‘Alle visdommens skatter’

1–3. Hva er settingen rundt den talen Jesus holder en vårdag i år 31, og hvorfor er folkemengden veldig overrasket?

DET er en vårdag i år 31. Jesus er i nærheten av Kapernaum, en travel by som ligger ved kysten i den nordvestlige delen av Galilea-sjøen. I et fjell i dette området hadde Jesus vært alene hele natten og bedt til Jehova. Når det blir morgen, sier han at disiplene skal komme til ham, og han velger ut tolv stykker blant dem, som han kaller apostler. I mellomtiden har mange mennesker fulgt etter Jesus til dette området, og de er nå samlet på en slette i fjellskråningen. De vil gjerne høre hva han har å si, og de håper at han kan gjøre dem friske fra sykdommene deres. Og Jesus gjør det de håper på. – Lukas 6:12–19.

² Han går bort til folkemengden og helbreder alle som er syke. Til slutt, når alle er friske, setter han seg ned og begynner å undervise.a Det han sier denne vårdagen, må overraske dem. De har aldri hørt noen undervise på en sånn måte. Han bruker ikke sitater fra kjente og berømte jødiske lærere i undervisningen sin. I stedet siterer han flere ganger fra De hebraiske skrifter. Han bruker enkle ord og underviser på en måte som folk kan forstå. Når han er ferdig, er folkemengden veldig overrasket. Og det er ikke så rart, for de har nettopp hørt på det klokeste mennesket som noen gang har levd! – Matteus 7:28, 29.

³ Denne talen og mye annet av det Jesus sa og gjorde, står i Bibelen. Det er bra for oss å undersøke det Bibelen sier om Jesus, for den sier at «alle visdommens ... skatter» er i ham. (Kolosserne 2:3) Visdom er evnen til å bruke kunnskap og forståelse til å løse problemer. Hvor fikk Jesus visdommen sin fra? Hvordan viste Jesus med hele livet sitt at han var vis? Og hvordan kan vi etterligne ham?

«Hvor har han fått denne visdommen fra?»

4. Hvilket spørsmål stilte folk i Nasaret, og hvorfor?

⁴ På en av forkynnelsesreisene sine besøkte Jesus den byen han hadde vokst opp i, nemlig Nasaret. Han begynte å undervise i synagogen der, og mange av dem som hørte på ham, ble veldig overrasket og spurte: «Hvor har han fått denne visdommen fra?» De kjente foreldrene og søsknene hans, og de visste at familien verken var rik eller hadde høy status. (Matteus 13:54–56; Markus 6:1–3) De visste sikkert også at denne snekkeren som var så flink til å undervise, ikke hadde studert ved noen av de rabbinske skolene. (Johannes 7:15) Så vi forstår hvorfor de stilte dette spørsmålet.

5. Hvor sa Jesus at han hadde fått visdommen sin fra?

⁵ Jesus var en fullkommen mann og tenkte på en fullkommen måte. Men det var ikke derfor han hadde så stor visdom. Senere da han underviste folk i tempelet, sa han at visdommen hans kom fra en som er mye klokere enn ham selv. Han sa: «Det jeg lærer folk, kommer ikke fra meg, men fra ham som har sendt meg». (Johannes 7:16) Så Jesu visdom kom fra Jehova, som hadde sendt ham. (Johannes 12:49) Men hvordan fikk Jesus visdom fra Jehova?

6, 7. På hvilke måter fikk Jesus visdom fra Jehova?

⁶ Det var Jehovas hellige ånd som påvirket alle tankene og følelsene til Jesus. Jesaja hadde forutsagt dette om Jesus som den lovte Messias: «Jehovas ånd skal hvile over ham – en ånd som fyller ham med visdom og forstand, gode råd og styrke, en ånd som fyller ham med kunnskap og frykt for Jehova.» (Jesaja 11:2) Fordi Jesus hadde Jehovas ånd, og fordi denne ånden ledet tankene og avgjørelsene hans, er det lett å forstå at det han sa og gjorde, reflekterte Jehovas store visdom.

