faktisk villig til å ofre «alt han hadde» — kanskje alle sine personlige eiendeler og sine eiendommer — for å skaffe seg det han hadde lett etter.

⁶ De fleste kjøpmenn ville sannsynligvis mene at det mannen i Jesu lignelse gjorde, var uklokt. En smart forretningsmann ville ikke tenke på å gi seg i kast med en slik risikobetont investering. Men kjøpmannen i Jesu lignelse hadde en annen verdimålestokk. Det han helst ville oppnå, var ikke økonomisk vinning, men gleden og tilfredsstillelsen ved å eie noe av uforlignelig verdi. Noe lignende kommer tydelig til uttrykk i en parallell illustrasjon som Jesus benyttet. Han sa: «Himlenes rike er lik en skatt som var skjult i en mark, og som en mann fant og skjulte; og i sin glede går han bort og selger de ting han har, og kjøper denne marken.» (Matteus 13: 44) Ja, gleden ved å oppdage og eie skatten, var stor nok til å få mannen til å gi avkall på alt han hadde. Finnes det slike mennesker i vår tid? Og finnes det en skatt som er verdt et slikt offer?

De som verdsatte det som var meget verdifullt

7. Hvordan viste Jesus at han betraktet Riket som noe meget verdifullt?

⁷ Da Jesus fortalte sin lignelse, snakket han om «himlenes rike». Han satte selv virkelig pris på Rikets store verdi. Evangelieberetningene vitner tydelig om dette. Da Jesus var blitt døpt i år 29 , begynte han «å forkynne og si: ’Vis anger, for himlenes rike er kommet nær’». I tre og et halvt år fortalte han store menneskemengder om Riket. Han reiste over hele landet, «fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike». — Matteus 4: 17; Lukas 8: 1.

8. Hvordan viste Jesus hva Riket skal utrette?

⁸ Jesus utførte også mange mirakler rundt omkring i landet. Han helbredet syke, gav mat til dem som var sultne, demonstrerte sin makt over naturkreftene og oppreiste til og med døde. Ved å gjøre dette viste han også hva Guds rike skal utrette. (Matteus 14: 14—21; Markus 4: 37—39; Lukas 7: 11—17) Til slutt beviste han sin lojalitet overfor Gud og Riket ved å gi sitt liv og lide martyrdøden på en torturpæl. Den reisende kjøpmannen gav villig alt han hadde, for «en meget verdifull perle», og Jesus lignet denne kjøpmannen ved at han levde og døde for Riket. — Johannes 18: 37.

9. Hvordan viste Jesu første disipler at de verdsatte Riket høyt?

⁹ I tillegg til at Jesus sørget for at hans eget liv dreide seg om Riket, utvalgte han en liten gruppe disipler. Dette var også mennesker som virkelig forstod at Riket er meget verdifullt. En av dem var Andreas. Han var opprinnelig en disippel av døperen Johannes, som vitnet om at Jesus var «Guds Lam». Da Andreas og en annen av disiplene til Johannes hørte dette, søkte de straks til Jesus og ble troende. Denne andre disippelen var sannsynligvis den av sønnene til Sebedeus som også het Johannes. Dette var ikke alt. Andreas gikk straks til sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» Like etterpå forstod også Simon (som fikk navnet Kefas, eller Peter) og likeledes Filip og hans venn Natanael at Jesus var Messias. Ja, Natanael sa faktisk til Jesus: «Du er Guds Sønn, du er Israels Konge.» — Johannes 1: 35—49.

Ansporet til handling

10. Hvordan reagerte disiplene da Jesus kom og kalte dem til å bli menneskefiskere en tid etter sitt første møte med dem?

¹⁰ Den begeistringen som Andreas, Peter, Johannes og de andre følte da de oppdaget Messias, kan sammenlignes med den begeistringen den reisende kjøpmannen følte da han fant den meget verdifulle perlen. Hva gjorde disse mennene deretter? Evangelieberetningene sier ikke så mye om hva de gjorde like etter at de traff Jesus for første gang. De fleste av dem vendte tydeligvis tilbake til sine vanlige gjøremål. Mellom omkring seks måneder og et år senere fikk Jesus på nytt se Andreas, Peter, Johannes og hans bror Jakob. De drev fiskerivirksomhet og var opptatt med sitt arbeid ved Galilea-sjøen.a Da Jesus så dem, sa han: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» Hvordan reagerte de? I Matteus’ beretning sies det om Peter og Andreas: «Straks forlot de garnene og fulgte ham.» Om Jakob og Johannes står det: «Straks forlot de båten og sin far og fulgte ham.» I Lukas’ beretning står det at de «forlot alt og fulgte ham». — Matteus 4: 18—22; Lukas 5: 1—11.

