ARETAS

(Arẹtas) [dydig; fortreffelig].

Den siste av flere arabiske konger med dette navnet kontrollerte Damaskus på den tiden da byens stattholder sluttet seg til en jødisk sammensvergelse som hadde som formål å rydde Paulus av veien. Apostelen Paulus unnslapp i en flettet kurv som ble firt ned fra et vindu i bymuren. – Apg 9: 23–25; 2Kt 11: 32, 33.

Aretas hadde giftet bort sin datter til Herodes Antipas (se HERODES nr. 2), som imidlertid skilte seg fra henne for å gifte seg med Herodias; det var dette utuktige forholdet døperen Johannes fordømte. (Mt 14: 3, 4) Etter å ha blitt ytterligere forarget på grunn av grensestridigheter rettet Aretas et militært angrep mot Antipas og beseiret ham fullstendig. Keiser Tiberius gav så ordre til stattholderen i Syria, Vitellius, om at Aretas skulle tas, død eller levende. Vitellius, som ikke var noen god venn av Antipas, mobiliserte sine styrker, men Tiberius døde i år 37, og felttoget mot Aretas ble avblåst. Tiberius’ etterfølger, Caligula, snudde opp ned på sin forgjengers utenrikspolitikk. Han innsatte Herodes Agrippa I i Antipas’ sted og lot Aretas styre i Damaskus. Det er funnet en mynt fra Damaskus med Aretas’ innskrift, og den dateres til denne perioden.