De unge spør . . .

Hvordan kan jeg leve videre etter mors og fars separasjon?

«Etter at foreldrene mine var blitt separert, måtte vi flytte. Vi hadde ikke bil mer, så mamma måtte ta bussen for å komme seg rundt og for å ta oss med til en som kunne passe oss. Vi kunne se forandringer i huset også. Pappa skulle betale barnebidrag, men ofte gjorde han det ikke, og mamma måtte skaffe pengene selv. Det endte med at han ikke betalte i det hele tatt.» — Anne.

ETTER 14 år er foreldrene til Annea fortsatt separert, men ikke skilt. Hvis du har gjennomgått den vonde opplevelse å se foreldrene dine gå fra hverandre, skjønner du nok godt hvordan hun føler det. Hvis det har gått uker, måneder eller år siden det skjedde i din familie, har kanskje det første sjokket gitt seg. Men noen ganger lurer du kanskje på hvordan du skal klare å fortsette å leve på denne måten. Hvis foreldrene dine fortsatt ikke er skilt og heller ikke er blitt gjenforent, kaster usikkerheten fremdeles sin dystre skygge over tilværelsen din.

Kanskje du også er ensom. Etter at foreldrene til Bjørn var blitt separert, skaffet moren seg to jobber og gikk på skole for å lære seg et yrke. Bjørn savnet henne voldsomt. Han forteller: «En kveld snek jeg meg inn i bilen for å bli med henne på arbeid. Men da jeg først kom dit, var jeg bare i veien. Noen måtte kjøre meg hjem.» Mange barn som har foreldre som er separert, synes at bruddet har kostet dem begge foreldrene, ikke bare den ene. Som en annen ungdom, Morten, sier: «Vi mistet pappa på grunn av en annen kvinne, og så mistet vi mamma på grunn av jobbene hennes.»

Ensomhet, usikkerhet, en ny økonomisk situasjon. Hvis foreldrene dine er separert, trenger du å mestre slike problemer. Hva kan du gjøre?

Konsentrer deg om de riktige tingene

Som så ofte ellers begynner denne kampen i ditt eget sinn og hjerte. Kanskje du har en tendens til å tenke mye på separasjonen, bekymre deg sterkt over den og til og med komme inn i en ond sirkel hvor du synes synd på deg selv, og som det er vanskelig å komme ut av. Du kan imidlertid gjøre noe for å hindre at du blir altfor bekymret.

I en tidligere artikkel i denne serien sammenlignet vi det å leve videre etter foreldrenes separasjon med det å komme seg igjennom en storm.b Det er interessant å merke seg at Bibelen forteller om en gang apostelen Peter kom ut for et bokstavelig uvær på sjøen. Da uværet var på det verste, fikk han se Jesus Kristus gå på vannet uten at det skjedde ham noe! Jesus oppfordret Peter til å gå bort til ham på vannet. Men Peter kom ikke langt før han begynte å synke. Hvorfor ikke?

Matteus 14: 30 sier: «Men da han [Peter] merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke.» Det Peter trengte, var tro, ikke frykt. Men da han konsentrerte seg om vinden og de skummende, voldsomme bølgene, ble han redd. Han konsentrerte seg ikke lenger om Jesus, han som kunne hindre ham i å synke. Slik kan det gå med deg også. Jo mer du tenker på problemene dine, jo verre synes du de blir, og du blir mer engstelig. Tenk heller på løsninger.

Margrete, som har foreldre som er separert, sier det på denne måten: «Tenk ikke for mye på hvordan situasjonen er akkurat i øyeblikket. Du kan ikke forandre den likevel.» Rune er av samme oppfatning: «Når du tenker negativt, er det som om du havner i en myr. Du tenker på det samme om og om igjen og er som en bil som har kjørt seg fast i gjørmen.» Hvordan kan du komme deg ut av den?

Nærm deg andre

Margrete sier: «Snakk ut med en som er erfaren og moden åndelig sett, en som kan hjelpe deg til å se tingene klart.» En slik venn kan hjelpe deg til å få tankene over i mer positive baner. Som Ordspråkene 17: 17 sier: «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød.» Når du strir med dine foreldres separasjon og spesielt med den ensomhet den medfører, trenger du sannsynligvis å nærme deg dine venner og være mer avhengig av dem enn noen gang tidligere.

Men ikke alle venner vil kunne hjelpe deg gjennom dette. Noen av dem vil bare gi deg flere problemer. Morten forteller: «Etter at foreldrene mine gikk fra hverandre, var jeg så knyttet til vennene mine at det nesten var unaturlig. Vi hadde det morsomt sammen, men for det meste kom vi opp i vanskeligheter sammen — vi kom for eksempel borti narkotika og havnet i slåsskamper. En stund trodde jeg at jeg mistet alt hvis jeg mistet vennene mine. Det var en illusjon. Det fant jeg ut senere, for de var egentlig ikke lojale. De vendte seg mot meg. En av dem lot til og med som om han var meg da politiet tok ham på fersk gjerning mens han gjorde hærverk på skolen.»