11. Hva var sannsynligvis bakgrunnen for at disiplene straks reagerte positivt da Jesus kalte dem?

¹¹ Var det bare på grunn av et øyeblikks innskytelse disiplene reagerte så raskt? Neppe. Selv om de vendte tilbake til familiens fiskerivirksomhet etter sin første kontakt med Jesus, kan det ikke være tvil om at det de hadde sett og hørt ved denne anledningen, gjorde et dypt inntrykk på deres hjerte og sinn. I løpet av de månedene som hadde gått siden da, hadde de hatt god tid til å tenke over dette. Nå var tiden inne til å treffe en avgjørelse. Ville de være som den reisende kjøpmannen som var blitt så begeistret da han oppdaget den meget verdifulle perlen, at han, som Jesus sa, gikk bort og straks gjorde det han måtte for å kunne kjøpe den? Ja. Det de hadde sett og hørt, hadde virket på deres hjerte. De forstod at tiden var inne til å gå til handling. Derfor forlot de straks alt, slik det framgår av beretningen, og fulgte Jesus.

12, 13. a) Hvordan reagerte mange på det Jesus sa? b) Hva sa Jesus om sine trofaste disipler, og hva innebærer hans ord?

¹² Disse trofaste mennene skilte seg sterkt ut fra enkelte andre som blir nevnt senere i evangelieberetningene. Det var mange som ble helbredet eller fikk mat av Jesus, men som bare fortsatte som før. (Lukas 17: 17, 18; Johannes 6: 26) Noen trakk seg unna da Jesus oppfordret dem til å bli hans etterfølgere. (Lukas 9: 59—62) Det var noe helt annet med de trofaste, som Jesus senere sa følgende om: «Fra døperen Johannes’ dager inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger seg fram, griper det.» — Matteus 11: 12.

¹³ Hva ligger det i uttrykket «trenge seg fram»? Om det greske verbet som er oversatt slik, sies det i en ordbok: «Verbet inneholder tanken om kraftige anstrengelser.» (Vines Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Bibelkommentatoren Heinrich Meyer sier om det samme verset: «På denne måten beskrives billedlig den ivrige, altovervinnende higen og streben etter det kommende messianske rike . . . Så ivrig og energisk (ikke lenger rolig og avventende) interesserer man seg for riket.» I likhet med den reisende kjøpmannen forstod disse få menneskene fort hva som var av virkelig verdi, og de forlot villig alt de hadde, for Rikets skyld. — Matteus 19: 27, 28; Filipperne 3: 8.

Andre som søkte Riket

14. Hvordan forberedte Jesus sine apostler til arbeidet med å forkynne om Riket, og hva førte det til?

¹⁴ Etter hvert som Jesus fortsatte sin tjeneste, hjalp han dem som han underviste, til å ’trenge seg fram’ mot Riket. Først valgte han ut tolv blant sine disipler og kalte dem sine apostler, eller utsendinger. Han gav dem nøyaktige retningslinjer for hvordan de skulle utføre sin tjeneste, og han advarte dem om de utfordringer og vanskeligheter de ville komme til å møte. (Matteus 10: 1—42; Lukas 6: 12—16) I omkring to år fulgte de så med Jesus da han drog rundt i hele landet og forkynte, og de stod i et nært forhold til ham. De hørte hva han sa, var vitne til hans mektige gjerninger og merket seg hans eksempel. (Matteus 13: 16, 17) Alt dette må sikkert ha virket sterkt på dem, slik at de var nidkjære og helhjertete i sin virksomhet for Riket, akkurat som den reisende kjøpmannen var nidkjær og helhjertet.

