kristenhetens presteskap nå i det 20. århundre har på grunn av sine stillinger og sitt ansvar vært «de første» som er blitt leid som arbeidere i Guds symbolske vingård. De betraktet innviede forkynnere som var knyttet til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, som «de siste» som skulle få noe virkelig oppdrag i Guds tjeneste.

Ikke før om høsten i år 29 e.Kr. sendte «husbonden» ut Jesus Kristus for å samle dem som skulle være hans disipler. De ble dermed «de siste», de som begynte å arbeide i vingården ved den ellevte time.

Utbetalingen finner ikke sted ved Jesu død, men på pinsedagen i år 33 e.Kr., da Kristus, «forvalteren», utøser den hellige ånd over sine disipler. Disse disiplene av Jesus er som «de siste», som de arbeiderne som kom ved den ellevte time.

Ettersom «den tredje time» er klokken ni om morgenen, arbeider de som begynner ved den tredje, den sjette, den niende og den ellevte time, henholdsvis bare i ni, seks og tre timer og i én time.