⁷ Jesus fikk visdom fra Jehova på en annen måte også. Som vi så i kapittel 2, levde Jesus i himmelen sammen med Jehova i en veldig lang periode før han kom til jorden. Der ble han godt kjent med Jehovas tanker og følelser. Vi kan ikke fullt ut forstå hvor mye visdom Jesus fikk da han samarbeidet med Jehova som hans «mesterarbeider» i den perioden da Jehova skapte alt annet. Og når Bibelen snakker om Jesus før han kom til jorden, blir han faktisk beskrevet som «visdommen». (Ordspråkene 8:12, 22–31; Kolosserne 1:15, 16) Jesus brukte den visdommen han hadde fått fra Jehova mens de var sammen i himmelen, når han underviste andre.b (Johannes 8:26, 28, 38) Vi blir derfor ikke overrasket over den visdommen og forståelsen han hadde da han levde her på jorden.

8. Hvordan kan vi skaffe oss visdom?

⁸ For å følge Jesus må vi stole på at Jehova kan gi oss den visdommen vi trenger. (Ordspråkene 2:6) Men Jehova gir oss ikke visdom uten at vi gjør noe selv. Vi må be Jehova om å få visdom, og da vil han gi oss det. Han vil gi oss den visdommen vi trenger for å takle vanskeligheter og problemer. (Jakob 1:5) Det krever en innsats av oss å få denne visdommen. Vi må fortsette å lete etter den «som etter skjulte skatter». (Ordspråkene 2:1–6) Ja, vi må fortsette å studere Bibelen, for det er der vi kan lære om Jehovas visdom. Og så må vi bruke det vi lærer, i livet vårt. En av de beste måtene vi kan få en sånn visdom på, er å tenke over det Jesus sa og gjorde. Derfor skal vi nå undersøke noen eksempler på at Jesus hadde visdom, og se hvordan vi kan etterligne ham.

Det kloke Jesus sa

9. Hvorfor var det så mye visdom i det Jesus lærte andre?

⁹ Store folkemengder kom til Jesus for å høre på hva han hadde å si. (Markus 6:31–34; Lukas 5:1–3) Og det var ikke rart, for det var mye visdom i det han lærte andre. Det han sa, viste at han var godt kjent i Guds Ord, og at han forsto hvordan vi mennesker er. Det han lærte andre, er like aktuelt i dag som på den tiden. Bibelen hadde forutsagt at Jesus skulle være en «Enestående Rådgiver», så la oss se på noen av de rådene han kom med. – Jesaja 9:6.

10. Hvilke positive egenskaper oppfordrer Jesus oss til å jobbe med, og hvorfor?

¹⁰ Bergprekenen, som ble nevnt i begynnelsen av kapittelet, er den lengste sammenhengende uttalelsen vi har av Jesus. Den blir ikke avbrutt av en forteller eller av hva andre sier. I denne talen forteller ikke Jesus bare om hvordan vi skal snakke og oppføre oss. Han går mye mer i dybden. Fordi Jesus vet at tanker og følelser står bak det vi sier og gjør, oppfordrer han oss til å jobbe med oss selv og de egenskapene vi har. Han nevner for eksempel at vi må være ydmyke, barmhjertige, fredelige og elske medmenneskene våre. Han sa også at vi må lengte etter rettferdighet. (Matteus 5:5–9, 43–48) Når vi jobber med disse egenskapene, vil det føre til at vi snakker og oppfører oss på en god måte. Det gjør at vi får et godt forhold til Jehova og til dem vi har rundt oss. – Matteus 5:16.

11. Hva sa Jesus om hvor gal oppførsel begynner?

¹¹ Jesus sier ikke bare at vi må unngå å gjøre gale ting, men han advarer oss også mot de holdningene og ønskene som kan få oss til å gjøre noe galt. For eksempel sier han ikke bare at det er galt å være voldelig. Nei, han sier at vi ikke må fortsette å være sinte på noen. (Matteus 5:21, 22; 1. Johannes 3:15) Han sier ikke bare at utroskap er galt, men han advarer også mot de tankene og følelsene som kan føre til et sånt svik. Og han sier at vi ikke må se på ting som kan gi oss gale seksuelle ønsker og følelser. (Matteus 5:27–30) Jesus lærte andre å tenke over motivene sine og ikke bare handlingene sine. Han var opptatt av de holdningene og ønskene som fører til at folk gjør gale ting. – Salme 7:14.