15. Hva sa Jesus om den virkelige grunnen til at hans disipler kunne glede seg?

¹⁵ Etter at Jesus hadde sendt ut de tolv apostlene, utpekte han «sytti andre og sendte dem ut i forveien for seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle komme til». Han fortalte dem også om de prøvelsene og vanskelighetene de kunne vente seg, og sa at de skulle si til folk: «Guds rike er kommet nær til dere.» (Lukas 10: 1—12) Da de 70 kom tilbake, var de fylt av glede, og de sa til Jesus: «Herre, til og med demonene blir oss underlagt når vi bruker ditt navn.» De ble kanskje overrasket da Jesus åpenbarte at de hadde en enda større glede i vente på grunn av sin nidkjærhet for Riket. Han sa: «Gled dere ikke over dette, at åndene blir dere underlagt, men gled dere over at deres navn er blitt innskrevet i himlene.» — Lukas 10: 17, 20.

16, 17. a) Hva sa Jesus til sine trofaste apostler den siste kvelden han var sammen med dem? b) Hvilken glede og forvissning fikk apostlene ved det Jesus sa?

¹⁶ Den siste kvelden Jesus var sammen med apostlene, den 14. nisan i år 33 , innstiftet han den høytiden som kom til å bli kalt Herrens aftensmåltid, og han befalte dem å feire minnet om denne begivenheten. I kveldens løp sa han til de elleve som fremdeles var hos ham: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» — Lukas 22: 19, 20, 28—30.

¹⁷ Apostlenes hjerte må ha blitt fylt av glede og tilfredshet da de hørte disse ordene fra Jesu munn. De ble tilbudt den største ære og det største privilegium som noe menneske kunne få. (Matteus 7: 13, 14; 1. Peter 2: 9) For å kunne følge Jesus og søke Riket hadde de i likhet med den reisende kjøpmannen gitt avkall på mye. Nå fikk de en forsikring om at de ofrene de hadde brakt inntil da, ikke hadde vært forgjeves.

18. Hvem foruten de elleve apostlene skulle også til slutt få gagn av Riket?

¹⁸ De apostlene som var sammen med Jesus denne kvelden, var ikke de eneste som skulle ha gagn av Riket. Det var Jehovas vilje at i alt 144 000 skulle bli tatt med i pakten om Riket som Jesu Kristi medregenter i det herlige himmelske rike. I tillegg til dem fikk apostelen Johannes i et syn se «en stor skare, som ingen kunne telle, . . . som stod foran tronen og foran Lammet», og han hørte dem si: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.» Disse menneskene er Rikets jordiske undersåtter.b — Åpenbaringen 7: 9, 10; 14: 1, 4.

19, 20. a) Hvilken mulighet står åpen for mennesker av alle nasjoner? b) Hvilket spørsmål blir behandlet i den neste artikkelen?

¹⁹ Like før Jesus steg opp til himmelen, gav han sine trofaste etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 19, 20) Mennesker av alle nasjoner skulle altså komme til å bli Jesu Kristi disipler. Også de ville vie sitt hjerte til Riket — akkurat som den reisende kjøpmannen viet sitt hjerte til den fine perlen — og de ville komme til å få enten en himmelsk eller en jordisk belønning.

²⁰ Det framgår av det Jesus sa, at arbeidet med å gjøre disipler skulle fortsette helt fram til «avslutningen på tingenes ordning». Finnes det da i vår tid fremdeles mennesker som kan sammenlignes med den reisende kjøpmannen, mennesker som er villig til å gi alt de har, i sitt arbeid for Guds rike? Dette spørsmålet blir behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Hvordan man kan finne «en meget verdifull perle» i vår tid

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd.» — MATTEUS 24: 14.

1, 2. a) Hvordan så jødene på Guds rike da Jesus var på jorden? b) Hva gjorde Jesus for å gi folk en rett forståelse av Riket, og hva førte det til?

GUDS rike var et tema som var omfattet med stor interesse blant jødene da Jesus kom til jorden. (Matteus 3: 1, 2; 4: 23—25; Johannes 1: 49) Til å begynne med forstod likevel ikke de fleste av dem fullt ut hvor omfattende Rikets herredømme skulle være, og hvordan det skulle utøve sin makt. De forstod heller ikke at det skulle være en himmelsk regjering. (Johannes 3: 1—5) Noen av dem som ble Jesu disipler, forstod heller ikke fullt ut hva Guds rike er, eller hva de måtte gjøre for å få den velsignelse å bli Kristi medregenter. — Matteus 20: 20—22; Lukas 19: 11; Apostlenes gjerninger 1: 6.