Nei, det er ikke alle venner som er sanne venner. Som Ordspråkene 18: 24 sier: «Det kan gå galt med en mann som har venner, men det fins venner mer trofaste enn en bror.» Heldigvis fant Morten senere den rette slags venner. Han husker spesielt én av dem: «Han var som en storebror for meg. Han studerte Bibelen med meg, og han gjorde også andre ting sammen med meg. Han tok meg også med på jobben. Og han fikk meg aldri til å føle at det var et ork for ham. Jeg vet at dette fikk betydning for livet mitt. Hvis jeg ikke hadde truffet ham, vet jeg ikke hva det hadde blitt av meg.»

Hvor kan du finne en slik venn? Jesus lovte at den kristne menighet skulle kunne gi en mange ’brødre, søstre, mødre og barn’ hvis en ikke hadde noen. (Markus 10: 30) Morten fant venner på Jehovas vitners møter.

Det gjorde Tom også. Han forteller: «En bror i menigheten tok imot meg som om jeg var hans eldste sønn. Og en søster ble som en bestemor for oss. Menigheten var hele tiden glad i oss, og det er forbausende hvor mye det betyr for en.» Tom sier derfor: «Hvis du ikke har noen far, så finn en i menigheten. I mellomtiden bør du bevare de familiebåndene du fortsatt har. Vær nær knyttet til dem du har.» Både brødre, søstre, besteforeldre og andre slektninger kan være dine trofaste venner. — Ordspråkene 13: 20.

Men det største vennskap du noen gang kan dyrke, er vennskapet med din Skaper, Jehova. Når foreldre går fra hverandre, er løftet i Jakob 4: 8 spesielt trøstende: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.»

Følg en åndelig rutine

Det at du regelmessig går på kristne møter, vil hjelpe deg til å gjøre nettopp det — til å holde deg nær til Gud, ved at du lærer om ham. Møtene vil også hjelpe deg til å finne nye venner. (Hebreerne 10: 24, 25) Men møter og annen kristen virksomhet kan også bidra til at du får orden på livet ditt, og til at det blir en rutine i det. Det er spesielt viktig hvis separasjonen har ødelagt familiens rutiner, med den følge at dagene blir fylt med usikkerhet.

Det kan nok være at du føler en farlig trang til å gjøre opprør mot alt som bærer preg av orden og rutiner akkurat nå. Kanskje du synes at spesielt skolen er et ork. Morten husker hvordan han følte det: «Jeg sluttet å bry meg om noe som helst. Det begynte å gå dårlig på skolen, og jeg tenkte som så at ’når far og mor ikke bryr seg om å holde familien sammen, så bryr ikke jeg meg heller’. Bruddet mellom dem ble min grunn til ikke å forsøke.»

Men begå ikke den feil å bruke separasjonen som en unnskyldning for å forsømme nettopp de tingene som vil hjelpe deg mest. Boken Surviving the Breakup sier at for skilsmissebarn «var skolen nyttig nettopp fordi den sørget for orden i tilværelsen . . . Det var tydelig at mange barn ble holdt oppe av skolen på denne grunnleggende måten, uansett hvor godt eller dårlig de fungerte i klasserommet sosialt og faglig».

Skolen kan også hjelpe deg til å framelske egenskaper og erverve deg evner som kan hjelpe deg resten av livet, og som kan gjøre det lettere for deg å skaffe deg en jobb. Hvis familien har fått økonomiske problemer på grunn av separasjonen, noe som skjer i mange tilfelle, kan du sikkert se hvilken fordel det er at du forbereder deg nå på å få deg en jobb som du kan forsørge deg ved i framtiden.

Når alt kommer til alt, er ikke din framtid noe du har mistet herredømmet over. Du kan leve videre etter at foreldrene dine har gått fra hverandre. Det er du utstyrt til å klare. Skilsmisseforskere har kommet fram til at mange ungdommer kommer igjennom denne tiden uten å ta noen skade av det. Mange lærer til og med av foreldrenes feil, og deres personlighet blir på noen måter foredlet på grunn av det de opplever.c

Din framtid behøver ikke å være usikker. Du behøver ikke å bli ensom. Hvis du har den rette slags venner som du kan snakke ut med, og hvis du holder deg til en åndelig rutine og lar være å være overdrevent opptatt av problemet ditt, kan du gå en sikker framtid i møte. Den kan uten tvil bli lang og lykkelig. — Ordspråkene 3: 1, 2.

[Fotnoter]

[Bilde på side 18]

Hvis foreldrene dine har gått fra hverandre, trenger du kanskje venner mer enn før. Hvor kan du finne den rette slags venner?