12. Hvordan ser de som følger Jesus, på rådene hans, og hvorfor?

¹² Jesus var virkelig klok! Det er ikke rart at «folkemengden [var] svært forundret over den måten han underviste på». (Matteus 7:28) Vi som følger ham, ønsker å bruke de kloke rådene hans i livet vårt. Vi jobber hardt for å få de vakre egenskapene som han snakket om, og derfor ønsker vi for eksempel å være barmhjertige, kjærlige og fredelige. Vi jobber også hardt for å bli kvitt gale følelser og ønsker som Jesus advarte mot, for eksempel sinne og umoralske ønsker. Det vil hjelpe oss til å unngå å gjøre noe galt. – Jakob 1:14, 15.

Det kloke Jesus gjorde

13, 14. Hvordan viste Jesus at han var klok da han bestemte seg for hvordan han skulle bruke livet sitt?

¹³ Det var ikke bare det Jesus sa, som var klokt, men også det han gjorde. Alt Jesus gjorde mens han var her på jorden – de valgene han tok, hvordan han så på seg selv, og den måten han behandlet andre på – lærer oss hva det betyr å ha ekte visdom. La oss se på noen eksempler som viser at Jesus hadde «praktisk visdom og tenkeevne». – Ordspråkene 3:21.

¹⁴ En klok person tar gode valg. Jesus var klok da han bestemte seg for hvordan han skulle bruke livet sitt. Kan du forestille deg hva slags liv han kunne ha hatt? Han kunne ha bygd et flott hus, hatt en god karriere og hatt en høy status i samfunnet. Men Jesus visste at et sånt liv «er meningsløst, som å jage etter vind». (Forkynneren 4:4; 5:10) Å leve på en sånn måte er dumt, det er det motsatte av visdom. Jesus valgte å leve et enkelt liv. Han var ikke interessert i å bli rik eller skaffe seg mange ting. (Matteus 8:20) Han levde etter det han lærte, og var fokusert på én ting, nemlig å gjøre Guds vilje. (Matteus 6:22) Jesus var klok og brukte tiden og kreftene sine på det Jehova ville at han skulle gjøre, noe som er mye viktigere og gir mye mer mening enn å skaffe seg penger og ting. (Matteus 6:19–21) Han er virkelig et godt eksempel for oss.

15. Hvordan kan de som følger Jesus, være fokusert på å sette Guds rike først i livet, og hvorfor er det klokt?

¹⁵ De som følger Jesus i dag, vet at det er klokt å fokusere på å sette Guds rike først i livet. Derfor unngår de å få for mye gjeld og bruker ikke tid på ting som tar for mye tid og krefter. (1. Timoteus 6:9, 10) Mange har gjort forandringer i livet, sånn at de kan bruke mer tid i forkynnelsen og kanskje til og med bli pionerer. Det å sette Guds rike først i livet er det klokeste man kan gjøre. Det gir det beste og lykkeligste livet det er mulig å ha! – Matteus 6:33.

16, 17. (a) Hvordan viste Jesus at han var beskjeden og hadde et realistisk syn på hva han kunne klare? (b) Hvordan kan vi vise at vi er beskjedne og har et realistisk syn på oss selv?

¹⁶ Bibelen sier at en vis person også er beskjeden, noe som betyr at han eller hun er klar over sine egne begrensninger. (Ordspråkene 11:2) Jesus var beskjeden og hadde et realistisk syn på hva han kunne klare. Han visste at ikke alle som han forkynte for, kom til å begynne å følge ham. (Matteus 10:32–39) Han innså også at det var umulig for ham å forkynne for absolutt alle mennesker. Så Jesus var klok og lærte disiplene sine å forkynne, sånn at de kunne hjelpe andre til å begynne å følge ham. (Matteus 28:18–20) Han var beskjeden og skjønte at disiplene kom til å «gjøre større gjerninger» enn han hadde gjort, for de ville nå ut til flere mennesker i et større område og over lengre tid. (Johannes 14:12) Jesus var også klar over at han trengte hjelp. Han tok imot hjelp fra de englene som kom for å støtte og hjelpe ham i ødemarken, og fra den engelen som kom for å styrke ham i Getsemane hage. I det vanskeligste øyeblikket i livet sitt ropte han høyt om hjelp. – Matteus 4:11; Lukas 22:43; Hebreerne 5:7.