² I tidens løp underviste Jesus tålmodig sine disipler. Han lærte dem blant annet lignelsen om den meget verdifulle perlen, som ble behandlet i den forrige artikkelen, og han pekte på hvor viktig det var at de anstrengte seg i sin søken etter det himmelske riket. (Matteus 6: 33; 13: 45, 46; Lukas 13: 23, 24) Dette må ha virket sterkt på deres hjerte, for de ble snart utrettelige og modige forkynnere av det gode budskap om Riket helt til de fjerneste deler av jorden, noe boken Apostlenes gjerninger inneholder utførlige vitnesbyrd om. — Apostlenes gjerninger 1: 8; Kolosserne 1: 23.

3. Hva sa Jesus om Riket med tanke på vår tid?

³ Hvordan forholder det seg så i vår tid? Millioner av mennesker blir gjort kjent med de velsignelser som er knyttet til et jordisk paradis under Rikets styre. Da Jesus framsatte sin viktige profeti om «avslutningen på tingenes ordning», sa han uttrykkelig: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 3, 14; Markus 13: 10) Han forklarte også at denne veldige oppgaven skal bli utført trass i store hindringer og utfordringer, ja til og med forfølgelse. Han kom videre med denne forsikringen: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 9—13) Alt dette viser at det er nødvendig med den slags selvoppofrelse og innsatsvilje som kjennetegnet den reisende kjøpmannen i Jesu lignelse. Finnes det mennesker i vår tid som viser en slik tro og nidkjærhet i sin virksomhet for Riket?

Gleden ved å oppdage sannheten

4. Hvilken virkning har sannheten om Riket på mennesker i vår tid?

⁴ Kjøpmannen i Jesu lignelse ble henrykt da han forstod at han hadde funnet «en meget verdifull perle». Hans store glede fikk ham til å gjøre sitt ytterste for å sikre seg perlen. (Hebreerne 12: 1) I vår tid er det slik at sannheten om Gud og hans rike på lignende måte virker tiltrekkende og motiverende på mange mennesker. Dette kan minne om noe bror A.H. Macmillan gir uttrykk for i sin bok Faith on the March, hvor han forteller om sin egen søken etter Gud og etter å finne kunnskap om hans hensikt med menneskene. Han sier: «Det jeg har funnet, er noe tusenvis av mennesker fremdeles finner hvert eneste år. Og de er mennesker akkurat som du og jeg, for de kommer fra alle nasjonaliteter og raser og alle slags levekår og alle aldersgrupper. Sannheten er ikke partisk. Den virker tiltrekkende på alle slags mennesker.»

5. Hvilke gode resultater blir det vist til i rapporten for tjenesteåret 2004?

⁵ Dette stemmer, for år etter år blir hundretusener av oppriktige mennesker ansporet av det gode budskap om Guds rike til å innvie sitt liv til Jehova og til å gjøre hans vilje. Tjenesteåret 2004 (fra og med september 2003 til og med august 2004) var ikke noe unntak. I løpet av disse 12 månedene var det 262 416 mennesker som ble døpt i vann som en offentlig tilkjennegivelse av sin innvielse til Jehova. De som ble døpt, kom fra 235 land, hvor Jehovas vitner leder 6 085 387 hjemmebibelstudier hver uke for å hjelpe folk av alle samfunnslag og fra mange nasjoner, stammer og tungemål til å tilegne seg den livgivende sannheten fra Guds Ord. — Åpenbaringen 7: 9.

6. Hva ligger bak den jevne framgangen som har funnet sted i årenes løp?

⁶ Hva er det som har gjort alt dette mulig? Det er ingen tvil om at Jehova drar mennesker til seg som er rett innstilt. (Johannes 6: 65; Apostlenes gjerninger 13: 48) Men man skal heller ikke undervurdere det utrettelige arbeid som blir utført av dem som uselvisk gir av seg selv i tjenesten for Riket. Da bror Macmillan var 79 år gammel, skrev han: «Fra den tid da jeg fikk mine første glimt av de løfter som gjelder den syke og døende menneskehet, har mitt håp med hensyn til det som er åpenbart i Bibelen, aldri bleknet. Jeg bestemte meg straks for å finne ut mer om hva Bibelen lærer, slik at jeg kunne bli i stand til å hjelpe andre som i likhet med meg selv søker kunnskap om Den Allmektige Gud, Jehova, og hans gode hensikter i forbindelse med menneskene.»

