Ettersom «den tredje time» er klokken ni om morgenen, arbeider de som begynner ved den tredje, den sjette, den niende og den 11. time, henholdsvis bare i ni, seks og tre timer og i én time.

Ikke før om høsten i år 29 e.Kr. sendte «husbonden» ut Jesus Kristus for å samle dem som skulle være hans disipler. De ble dermed «de siste», de som begynte å arbeide i vingården ved den 11. time.

Utbetalingen fant ikke sted ved Jesu død, men på pinsedagen i år 33 e.Kr., da Kristus, «forvalteren», utøste den hellige ånd over sine disipler. Disse disiplene av Jesus var som «de siste», som de arbeiderne som kom ved den 11. time. Denaren representerte ikke den hellige ånds gave i seg selv. Denaren var noe disiplene skulle bruke her på jorden. Det var noe som hadde betydning for deres evige liv. Det var det privilegium å være en åndelig israelitt, salvet til å forkynne om Guds rike.

kristenhetens presteskap nå i det 20. århundre har på grunn av sine stillinger og sitt ansvar vært «de første» som er blitt leid som arbeidere i Guds symbolske vingård. De betraktet innviede forkynnere som var knyttet til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, som «de siste» som skulle få noe virkelig oppdrag i Guds tjeneste.