¹⁷ Vi må også være beskjedne og ha et realistisk syn på oss selv. Når vi forkynner og underviser andre, ønsker vi å gjøre vårt aller beste. (Lukas 13:24; Kolosserne 3:23) Samtidig må vi huske at Jehova ikke sammenligner oss med andre, og det bør heller ikke vi gjøre. (Galaterne 6:4) Når vi tenker over hvilke muligheter og evner vi har, så vil praktisk visdom hjelpe oss til å sette oss mål som vi kan klare å nå. I tillegg vil visdom hjelpe eldste og andre med ansvar i menigheten til å forstå at de også trenger hjelp og støtte av og til. Når de er beskjedne, er de takknemlige for den hjelpen og støtten de får, for de forstår at Jehova kan bruke forskjellige brødre og søstre til å styrke og oppmuntre dem. – Kolosserne 4:11.

18, 19. (a) Hva er det som viser at Jesus var rimelig og positiv når han hadde med disiplene å gjøre? (b) Hvorfor bør vi være rimelige og tålmodige med hverandre, og hvordan kan vi vise at vi er det?

¹⁸ «Visdommen ovenfra er ... rimelig», står det i Jakob 3:17. Jesus var rimelig og positiv når han hadde med disiplene å gjøre. Han var klar over feilene deres, men han så etter det gode i dem. (Johannes 1:47) Han visste at de kom til å forlate ham den natten han ble arrestert, men han tvilte ikke på at de ønsket å være lojale. (Matteus 26:31–35; Lukas 22:28–30) Peter nektet tre ganger for at han kjente Jesus. Likevel ba Jesus for Peter, og han var sikker på at troen til Peter ikke kom til å svikte. (Lukas 22:31–34) Den siste kvelden Jesus levde på jorden, ba han til Jehova for disiplene. Han fokuserte ikke på feilene deres, men på det gode de hadde gjort. Han sa: «De har holdt ditt ord.» (Johannes 17:6) Til tross for feilene deres ga han dem i oppgave å forkynne om Riket og hjelpe folk til å bli kjent med Jehova. (Matteus 28:19, 20) Jesus fikk tydelig fram at han stolte på disiplene sine, og det styrket og oppmuntret dem til å sette i gang med den oppgaven de hadde fått.

¹⁹ Vi ønsker å etterligne Jesus i den måten han behandlet andre på. Tenk på dette: Jesus var fullkommen og Guds Sønn. Likevel var han tålmodig med disiplene selv om de gjorde mange feil. Vi er ikke fullkomne, og vi gjør alle mange feil, så vi har enda større grunn til å være tålmodige med hverandre. (Filipperne 4:5) I stedet for å fokusere på brødrene og søstrenes feil må vi se etter det gode hos dem. Husk at Jehova har dratt dem til seg. (Johannes 6:44) Han ser de gode egenskapene de har, og det må vi også gjøre. Hvis vi ser etter det gode i andre, blir det lettere for oss å overse feilene deres og finne noe å rose dem for. (Ordspråkene 19:11) Når vi viser at vi stoler på brødrene og søstrene våre, hjelper vi dem til å gjøre sitt beste i tjenesten for Jehova og til å trives og være glade. – 1. Tessaloniker 5:11.

20. Hva bør vi gjøre med de skattene vi finner i evangeliene, og hvorfor?

²⁰ Det at vi kan lese om Jesus i evangeliene, er virkelig en dyrebar skatt. Hva bør vi gjøre med alt det fantastiske vi leser der? I slutten av Bergprekenen sa Jesus til dem som hørte på ham, at de ikke bare måtte høre på det han sa, men også gjøre noe. (Matteus 7:24–27) Når vi lar det Jesus sa og gjorde, påvirke det vi tenker, føler og gjør, vil vi ha det beste livet nå og få muligheten til å leve for alltid. (Matteus 7:13, 14) Dette er det beste og klokeste valget vi kan ta!