7. Hvilket eksempel vitner om den glede og iver som preger mange som finner Bibelens sannhet?

⁷ En slik iver kommer også til uttrykk blant Jehovas tjenere i dag. Tenk for eksempel på Daniela fra Wien. Hun sier: «Siden jeg var barn, har Gud vært min aller beste venn. Jeg har alltid hatt et ønske om å kjenne hans navn, for jeg syntes ’Gud’ lød for upersonlig. Men jeg lærte det ikke å kjenne før jeg var 17 år gammel, da jeg fikk besøk av Jehovas vitner. De forklarte meg alt jeg ønsket å vite om Gud. Jeg hadde endelig funnet sannheten, og det var stort. Jeg var så begeistret at jeg begynte å forkynne for alle og enhver.» Hennes begeistrede virksomhet førte snart til at hennes skolekamerater gjorde narr av henne. Hun sier videre: «For meg var dette som å oppleve en oppfyllelse av bibelske profetier, for jeg hadde lært at Jesus sa at hans etterfølgere skulle bli hatet og forfulgt for hans navns skyld. Jeg var både glad og overveldet.» Daniela innviet snart sitt liv til Jehova og ble døpt, og hun satte seg som mål å bli misjonær. Etter at hun ble gift, begynte hun og hennes mann, Helmut, å forkynne blant afrikanere, filippinere, indere og kinesere i Wien. Daniela og Helmut tjener nå som misjonærer i Sørvest-Afrika.

De gir ikke opp

8. Hvordan har mange på en velsignelsesrik måte vist sin kjærlighet til Gud og sin lojalitet overfor hans rike?

⁸ Ja, misjonærtjenesten er én av de former for tjeneste Jehovas folk i vår tid kan utføre for å vise sin kjærlighet til Gud og sin lojalitet overfor hans rike. De som går inn for denne tjenesten, er i likhet med kjøpmannen i Jesu lignelse villig til å reise til fjerne steder for Rikets skyld. Disse misjonærene reiser naturligvis ikke ut for å finne det gode budskap om Riket, men de bringer dette budskapet ut til folk som bor spredt omkring på jorden, og underviser dem og hjelper dem til å bli Jesu Kristi disipler. (Matteus 28: 19, 20) I mange land må de tåle uvanlige påkjenninger — men de blir rikt belønnet for sin utholdenhet.

9, 10. Hva slags gode opplevelser kan misjonærene ha på fjerne steder, for eksempel i Den sentralafrikanske republikk?

⁹ Tenk på et eksempel fra Den sentralafrikanske republikk, hvor det i fjor var 16 184 til stede ved høytiden til minne om Kristi død — omkring sju ganger så mange som det samlede antall Rikets forkynnere der i landet. I mange deler av dette landet finnes det ikke elektrisk strøm, og folk utfører derfor vanligvis sine daglige gjøremål utendørs i skyggen av et tre. Det faller derfor helt naturlig at misjonærene også utfører sitt arbeid under de samme forhold — at de leder bibelstudier utendørs under skyggefulle trær. Dette er greit fordi det er både lysere og kjøligere ute, og det har også en annen fordel. Folk her er gjerne glad i Bibelen, og på disse kanter er det like vanlig å drøfte bibelske emner som det er å snakke om sport eller om været i andre kulturer. Det hender ofte at folk som kommer forbi, legger merke til det som foregår, og ganske enkelt blir med på studiet.

¹⁰ En gang da en misjonær ledet et bibelstudium utendørs, kom en ung mann som bodde på den andre siden av veien, og sa at han ikke hadde fått besøk. Han sa at misjonæren måtte komme bort og studere Bibelen sammen med ham også. Misjonæren oppfylte naturligvis hans ønske med glede, og den unge mannen gjør raske framskritt. I dette landet hender det ofte at politiet stanser Jehovas vitner når de er ute og kjører — ikke for å stevne dem for retten eller bøtelegge dem, men for å be om de siste numrene av Vakttårnet og Våkn opp! eller takke for en artikkel de har satt særlig pris på.

11. Hva mener noen som har vært misjonærer i mange år, om sin tjeneste, selv om de har hatt sine vanskeligheter?

¹¹ Mange av dem som begynte som misjonærer for 40 eller 50 år siden, tjener fremdeles trofast på misjonsmarken. Ved sin tro og utholdenhet er de gode eksempler for oss alle. Ett ektepar har i løpet av de siste 42 årene tjent sammen som misjonærer i tre forskjellige land. Mannen sier: «Det har vært visse vanskeligheter. Vi kjempet for eksempel med malaria i 35 år. Vi har likevel aldri angret på at vi bestemte oss for å bli misjonærer.» Hans kone tilføyer: «Det har alltid vært så mye å være takknemlig for. Tjenesten ute på feltet er så glederik, og det er lett å starte bibelstudier. Når du ser at de interesserte kommer på møtene og blir kjent med hverandre, er det som et familieselskap hver gang.»

De ’betrakter alt som tap’

12. Hvordan kommer sann verdsettelse av Rikets store verdi til uttrykk?

¹² Da den reisende kjøpmannen fant en meget verdifull perle, «gikk han bort og solgte straks alt han hadde, og kjøpte den». (Matteus 13: 46) En slik villighet til å gi avkall på noe som kan bli oppfattet som verdifullt, kjennetegner dem som virkelig verdsetter Riket høyt. Apostelen Paulus, som så fram til å få oppleve Rikets herlighet sammen med Jesus, har sagt: «For den saks skyld betrakter jeg virkelig også alt som tap på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har. På grunn av ham har jeg lidd tap på alt, og jeg betrakter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus.» — Filipperne 3: 8.

13. Hvordan viste en mann i Tsjekkia sin kjærlighet til Riket?

¹³ Også i vår tid er det mange som er villig til å foreta store forandringer i sitt liv for å oppnå Rikets velsignelser. For å nevne et eksempel: I oktober 2003 fikk den 60 år gamle rektoren ved en skole i Tsjekkia tak i boken Kunnskap som fører til evig liv, som er et hjelpemiddel til bibelstudium. Da han hadde lest den, tok han straks kontakt med Jehovas vitner på sitt hjemsted for å få hjelp til å studere Bibelen. Han gjorde fine framskritt i åndelig henseende og begynte snart å overvære alle møtene. Denne mannen hadde planer om å stille til valg for å bli borgermester, og han tok også sikte på å bli senator. Hva gjorde han med dette? Han valgte å satse på et annet løp — løpet for livet — som en Rikets forkynner. Han sa: «Jeg fikk anledning til å levere mye bibelsk litteratur til mine elever.» Ved et stevne i juli 2004 ble han døpt i vann som symbol på sin innvielse til Jehova.

14. a) Hva har det gode budskap om Riket ansporet millioner av mennesker til å gjøre? b) Hvilke spørsmål til ettertanke bør hver enkelt av oss stille seg selv?

¹⁴ Millioner av andre mennesker rundt omkring i verden har reagert på det gode budskap om Riket på en lignende måte. De har kommet ut av den onde verden, lagt av sin gamle personlighet, forlatt tidligere omgangsfeller og gitt avkall på sine verdslige mål. (Johannes 15: 19; Efeserne 4: 22—24; Jakob 4: 4; 1. Johannes 2: 15—17) Hvorfor har de gjort alt dette? Fordi de verdsetter Guds rikes velsignelser høyere enn alt det den nåværende tingenes ordning har å tilby. Stemmer dette med ditt syn på det gode budskap om Riket? Motiverer det deg til å foreta de nødvendige forandringer for å kunne bringe din livsstil, dine verdinormer og dine mål i livet i harmoni med Jehovas krav? Slike forandringer vil føre til store velsignelser for deg både nå og i framtiden.

Innhøstningsarbeidet snart fullført

15. Hva skulle Guds folk gjøre i de siste dager ifølge profetiske utsagn?

¹⁵ Salmisten skrev: «Ditt folk skal møte villig fram på din militære styrkes dag.» De som har møtt villig fram, er både det «unge mannskap» som er kommet «som duggdråper», og «en stor hær» med kvinner «som kunngjør det gode budskap». (Salme 68: 11; 110: 3) Hva er resultatet blitt av den flid og selvoppofrelse som Jehovas folk — menn og kvinner, unge og gamle — har utvist nå i de siste dager?

16. Nevn et eksempel som viser hvordan Guds tjenere gjør seg spesielle anstrengelser for å hjelpe andre til å lære om Riket.

¹⁶ En pioner (heltidsforkynner) i India tenkte mye på hvordan de over to millioner døve der i landet skulle kunne bli hjulpet til å lære om Riket. (Jesaja 35: 5) Hun bestemte seg for å melde seg på et tegnspråkkurs i Bangalore. Der fikk hun anledning til å gi håpet om Riket videre til mange døve, og det ble dannet flere bibelstudiegrupper. I løpet av noen uker begynte ti—tolv eller flere å komme på møtene i Rikets sal. Senere traff denne pioneren en ung døv mann fra Calcutta i et bryllup. Han hadde mange spørsmål og viste stor interesse for å lære mer om Jehova. Dette bød imidlertid på et problem. Den unge mannen skulle nemlig tilbake til Calcutta, over 1500 kilometer unna, for å begynne på en høyskole, og det var ingen Jehovas vitner der som kunne tegnspråk. Med store anstrengelser klarte han å overtale sin far til å la ham gå på skole i Bangalore i stedet, slik at han kunne fortsette å studere Bibelen. Han gjorde fine framskritt åndelig sett, og etter et års tid innviet han sitt liv til Jehova. Han begynte så selv å lede bibelstudier med en rekke døve, deriblant en barndomsvenn. Avdelingskontoret i India arrangerer nå kurser i tegnspråk for flere pionerer, slik at de kan hjelpe til på dette feltet.

17. Fortell hva som gjør særlig inntrykk på deg i rapporten for tjenesteåret 2004. (Se sidene 19 til 22.)

¹⁷ På sidene 19 til 22 i dette bladet finner du verdensrapporten over Jehovas vitners forkynnelsesvirksomhet i tjenesteåret 2004. Ta deg litt tid til å granske den, og du vil selv kunne se at Jehovas folk rundt omkring på jorden er sterkt opptatt av å søke «en meget verdifull perle» i vår tid.

«Fortsett da å søke først riket»

18. Hva sa Jesus ikke noe om i lignelsen om den reisende kjøpmannen, og hvorfor ikke?

¹⁸ Hvis vi igjen går tilbake til Jesu lignelse om den reisende kjøpmannen, kan vi merke oss at Jesus ikke sa noe om hva kjøpmannen skulle leve av etter at han hadde solgt alt han hadde. Det kunne kanskje være rimelig å spørre: «Hvordan skulle kjøpmannen skaffe seg mat, klær og tak over hodet når han ikke hadde noe å falle tilbake på? Hvilken nytte kunne han ha av den verdifulle perlen?» Disse spørsmålene ville være rimelige sett fra et kjødelig synspunkt, men sa ikke Jesus inntrengende til sine disipler: «Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg»? (Matteus 6: 31—33) Poenget i lignelsen er at det er nødvendig å vise Gud helhjertet hengivenhet og arbeide med nidkjærhet for Riket. Kan vi lære noe av dette?

19. Hva er det vi først og fremst kan lære av Jesu lignelse om den verdifulle perlen?

¹⁹ Enten vi nettopp er blitt kjent med det gode budskap eller har arbeidet for Riket og fortalt andre om dets velsignelser i flere tiår, må vi fortsette å la Riket stå i sentrum for vår interesse og oppmerksomhet. Vi lever i en vanskelig tid, men vi har gode grunner for å tro at det vi jager etter, er noe virkelig og uforlignelig — akkurat som den perlen som kjøpmannen fant. I verdensbegivenhetene og i oppfylte bibelske profetier har vi overbevisende vitnesbyrd om at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3) La oss etterligne den reisende kjøpmannen ved å vise helhjertet nidkjærhet for Guds rike og glede oss over det privilegium å forkynne det gode budskap. — Salme 9: 1, 2.